Doble skift!

«Slik vandret jeg da, mens jeg hele tiden hvisket jesusbønnen med leppene. Etter kort tid følte jeg det som om bønnen begynte å gå over til hjertet helt av seg selv, det vil si hjertet liksom begynte å uttale bønnens ord inni seg sammen med slagene, ett ord for hvert slag: 1: Herre, 2: Jesus, 3: Kristus og så videre. Jeg sluttet å uttale bønnen med leppene, i stedet begynte jeg å lytte bedre etter hvordan hjertet bad.»

Utdraget over er hentet fra boken En russisk pilegrims beretning, andre fortelling. Den forteller i første kapitlet om hvordan en mann begynte å lete etter svaret på hva Paulus mente med ordene: «Be uavbrutt» (1. Tess. 5:17). Svaret var jesusbønnen (Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg), og gjennom veiledning trappet han gradvis opp bruken av denne frasen frem til han bad bønnen 12000 ganger pr dag. Først da slapp sinnet taket på bønnelivet hans og lot hjertet ta over.

En russisk pilegrims beretning skildrer et gudsforhold og et bønneliv som det moderne mennesket sjelden eller aldri vil… les mer.

Advertisements

Reis deg etter eit fall

Me kristne syndar stadig vekk. Me sklir og dett ned. Eigentleg går me i fellene demonane har sett ut. Dei heilage fedrane og helgnane seier alltid: «Det er viktig å reisa seg att med ein gong etter eit fall, og å halda fram med å gå mot Gud.» Sjølv om me fell hundre gonger for dagen speler det inga rolle, me må berre reisa oss att og gå mot Gud utan å sjå oss tilbake. Det som har skjedd har skjedd – det er i fortida. Berre fortsett, medan du spør Gud om hjelp.

Eldste Thaddeus av Vitovnica (1914-2003) i boka «Our Thoughts Determine Our Lives».

Beisk medisin

Dersom ein ikkje gjev seg heilt og fullt til Kristi kross, med ei audmjuk og sjølv-forsakande innstilling, dersom ein ikkje kastar seg sjølv ned for bli trampa på av alle og bli forakta; men toler urettferdig behandling, forakt og mobbing; dersom ein ikkje møter slikt med glede for Herrens skuld, utan å krevja noko form for menneskeleg belønning – ære, herlegdom eller jordiske gleder – kan ein ikkje bli ein sann kristen.

Markus eremitten (ca. 340 – 440), disippel av Johannes Chrysostomos

Om konservative kristne i Noreg

Den nordisk-katolske kyrkja blir nevnt i ein av dagens mest lesne kronikkar i Aftenposten – «Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge». I skrivande stund har essayet til Bjørn Stærk fått 2.100 likes på facebook, og eg reknar med at det berre er begynnelsen. Bjørn Stærk er son av tidl. frikyrkje-pastor Dagfinn Stærk. Faren er mannen bak den norske omsetjinga av Kyrill av Jerusalems dåpskatekeser, som blei anmeldt her på bloggen. I tillegg har Dagfinn Stærk delteke i debatt-feltet her fleire gonger, og er ein mann underteikna har stor respekt for. Ein kan lesa litt meir om faren i essayet til sonen.

Før de hoppar vidare til kronikken – ei lita oppklaring: I innledningen, gjev Bjørn Stærk eit sammendrag av korleis han som tidlegare kristen forstår (evt. forstod) den kristne trua. For oss ortodokst orienterte katolikkar er samandraget kanskje mest eit døme på kva av vestleg tankegods me med fordel kan lata liggja medan me beveger oss i austleg retning. Bjørn Stærk skriv:

«For å gi oss en ny sjanse til å leve slik vi var ment å leve, skilte dette vesenet (Gud) ut et fragment av seg selv og sendte det inn blant menneskene for å bli torturert ihjel på våre vegne. Det er ikke så farlig om du ikke forstår hvorfor dette måtte skje. Det viktige er at du sier «ja takk» til dette offeret.»

Dersom det er slik mange forstår (eller ikkje forstår) Jesu gjerning på krossen, er det kanskje ikkje så rart at bodskapen ikkje har spesielt stort gjennomslag? Jamfør gjerne dette med årets lengste debatt her på bloggen om «Måtte Jesus straffast?».

Men eg kan altså lova at essayet til Stærk tek seg kraftig opp. For ein gongs skuld kan ein stor lesarskare bli godt informert om tilhøve mellom det sekulære og det religiøse Noreg. Framleis god jol!

Subdiakon Øystein Lid

I tidens fylde


(Gerrit Van Honthorst, 1620)

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven» Gal 4:4). Med denne korte, men så innholdsrike formulering oppsummerer apostelen Paulus julens hemmelighet.

Det første vi skal merke oss er at det er Gud som har initiativet. Frelserens komme er en Guds gave til oss. Det annet er at tidspunktet for Jesu fødsel hviler i en større frelsesplan. Jesu fødsel er oppfyllelse av den gammeltestamentlige forjettelse: «Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» (Es 7:9). Tidens forløp er altså ikke en vilkårlig prosess. Det som skjer, fullbyrdes ifølge Guds egen målsetning om å frelse en fortapt menneskeslekt.

I denne store sammenheng fremstår kvinnen, Jesu mor, som den nye Eva. Hvis den første Eva brakte synden inn i vår verden, har Maria funnet nåde hos Gud. Hun skal føde Den Høyestes Sønn. Barnet som fødes, skal være hellig og kalles Guds Sønn, er engelens budskap til Maria (Luk 1:32, 35).

Når barnet i krybben er Guds Sønn og Marias sønn, betyr det at Gud er kommet oss nær på en underfull måte. For syndens skyld sendte Gud sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse, forklarer Paulus (Rom 8:3). I inkarnasjonen betyr at Gud er kommet oss inn på livet ved å bli som en av oss. Jesus Kristus er vår bror og på samme tid Gud iblant oss.

Derfor kan vi tilbe barnet i krybben. Han er Immanuel – Gud med oss (Matt 1:23).

Biskop Roald Nikolai Flemestad

Samtaler om begrenset sakramentsfellesskap


Nuntius Henryk Józef Nowacki og biskop Roald Nikolai Flemestad.

Fredag 14. desember ble biskop Roald Nikolai mottatt av Vatikanets nuntius til de nordiske land, erkebiskop Henryk Józef Nowacki. Møtet i Stockholm var en oppfølging av fjorårets samtale med hans forgjenger om vilkårene for at Den nordisk-katolske kirke, i likhet med sin moderkirke i USA, formelt skal komme inn under ordningen med såkalt partielt sakramentsfelleskap (sykesalving, skriftemål og nattverdbord).

Under møtet skisserte biskop Roald Nikolai kirkens forhistorie med Den romersk-katolske kirke og presenterte læredokumenter som tydeliggjør vår dogmatiske identitet og pastorale praksis. Forespørselen vil nå bli behandlet i Den romersk-katolske kirkes relavante organer. Neste møte med nuntius vil finne sted høsten 2013.

jordisk visdom versus kristen visdom

Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir. Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten. Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred.

St. Jakob den rettferdige (død år 62), den første biskopen i Jerusalem.