Ein kristen dømmer berre seg sjølv

Sundagens preik i Sta. Sunniva kyrkjelyd, Bergen:

Dagens preik er henta frå klostervisdommen samla i boka Ord fra Athos. Dei handlar mykje om det samme som dagens tekst om å ikkje dømma og tenka vonde tankar om vår neste. Når Kain drepte Abel var det først etter å ha tenkt vonde tankar, det ser me av dagens lesning. Han greidde ikkje å sjå opp på broren sin på grunn av dei vonde tankane. I siste instans kan ein vond tanke føra til Vold og drap. Men vanligare er det nok at vonde tankar fører til vonde ord. Den enklaste måten å la vonde, dømmande tankar utvikla seg til å bli vonde dømmande ord – og dermed synd – er å vera stille. La oss først høyra Jesu ord om å bruka for mange ord, i matteus evangelium.

«Korleis kan de som er vonde, seia noko godt? For det hjartet er fullt av, det seier munnen.35 Eit godt menneske ber fram godt av det gode han gøymer på, eit vondt menneske ber fram vondt av det vonde han gøymer på. Det seier eg dykk: Kvart unyttig ord som folk seier, skal dei svara for på dommedag. For etter orda dine blir du frikjend, og etter orda dine blir du felt.»

Dette ordet fra Herren har ofte lukket min munn. Det hjelper meg til å unngå alt det som kan minne om baktalelse eller tomt snakk. Når jeg blir bedt om å si noe, ber jeg Gud gi meg et rent hjerte, så den Hellige Ånd kan styre min munn.

Hesykasten er en taus mann, og hans tause kjærlighet er den klareste tale om Gud. Stillheten er en betingelse for å be riktig, og den er også bønnens frukt. Jo mer du ber, jo større blir stillheten i deg. Hesykastens stillhet får sin verdi fra den kjærlighet som bor i ham. «Å tale for Gud er godt, å tie for Gud er også godt.», står det i bibelen. Få er de som har smakt den virkelige stillhet, den stillhet som er en betingelse for å oppleve enhet med Gud. Den som engang har smakt denne stillhet, vil uten opphør søke å finne tilbake til den. Gud vet i hvilken grad tomme ord og flyktige tanker fjerner oss fra hans nærvær.

Noen er stille på den måten at de lar leppene være i ro, men hva hjelper vel det dersom de i hjertet fordømmer sine brødre? Derimot er det andre som prater fra morgen til kveld, men som likevel holder sitt hjerte i stillhet for Gud. De taler for å være nesten til hjelp. Kjærligheten og selvfornektelsen gir dem fred.

Dersom du søker stillheten,er det ikke nødvendig å dra ut i ødemarken; det er nok å tie stille. Dersom du fjerner hvert unødvendig ord fra din munn, og slutter å dømme dine brødre, dersom du lar være å tale om det som du ikke vet noe om, vil du snart bli taus. «Den som aldri feiler ved sin tale, han er sannelig fuLlkommen,» sier Jakob (Jak. 3,2). Han viser også hvor vanskelig det er for oss å temme vår tunge, «rastløs ond som den er og full av dødelig gift! Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi mennesker skapt i Guds bilde» (3,8-9).

Munken (ELLER EIN KRISTEN, kan me lesa) kan ikke nøye seg med å tie med sin tunge; han bør også holde sin ånd i stillhet, hvilket betyr at han avholder seg fra å dømme. Da vil freden ta bolig endog i hans lemmer, og han vil få kjenne en opphøyet stillhet, som ikke bare er fravær av ord: han er i Guds nærvær.

For å få vite hvilket forhold vi har til Gud, er det nok å se på hva slags holdning vi har til våre brødre. «Den som sier at han elsker Gud som han ikke ser, og ikke elsker sin bror som han ser, er en løgner.» Johannes brev.

Når Guds Ånd bor i deg, er du full av medlidenhet med alle. Dersom du merker at det stiger opp i deg en trang til sinne, misunnelse eller forakt, må du skynde deg å rope til Herren: Ha medynk med meg! – så han kan fylle ditt hjerte med sin miskunn. Mange betrakter seg selv som åndelige mennesker, men straks en bror kommer og forstyrrer dem eller sier et ord litt for høyt, kommer de i ulage og mister freden.


Hvilket gavn har du av ekstasene, forsakelsene, arbeidet, fastene, våkenettene, de vakre gudstjenestene, dersom du ikke elsker din bror? Ingenting har endret seg i ditt hjerte; du søker bare å tilfredsstille deg selv. Du søker ikke å være Gud til behag, han som ber oss om å elske alle mennesker slik han selv elsker dem – han som «lar det regne over rettferdige og urettferdige». Dersom du bare elsker mennesker som du er på bølgelengde med, som tenker som deg, tror som deg, da var det til ingen nytte at du ble munk. (LES: EN KRISTEN)

Husk hva Jakob sa til sin bror i 1. mosebok: «Da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt» (1. Mos. 33,10) «Den som ser sin bror, ser sin Gud,» sier også kirkefedrene. Det er den Hellige Ånd alene som gir oss øyne til å se.

Min Gud hvor blind jeg er! Jeg ser ikke min brors skjønnhet. «Davids Sønn, miskunn deg over meg. La meg få se, Herre!» «Lukk opp mine øyne så jeg kan se deg, Jesus, i alt og alle.» Når du har vanskeligheter med en bror eller føler deg ubekvem ved å få besøk, skal du be slik.
En ond tanke mot din bror er nok til at Guds bilde mister sin glans i deg og at freden forlater ditt hjerte. Hvordan kan vi med den samme tunge prise Gud og baktale våre brødre? Det er et tegn på at vi har et delt og splittet hjerte; det er ikke fylt av Guds kjærlighet. Enhetens Ånd bor ikke i oss, og vi blir redskaper for ham som sår splid: Djevelen. Den som ser Gud i sin bror blir guddommeliggjort. Vi vet ikke alt det onde vi kan gjøre med vår tunge; den har ført til at noen er blitt sine brødres mordere. JAMFØR dagens gammeltestamentlige lesning.

Vi må be meget om at Gud vil befri oss fra trangen til å kritisere alt og til bare å se det verste i hvert menneske. Min åndelige far sa at jeg bare skulle se på det som er vakkert, godt og sant i den enkelte; der er nemlig Guds bilde. «Se ikke på alt det andre, for da kan du komme til å veksle blikk med demonene.»

Jesus angrep bare fariseerne, de hovmodige, hyklerne og de som dømte sine brødre. «De som har Ånden kan dømme om alt», det er sant og visst, men de dømmer med miskunn slik Jesus gjorde, det vil si at de tar sin brors synder på seg. Jesus gjorde seg til synd for oss; han som aldri hadde kjent synd, bad om tilgivelse for våre synder, som om de var hans egne.

Det er slik vi bør elske vår neste som oss selv. Når de hellige betraktet synden i verden sa de ikke: «Denne verden er råtten, hvilket forfall, hvilken svinesti!» De kastet seg ned i støvet med hjerter fulle av tårer og i medlidenhet med alle mennesker. «Miskunn deg over meg, syndige menneske.» ba de. Men du som ser ned på din brors elendighet med et hånlig flir, hvordan våger du fortsatt å kalle deg kristen? Dersom du ikke tilgir din bror fra dypet av ditt hjerte, vil du aldri få kjenne fred.

Da Marta sammenlignet seg med sin søster Maria, mistet hun straks det ene nødvendige, nemlig å elske og tjene Kristus. Slik går det også med oss når vi sammenligner oss med andre: Vi mister den Hellige Ånd, som forener oss med Faderen og Sønnen. Døm ikke det din bror utretter, gjør ingen sammenligning med din egen faste, dine egne våkenetter; la ikke hans liv være målestokk for ditt, for hver enkelt skal svare for det han har fått.

Vårt klosterliv blir forgiftet når brødrene begynner å dømme hverandre. Den som ikke dømmer sin bror og ikke tenker ondt om ham er som englene.
Vi må først og fremst kjempe mot de onde tanker. Synden kan ikke utvikle seg før vi gir etter for dem. Bønnen hjelper oss til å ta det onde ved roten, så snart det frister vår frihet. Jesu Navn er den klippe hvorpå vi skal knuse de onde tanker – straks de melder seg i vårt sinn.
Dersom du blir fristet til å se ned på din bror fordi han er svak og syndig, skal du feste ditt blikk på ham som viste større omsorg for synderne, tollerne og horene enn for de rettferdige som ikke trengte til omvendelse.

Idag er det svært vanlig å anklage andre for den ondskap som finnes både i oss selv og i verden. «Det er min fortid, sier noen – traumatiske opplevelser fra barndommen.» Det er samfunnet, skolen som er dårlig, og så videre. Den kristne anklager bare seg selv. Du er virkelig fri i det øyeblikk du tar ansvaret for alt. Dersom du hører at det er krig ett eller annet sted, skal du si: Jeg er også medskyldig. Så skal du kjempe mot det som finnes av stolthet og hat i ditt eget hjerte. Dersom du hører at det er hungersnød et sted, skal du gå til ditt skap og se på alt det brødet du stjeler fra den som sulter. Når du betrakter splittelsen i Kirkene, skal du si: Det er også min feil så lenge jeg tenker en eneste ond tanke mot min bror.

«Det er fra hjertet alt sammen kommer: onde tanker, mord, utukt og utroskap, tyveri, falske beskyldninger og spottende snakk» (Matt. 15,19). Der ser du hvor det ondes årsak ligger ifølge Evangeliet. Å rense hjertet er derfor den største tjeneste vi kan gjøre menneskeheten. Og den som tar opp denne kampen, han har det håp som ligger i Jesu lafte om salighet: «Salige er de rene av hjertet, de skal se Gud.»

Min Herre og mitt livs Mester, overgi meg ikke til den ånd som fører
til latskap, mismot, herskesyke eller forfengelige ord. I din nåde gi meg, din tjener,
den ånd som gir helhet og ydmykhet, tålmod og
kjærlighet. Ja, Herre,
så jeg ikke dømmer min bror.
For du er velsignet
fra evighet til evighet.

St. Efrem

Til ære for faderen, og sonen og Den Heilage Ande. Amen.

 

Subdiakon Øystein J. Lid

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s