Vil også dere gå bort?

På den ene side: ”Vil også dere gå bort?”  På den annen side: ”Herre, hvem skal vi gå til?” Der imellom står vi i dag, mellom Hyrdens nød for fårene som løper bort og går fortapt, og bekjennelsen hos dem som vil klamre seg fast.  Spørsmålet etter de bortløpne skal plage oss.  Bekjennelsen til Herren skal styrke oss.

Vi kjenner så altfor mange av dem som trekker seg tilbake. En trenger ikke å være særlig klarsynt for å merke at kristendommen blir mindre og mindre selvfølgelig i vår tid.  Og dette stiller deg på valg.  Det utfordrer deg til bekjennelse, til å gå tydelig og klart inn for et kristent alternativ i ord og handling.

Verdsliggjøring og avkristning fører faktisk med seg et gode: at vi kristne må markere klarere hva vi står for.  Det er typisk for den kristne bekjennelse at den blir avlagt først og fremst i vanskelige tider, da kirken synes truet av frafall.

Det er i en krisesituasjon Peter kommer med sin bekjennelse i dagens tekst.  Vi har noe å lære av dette at han bekjenner, at han ikke viker unna for å ta et standpunkt.  Men vi må også lære av innholdet i hans bekjennelse.  Det er viktig at han tror.  Men det er avgjørende hva han tror.  Likesom med skjelvende hender griper han omkring en redningsplanke.  Da er alt avhengig av at den planken holder. Les resten av fr. Tom Hængsle sin preken på sexagesima-søndagen her.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s