Politiske overlevelsestrategier

Hvordan skal kristne uttrykke sine politiske sympatier? Et slikt pørsmål fremkaller straks et nytt: Har kristne et felles politisk anliggende? Sant nok finnes det viktige politiske spørsmål som utfordrer kristen etikk, men er «hjertesaker» et bredt nok grunnlag for en «kristen» politikk? Samtidig er kristendommens forhold til det politiske liv avklart av Jesus selv, da han fastslo: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er» (Matt 22:21). Skattevesenet er altså ikke en oppgave for kirken på samme måte som menneskets frelse ikke er en oppgave for staten. Denne verdens verdslige ting må ordnes på sin måte; kirkens åndelige oppdrag på en annen.

På luthersk hold har man ikke desto mindre hatt store problemer med å opprettholde forskjellen mellom det åndelige og det verdslige regimente. Luther selv la kirkelivet i øvrighetens fang og presten ble Kongens mann. Derved ble grensen mellom politikk og religion ytterst uklar. Arven fra den såkalte konfesjonelle stat lever videre når enkelte kristne politikere protesterer mot at «Jesus tas ut av Grunnloven», samtidig som noen «kirkeledere» midt i valgkampen kommer med partipolitiske anbefalinger.

Sammenblandingen av kristendom og politikk blir ekstra uklar på demokratiets premisser. Allerede i utgangspunktet er folkesuverenitetstanken problematisk da i den praksis kjenner kun to aktører – folkeflertallet representert ved staten og individet som lydig underordner seg flertallets skiftende avgjørelser. Borgerens frihetsrom er i virkeligheten trangt all den stund statsmakten ser det som sin oppgave å tjene som redskap for samfunnsendring i fremskrittets navn. Derved opphøyes politikk til etikk, idet flertallet gjennom den politiske prosess til enhver tid bestemmer hva som er til alles beste. Dette gjelder ikke bare på det praktiske plan men også i kulturkampen. Det er ingen grenser for hva som er «politisk» og derfor korrekt. Samtidig som privatsfæren og sivilsamfunnet på denne måte gjennomsyres av ideologiske føringer, fremstår de som av overbevisningsgrunner måtte motsette seg de politiske beslutningene, som fiender av fremskrittet og derved som etisk mindreverdige. Paradokset i dette er at endringene legitimeres ikke saklig, men prosedyralt. Det etiske tomrommet i demokratiets kjerne tildekkes av en emansipatorisk fremtidsvisjon som legitimerer nær sagt enhver forandring. Det gis intet omforent humanitetsideal som binder samfunnet sammen i en sosial kontrakt.

Det faktiske verdikaoset i dagens vesterlandske sivilisasjon gjør det vanskelig å se hva «kristne partier» skulle kunne gjøre i kristendommens navn. Vårt ønske om fred og timelige goder – for å bruke Augustins ordvalg – må ikke forveksles med et forlangende om at det verdslige samfunn skal omformes til et «kristent». Istedet bør vi kristne anerkjenne at samfunnet er sekulært og har rett til å være det. Staten er stat også for ikke-kristne. I det almene humanum gies det ingen spesifikk kristen politikk. En anerkjennelse av statens sekularitet samsvarer også med Jesu distinksjon mellom det som er Guds og det som tilkommer keiseren. Tilsvarende må heller ikke statsmakten smykke seg med kvasireligiøse kledebon i form av en «sivilreligion», men respektere sivilsamfunnets pluralistiske egenart.

Under slike forutsetninger kan vi som troende finne et livsrom i det sekulære. I et samfunn med rettsbeskyttelse for religiøse og kognitive minoriteter kan en kristen leve med en dobbelt identitet – på samme tid som samfunnsborger og kristen. Det betyr ikke at vi godtar ethvert statlig vedtak som etisk akseptabelt, men at vi respekterer statens verdslige egenart så lenge vi har samvittighetsfrihet og ikke tvinges til å synde ved lyde politikere mer enn Gud (Ap gj 5:29).

Biskop Roald Nikolai Flemestad. Innlegget stod også på trykk i biskopens faste spalte i Dagen torsdag 22. august.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s