Husholdere for Guds hemmeligheter

1. Kor. 4, 1-2

Brødre, så må da alle mennesker se på oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter. Her kreves da av husholdere at hver især blir funnet tro.

Hva vil det si å være husholdere over Guds hemmeligheter? En husholder er en som passer husstanden for sin Herre. Og Guds hemmeligheter vi si de konkrete uttrykk for Guds åpenbaring blant mennesker (eks.Ef. 5, 32). Vi mennesker hører her med ett en motsetning mellom hemmeligheter og åpenbaringer. Det som er hemmelig er skjult, det som er åpenbart er fremme i lyset. Slik tenker vi.

I relasjonen mellom Gud og mennesker er dette helt annerledes. Når Gud åpenbarer seg for oss, fremstår Han som uforståelig, for vi presenteres for noe som er ubegripelig for oss. Derfor kan vi ikke avsløre Guds hemmeligheter uten at de mister hele sin funksjon og sin kraft, for det ligger i avsløringens natur at hemmeligheten nå skal forstås, bli en del av våre strukturer og tankebaner.  Når noe uforståelig forsøkes å forstås, blir det en del av vår verden og vår virkelighet og er ikke lenger et mysterium eller en hemmelighet. Derfor kaller også Paulus oss til å være «husholdere», dvs vi skal verne og bevare og ikke utlevere, slik husholdere gjør. Derfor sier Paulus et annet sted også at «dette er et stort mysterium. Jeg tenker på forholdet mellom Kristus og Kirken»(Ef. 5). Relasjonen mellom Gud og verden, og Kristus og Kirken er uforståelig.

Videre skriver Apostelen at her «kreves da av husholdere at hver især blir funnet tro». Troen er altså den innfallsvinkel vil skal møte Guds hemmeligheter med. Vi skal tro og ta imot Guds åpenbaring. Dette er skjult for verden, men åpenbart for den troende. Dette skille mellom tro og fornuft, mellom Gud og verden, kommer tydelig frem i De gudommelige liturgier i både øst og vest. Disse liturgiske tradisjoner kan fremstå som ulike, men likevel fremstiller de det samme: I øst skjules den aller helligste del av liturgien bak ikonostasen, veggen som skiller alter-rommet fra resten av kirken. I  vest leses den helligste delen av liturgien stille av presten. I begge tilfeller brukes gjerne et  hellig språk, et «utdødd» språk, helliget gjennom generasjoner av bønn, for de fleste uforståelig og mystisk. På samme måte fremstår kirkerommet i begge tradisjoner som et reellt symbol  på virkeligheten: Kirkerommet er verden, mens alter-rommet er himmelen. Liturgien er et reelt drama som utspiller seg mellom Gud og mennesker.

Det å delta i liturgien og slik møte mysteriet er derfor den handling som mest av alt konkretiserer det å leve i tro. Den troende slipper å prestere noe, slipper å føle noe, slipper å formulere flottere bønner en naboen. Det holder å ta del i det Gud har selv åpenbaret for oss, ved å tre inn i en handling som eksisterer forut for meg som individ. En ording Gud har innstiftet for verdens liv.

Liturgien er en reell re-presentasjon av Jesu liv: I Jesu navn, i kraft av hans offer, kan vi nærme oss Gud med våre bønner. Når vi ser presten løfte det innvigde brødet og den innvigde vinen opp i messen, er det Kristus som løfter seg selv frem for Faderen i himmelen. Vårt alter her, er på dette tidspunkt ett med det himmelske alter. Når Kristus sier «gjør dette til minne om meg», mener han derfor; ta imot meg, la meg leve i deg og du i meg, og gjør dette som jeg viser dere selv om det er ubegripelig. Det å være husholder er å verne og bevare hemmelighetene i sitt hjerte som Guds mor selv: «Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte» (Luk. 2,19).

Ignatius av Antiokia sier i sitt brev til Efeserne (19) at Guds hemmeligheter som roper høyt og blir satt iverk i Guds stillhet. Guds hemmeligheter roper høyt til de troende, selv når de er hemmeligheter. De roper høyt fordi de bærer på en dobbelthet, de er i verden, men ikke av verden (se Joh. 15), gjennom at Kirken feirer disse hemmeligheter i sine liturgier. Gud åpenbarer seg i stillheten, og gjennom liturgiens stillhet bruker Gud det jordiske for å gi oss det himmelske. I julen feirer vi at Gud selv har åpenbart oss sine hemmeligheter i sin Sønn, han som er sann Gud og sant menneske.

Advertisements

5 responses to “Husholdere for Guds hemmeligheter

  1. Pløyer meg for tiden gjennom en liten bok, «Kirken og reformasjonen» av en viss Dr. K. Krohg Tonning som konverterte til Den katolske kirke rundt 1900. Det er vel sannsynlig at noen av dere kjenner ham, men han skriver meget grundig om de teologiske kamper han kjempet for å komme fram til den hellige, katolske tro.
    Den har gotiske typer, snirklete dansk-norsk og tunge setninger, men verdt et dypdykk.
    Den ligger på Nasjonalbiblioteket med denne linken:

    http://www.nb.no/nbsok/nb/0a7ffc48dd07535c2bb6ebd02a9a3c30?index=5#0

    For oss innfødte lutheranere kan veien ofte virke uframkommelig, men det er nettopp dette uutgrunnelige som lokker og drar. Denne Kristus som i små glimt åpenbarer seg, legger igjen et uimotståelig luktspor og lar oss kjempe med spørsmålene så lenge at vi begynner å stille de rette spørsmål så han får gitt oss de rette svar.

    Det kommer ingen engel, ingen ildskrift på himmelen, bare langsomme skritt med trette bønner om snart å finne friskt vann fram gamle kilder. Bare det er et paradoks.

  2. Takk for dette boktipset. Jeg skal sjekke det ut! Det er intressant det du sier om de «gamle trette bønner». Jeg har selv erfart å gå på latinske messer fire-fem ganger, kjede meg fryktelig -før man plutselig forstår at meningen ikke er at JEG skal ha det så veldig morsomt og underholdende, men at GUD er objektet for denne handlingen. Når man pluteselig erfarer dette, så blir alt veldig meningsfullt og dramatisk, og man kan ikke klare seg uten… Et helt annet «konsept» enn den moderne «kreativ, tekkes alle, tilpasse ect» tankegangen som preger nesten all kristendom idag.

  3. Jeg driver en slags langtekkelig opprydning i mitt teologiske univers. Hva er umistelig, hva har kulturell affeksjonsverdi og hva er skrot.

    Noe som jeg ser skinner mellom alt spindelvevet er den apostoliske suksesjon, den grunder jeg mye på for tiden. Jeg greier ikke helt ennå å formulere presise spørsmål rundt det, men stikkord er denne mystiske muntlige overlevering gjennom århundrene. Det er greitt nok at de første apostelgenerasjoner hadde en frisk kontinuitet av opprinnelig kristendom, men så begynner ting å bli dunkelt etter noen hundre år. Jeg merket meg da jeg leste boken at apostolatet aldri kommer med nye åpenbaringer, bare en utdyping av de opprinnelige overleveringer.

    Hva tenker du om apostolatets ufeilbarlighet?

  4. Hei igjen. Jo, apostolatet er videreført gjennom biskoppelig suksesjon tenker jeg. DET er mulig at det kan ha skjedd brudd med tidligere praksis på visse tidspunkt. MEN jeg mener et slikt brudd ikke er mye sannsynlig ut fra de historiske kilder vi har (altså om man regner med troen på EN hellig katolsk kirke.. ). Ta f.eks spørsmålet om liturgi. Vi hører om pave Gregor den store som på 600 tallet gjorde en reform av den romerske liturgi. Reformen gikk ut på å flytte fadervår til etter canonbønnen. Dette skapte så store tumulter i Rom at folket truet med å ta livet av biskopen. Dette viser at generellt ble det sett på med stor uvilje å forandre ting. Jeg tror at når de første genererasjoner var borte, var ordninger og strukturer kommet til, som bevarte læren. Dette fører til ditt andre punkt: legges noe til? Her skiller nok den «gammel-katolske» tradisjon (ja, dette er et problematisk begrep…) fra visse deler av den nyere romersk-katolske lære. Som de ortodokse mener vi at alle bekjennesler og konsiler ect ikke er Definisjoner i positiv forstand, men mer å forstå som et gjerde omkring sannheten. Det lages ikke ny lære, men den gamle overlevering forsvares mot angrep utenifra. Når Athanasios argumeneter mot Arius for Kristi gudommelighet, gjør han det ut fra tidligere praksis og gudstjeneste. Derfor, så lenge biskoppene er innbyrdes enige om hva som er sann og rett lære, og at dette samstemmer med «kirkefedrene fra øst og vest» og den litugiske praksis, så må vi kunne stole på at dette er «ufeilbarlig» (dette innebærer at slike definisjoner godtas av kirken over tid). Vet ikke om dette svarte litt på det du spurte om ?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s