Inspirasjonsdag: Evangelisering

Programmet for evangeliseringsdagen i Oslo 31. august er no klart. Ved å klikka på biletet kan ein lasta ned eit PDF-dokument med detaljert program. Mellom anna vil biskop Roald Nikolai Flemestad halda føredrag om evangelisering, og i tillegg blir det lagt opp til ein samtale om å korleis ein kan møta andre menneske med eiga tru. Som avsluttande føredrag vil fader Ottar Myrseth føreslå ein evangeliserings-strategi for oss. Evangeliseringsdagen 31. august er også dagen Den nordisk-katolske kyrkja minnest heilage Aidan av Lindisfarne (+651). Munken re-evangeliserte delar av England etter ei tid med tilbakegang for kristendommen. Eit godt føredøme for vår tid! Det heiter om sankt Aidan at han gjekk frå den eine bygda til den andre, og førte høfleg samtale med dei han møtte, og på den måten vekte han sakte, men sikkert ei interesse for kristendommen hjå tilhøyrarane.

Subdiakon Øystein J. Lid

Advertisements

Ein kristen dømmer berre seg sjølv

Sundagens preik i Sta. Sunniva kyrkjelyd, Bergen:

Dagens preik er henta frå klostervisdommen samla i boka Ord fra Athos. Dei handlar mykje om det samme som dagens tekst om å ikkje dømma og tenka vonde tankar om vår neste. Når Kain drepte Abel var det først etter å ha tenkt vonde tankar, det ser me av dagens lesning. Han greidde ikkje å sjå opp på broren sin på grunn av dei vonde tankane. I siste instans kan ein vond tanke føra til Vold og drap. Men vanligare er det nok at vonde tankar fører til vonde ord. Den enklaste måten å la vonde, dømmande tankar utvikla seg til å bli vonde dømmande ord – og dermed synd – er å vera stille. La oss først høyra Jesu ord om å bruka for mange ord, i matteus evangelium.

«Korleis kan de som er vonde, seia noko godt? For det hjartet er fullt av, det seier munnen.35 Eit godt menneske ber fram godt av det gode han gøymer på, eit vondt menneske ber fram vondt av det vonde han gøymer på. Det seier eg dykk: Kvart unyttig ord som folk seier, skal dei svara for på dommedag. For etter orda dine blir du frikjend, og etter orda dine blir du felt.»

Dette ordet fra Herren har ofte lukket min munn. Det hjelper meg til å unngå alt det som kan minne om baktalelse eller tomt snakk. Når jeg blir bedt om å si noe, ber jeg Gud gi meg et rent hjerte, så den Hellige Ånd kan styre min munn.

Hesykasten er en taus mann, og hans tause kjærlighet er den klareste tale om Gud. Stillheten er en betingelse for å be riktig, og den er også bønnens frukt. Jo mer du ber, jo større blir stillheten i deg. Hesykastens stillhet får sin verdi fra den kjærlighet som bor i ham. «Å tale for Gud er godt, å tie for Gud er også godt.», står det i bibelen. Få er de som har smakt den virkelige stillhet, den stillhet som er en betingelse for å oppleve enhet med Gud. Den som engang har smakt denne stillhet, vil uten opphør søke å finne tilbake til den. Gud vet i hvilken grad tomme ord og flyktige tanker fjerner oss fra hans nærvær.

Noen er stille på den måten at de lar leppene være i ro, men hva hjelper vel det dersom de i hjertet fordømmer sine brødre? Derimot er det andre som prater fra morgen til kveld, men som likevel holder sitt hjerte i stillhet for Gud. De taler for å være nesten til hjelp. Kjærligheten og selvfornektelsen gir dem fred.

Dersom du søker stillheten,er det ikke nødvendig å dra ut i ødemarken; det er nok å tie stille. Dersom du fjerner hvert unødvendig ord fra din munn, og slutter å dømme dine brødre, dersom du lar være å tale om det som du ikke vet noe om, vil du snart bli taus. «Den som aldri feiler ved sin tale, han er sannelig fuLlkommen,» sier Jakob (Jak. 3,2). Han viser også hvor vanskelig det er for oss å temme vår tunge, «rastløs ond som den er og full av dødelig gift! Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi mennesker skapt i Guds bilde» (3,8-9).

Munken (ELLER EIN KRISTEN, kan me lesa) kan ikke nøye seg med å tie med sin tunge; han bør også holde sin ånd i stillhet, hvilket betyr at han avholder seg fra å dømme. Da vil freden ta bolig endog i hans lemmer, og han vil få kjenne en opphøyet stillhet, som ikke bare er fravær av ord: han er i Guds nærvær.

For å få vite hvilket forhold vi har til Gud, er det nok å se på hva slags holdning vi har til våre brødre. «Den som sier at han elsker Gud som han ikke ser, og ikke elsker sin bror som han ser, er en løgner.» Johannes brev.

Når Guds Ånd bor i deg, er du full av medlidenhet med alle. Dersom du merker at det stiger opp i deg en trang til sinne, misunnelse eller forakt, må du skynde deg å rope til Herren: Ha medynk med meg! – så han kan fylle ditt hjerte med sin miskunn. Mange betrakter seg selv som åndelige mennesker, men straks en bror kommer og forstyrrer dem eller sier et ord litt for høyt, kommer de i ulage og mister freden.

Les meir

Hvordan mottas nattverden i Den nordisk-katolske kirke?

I Den nordisk-katolske kirkes generalrubrikker (instruksjoner for hvordan messen utføres), står det: «Det er ikke tillatt for kommunikanten selv å dyppe oblaten i kalken, heller ikke å motta en dyppet oblat i hånden» (Punkt I,3).  Det er altså forbudt å motta nattverden i hånden. I dette skiller Den nordisk-katolske kirke seg både fra (store deler av) Den romersk-katolske kirke og protestantiske kirkesamfunn. Jeg vil derfor kort forklare grunnen til forbudet mot å motta nattverden i hånden.

Det avgjørende premisset for hvordan vi behandler de innvigde nattverdselementene er at Jesus er virkelig og sant til stede. Brødet og vinen er Jesu legeme og blod. Dette premisset kaller oss til å omgås de innvigde elementene med ærbødig respekt. Derfor står det videre i generalrubrikkene at «kommunikanten kan forberede mottagelsen av sakramentet ved å korse seg og eventuelt knele» (I,4).

Respekten for sakramentet gjelder også de minste smuler, partikler eller dråper. Derfor bestemmes måten å motta nattverden på av hvem som får berøre de hellige elementene. St. Thomas Aquinas skriver følgende om dette: «Utdelingen av det hellige Sakrament tilhører presten, av tre grunner. For det første er presten den som konsekrerer brødet og vinen i Kristi sted (in persona Christi). For det andre er presten ordinert som en mellommann mellom Gud og folket: Fordi det han som ofrer folkets gaver til Gud, er det han som deler ut de konsekrerte gavene til folket. For det tredje fordi vår respekt for det hellige Sakrament tilsier at det som ikke er konsekrert heller ikke kan berøre det som er konsekrert. Derfor er også prestens hender konsekrert [i ordinasjonen]» (Summa, III, 82, 3).

I lys av den eldgamle praksisen St. Thomas her beskriver og begrunner, praktiserer Den nordisk-katolske kirke heller ikke skikken med å la lekfolk dele ut nattverden. Kun de hender som er innviet til dette, får berøre Jesu legeme. Selv kalken og disken blir konsekrert av biskopen før de tas i bruk.

Etter kommunionen renses de hellige kar. Presten passer også på at de fingre som har berørt Sakramentet renses

FAMILEHELG PÅ TEGLAND – med messefeiring sundag 16.juni

center
Bilete frå familiehelga på Pilegrimstunet i Hålandsdalen, sommaren 2012. Der får ein høva til å leva ut det gamle ordet om bøn og arbeid (ora et labora) i praksis. (FOTO: Øystein Lid)

Til helga er det familiehelg for Sta. Sunniva kyrkjelyd på Tegland i Øvre Hålandsdal. Gjennom helga blir det tidebøner i hidlerkapellet, leik, sosiale aktivitetar og enkelt dugnadsarbeid.

Sundagen blir det messefeiring kl. 11.00. Det er 3. sundag etter trinitatis, og ut frå evangelieteksten for sundagen vil me få høyra om Gud som alltid elskar oss og lengtar etter oss og korleis Herren ynskjer å dra kvar og ein av oss inn til seg. Fr. Svein Bartolomues er predikant og celebrant.

Etter messa er det matfellesskap med grilling og kaffimat. Ta med grillmat – og gjerne ogso noko å bita i til kaffien. Det blir lagt opp til aktivitetar til lands og på vatnet, slik som kanopadling, bading og ulike ”hageleikar”. Pass på å ha med flytevest!

Ein bør rekna eit par timar køyring frå Bergen. Frå Eikelandsosen kjem ein til gards på vel ein halvtime.
Velkomne til Tegland og Pilegrimstunet i Hålandsdalen!

Fader Svein Bartolomeus Tegland

Når ungane ikkje vil lyda

Eldste Iakovos vart spurt av nokre småbarnsforeldre om kva dei burde gjera når ungane ikkje ville lyda. Han svara: «Be med tru, og gje dei råd i all kjærleik så godt det let seg gjera, på ein varsam måte. Tilgje meg, men ingenting godt kjem av å vera streng.»

Eldste Iakovos av Evia (Jakob frå Evje, på godt norsk), 1920-1991