Virtuell tru

Med stengde kyrkjer og avlyste gudstenester har følgd ein straum av digitalt overførte møter og sokalla ’nettmesser’. Ei bratt læringskurve for prestar og predikantar.

All ære til dei mange som har lært å meistre tekniske og regimessige utfordringar og som no når ut til nye grupper menneske fordi dei meistrar formidling på den digitale samtida sine premissar.

Somme har åtvara mot endringar i innhaldet i forkynninga gjennom dei nye formidlingsformene. Mi utfordring gjeld ei anna side: Kan tru vere virtuell? Er dette eller viser det ei gudsteneste?

Nettmesser opnar for tru og praksis som er framand for kristendom. Virtuell tru er utan fellesskap, utan kyrkje og utan sakrament. Om denne vert dyrka, endar det i ein gnostisk relasjon, ein gudsrelasjon utan Guds folk. Nettmesser er faktisk ikkje det dei kallar seg.

Denne gudslause religionen kan framtre både from og attraktiv, men saknar grunnleggjande kjenneteikn på kristendom.

Gud vart menneske for å omgå menneske i personleg fellesskap, Guds familie. Kristendom er ’familiær’. Kristendom er ikkje virtuell men reell presens. Kristus døydde verkeleg. Kristendom er verkeleg blod, sveitte og tårer. Gud krevde eit offer, ikkje eit skodespel. Difor vart Gud verkeleg menneske. Jesus var korkje ein liksom-mann eller ein liksom-gud.

Difor er kristendom handspålegging, salving, samtale, eting, drikking, vatnbad, etterfylgjing og oppstode av lekamen. Grunnlaget for alt dette kallast ’inkarnasjon’. Det set ein effektiv stoppar også for ’self-service’-messer heime med ein sakramentsforvaltar på skjermen.

Det motsette av inkarnasjon er gnostisisme. Her trivast ein virtuell Jesus og ein tilbaketrekt Gud Fader. Og vegen til frelsa går gjennom sjølvrealisering og oppdagingreiser i eige sinn og sjel.

Menneske er glade i ’kyrkja si’, og lokalkyrkjer vert produserte på både porselens- og tinnfat. Det er verdifullt. Men til slutt er tinnfat-kyrkja kombinert med nettmesse ingenting verd. Kyrkjer er bygde for realpresens, for vedkjenning og tilgjeving, for liv og død, velsigning, ny fødsel i vatn og Gudsfellesskap i brød og vin. Nettmessa kan i beste fall gjere folk til positivt innstilte tilskodarar med gode minne som turistar. Men til sjuande og sist tel berre deltakinga.

Gud deltok i menneskelivet på jorda gjennom inkarnasjonen. Vegen tilbake til Gud går ingen annan stad. Nettmesser finst eigentleg ikkje.

Gud er ikkje virtuell. Han var det ikkje, er det ikkje og kjem ikkje til å bli det. Det gjer heller ikkje kristen tru.

I fokus, Dagen mai 2020
Ottar Mikael Myrseth

Påskebudskap fra kirkeledere i Norges Kristne Råd

Selv om vi lever i håpet i Jesu Kristi oppstandelse, er det lett å kjenne på uro og tvil i disse underlige dagene. Men påsken skal feires. Her kan du lese påskebudskap fra kirkeledere i Norges Kristne Råd.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!  Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. (2. Kor. 1.3-4). 

Påskemorgen synger vi «Deg være ære, Herre over dødens makt!». Dette er både en protest- og seierssang om livet som seirer over døden. Guds kjærlighet og nåde omslutter oss, enten dagene er gode eller vonde. Selv om vi lever i håpet i Jesu Kristi oppstandelse, er det lett å kjenne på uro og tvil i disse underlige dagene. På kort tid er hverdagen snudd opp ned, og vi står overfor en global krise vi ikke aner rekkevidden av. 

Påsken skal feires

Kirkens største og viktigste høytid vil i år bli spesiell på mange måter. I en tid hvor mange kjenner på frykt og usikkerhet, minner påskens budskap oss om livskreftene som er sterkere enn døden. I kirkens historie har det knapt hendt tidligere, at menigheten ikke har kunnet samles til påskegudstjenester i kirkene. Covid19-pandemien har tvunget oss til å tenke annerledes om hva som er kirkens oppdrag og uttrykk. Men selv om kirkebygg og møtelokaler er stengt, er menigheten fortsatt virksom i sitt vitnesbyrd om Kristi kjærlighet, både i ord og handling. Dette kommer nå til uttrykk gjennom digitale møteplasser og i diakonien. Vi skal feire oppstandelsen påskemorgen og spre budskapet om nåde og frelse gjennom de muligheter som fortsatt er åpne.

Det er fantastisk å se hvordan ulike kirker har snudd seg rundt på kort tid og tilbyr virtuelle fellesskap. Andakter og gudstjenester streames, bønner og lystenning deles på internett. Den kirkelige kreativiteten er stor og kirkene framstår på nye måter. Det ønsker vi som kirkeledere å anerkjenne og takke for. Det gir opplevelse av fellesskap og trøst til svært mange i disse dager, langt utenfor våre egne rekker.

Vi trenger hverandre

Koronakrisen vil gå over, men hvordan våre fellesskap og samfunn vil se ut etterpå, avhenger av hvordan vi takler krisen. Nå gjelder det å stå sammen i solidaritet og ta vare på hverandre.

Jesus lærte oss å lete etter den siste av de hundre sauene, nå må vi sørge for at ingen blir glemt eller etterlatt i disse krisetider. Hvert enkelt menneske er elsket av Gud og har uendelig verdi, det må være vår ledetråd i veien ut av krisen.

Omsorgen for de mest sårbare må komme først: de isolerte, syke og døende og deres pårørende, de som har mistet sine kjære og de som mister sitt arbeid og livsgrunnlag. De av oss, som er heldige å være friske, i arbeid og har trygg økonomi, må dele raust med de som nå trenger hjelp.

Vi trenger hverandre i alt fra å få varer levert på døra, noen som kan dra på apoteket, noen å snakke med på telefon eller økonomisk rådgivning. Vi må være oppmerksomme på barn og ungdom som ikke har det bra og på de som trenger noen å dele bekymringer med.

Som kirkeledere vil vi anerkjenne våre myndigheters håndtering av den krevende situasjonen som er oppstått. Vi vil innstendig oppfordre alle våre medlemmer om å følge de gjeldende smittevernråd, og samtidig omslutte både myndigheter, helsearbeidere og andre som utfører livsviktige tjenester, i vår forbønn.

Kirkene er del av den store dugnaden

Omsorg for våre nærmeste er viktig. Men verken Guds kjærlighet eller koronaviruset kjenner landegrenser. Vi skal stå opp for mennesker vi ikke kjenner, men som trenger en håndsrekning nå. Som kirkeledere vil vi sterkt oppfordre til raushet og solidaritet. Vi er del av det verdensvide kirkefellesskap som driver livsviktig helsearbeid og annet diakonalt arbeid i disse dager. De trenger vår forbønn og økonomiske støtte.

Det er de mest sårbare og svakeste som nå lider mest. Vi er særlig opptatt av sårbare barn, flyktninger, hjemløse og fattige i tettpakkede slumområder i mange land. Mange har ikke et trygt hjem å søke tilflukt i for å unngå bli smittet eller smitte andre. Og det lokale sikkerhetsnettet er bortimot fraværende.

Som kirkeledere vil vi innstendig oppfordre alle som har mulighet, til å støtte raust opp om hjelpearbeid globalt, gjennom Kirkens Nødhjelp, Caritas, ADRA, misjonsorganisasjoner og andre. Men også livsviktig arbeid i Norge, gjennom for eksempel Kirkens SOS, Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, eller kirkesamfunnet eller menighetens eget diakonale arbeid.

Fra død til liv

Langfredag minner oss om at Gud er midt i lidelsen. Kirken har alltid levd i verdens smerte og kjent sykdom og død på sin egen kropp. Over hele verden er kirkens diakonale arbeid et vitnesbyrd om at vi tror på Livets Gud som gir oss kraft til å bekjempe det vonde. En av kirkens viktigste oppgaver i koronakrisen er å minne om at livskreftene vil vinne. Påskens budskap om nytt liv, er et uttrykk for at Gud ser oss, kommer til oss og viser oss sin kjærlighet.

Gledelig påske. Kristus er oppstanden!

Atle Sommerfeldt, konst. preses, biskop Den norske kirke
Øyvind Haraldseid, generalsekretær Misjonskirken Norge
Jarle Skullerud, synodeformann Den Evangelisk Lutherske Frikirke
Ingull Grefslie, tilsynsprest Metodistkirken i Norge
Bernt Eidsvig, biskop Den katolske Kirke
Øystein Gjerme, leder Pinsebevegelsen i Norge
Terje Aadne, generalsekretær Det Norske Baptistsamfunn
Per Anders Sandgren, kyrkoherde Svenska Kyrkan i Norge
William Cochrane, kommandør Frelsesarmeen
Thomas Åleskjær, pastor OKS-kirkene
Abune Heryakos, prest Den Etiopiske ortodokse kirke i Norge
Svein Flaten, pastor Guds menighet Vegårshei
Anssi Elenius, prest Den finske menigheten i Norge
Roald Nikolai Flemestad, biskop Den nordisk katolske kirke
Alexandros Loukatos, prest Den greske ortodokse kirke i Norge
Ingeborg Wørheide, forstander Den anglikanske kirke i Norge
Dragan Jovanov, prest Den serbisk ortodokse kirke i Norge
Sebastian Wilhelm, prest Den tyskspråklige menighet i Norge
Johannes Johansen, prest Den ortodokse kirke i Norge – Hellige Nikolai menighet
Victor Marley, unionsleder Syvendedags Adventistkirken
Kåre J. Smith, forstander Brunstad Christian Church
Inga Harðardóttir, sokneprest Den Islandske Menighet i Norge
Berit Hagen Agøy, styreleder Norges Kristne Råd
Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd