Krisemål (del 3/3)

Hva er det sentrale synet på mennesket, for en økonom, for en politiker, for en forsker? Er det, i verste fall, å se denne personen som et middel for betydelig produksjon, forbruk eller sparing? Eller er det heller, i beste fall, å anerkjenne forgjengeligheten av materielle ting, løsrivelsen fra forbruksvarene, skjørheten i menneskeliv på grunn av lidenskapen? Jo, for å anerkjenne dette, er det ikke er behov for tro, bare sunn fornuft. Enhver god filosof uten tro kan forklare hvorfor dette er sant, at sannheten finnes i naturlige lover, som du bare bør vite å kjenne hvordan du skal observere. Altså; en god økonomi er basert på naturlige lover nyttig for mennesket.

Men et godt hushold for personen behøver mer, behøver menneskelig bevissthet og verdighet. Personen er en skapning fra Gud, er Guds barn og er arvinger av Gud. Derfor, for å oppnå god økonomi og ha godt hushold er det først og fremst viktig med gode prester snarere enn gode professorer. Prester som bekjenner den ortodoks tro og hjelper til å hate synden. Det økonomiske mirakel ligger ikke i å kunne løse alle problemene på kort tid og gjøre alle rike. Mysteriet er å fange dette (ubehagelige) krisemål, for på lengre sikt kanskje å se at den sanne «rikdom» er utsiktene for evigheten.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s