Kjærkomen utvikling i Sverige

(Frå venstre: Subdiakon Albert Magnus Sterner, subdiakon Joakim Benedikt Widell, biskop Roald Nikolai, diakon Petrus Michael Catenacci (administrator) og prest Matteus Maria Furemalm)

No har Den nordisk-katolske kyrkja for alvor kome i gang med arbeid i Sverige. Bispevisitasen i Gudsmoderns Beskydds forsamling i Stockholm sist helg markerte starten på regelmessig gudstenestefeiring i vårt kjære naboland.

Lektor (kyrkjelesar) Joakim Benedikt Widell blei vigd til subdiakon, og har fått i oppdrag å førebu eit Nordisk-katolsk nærvær i ein annan by i Sverige – Västerås (ein by nesten på storleik med Stavanger).

Våre svenske sysken melder om ei rekkje interesserte, og dei ventar seg ein intensiv haust med undervisning og krismering av nye medlemmer. Me ønskjer lukke til med arbeidet!

Her i Noreg blei den epokegjerande hendinga i Sverige bemerka med heilsides oppslag i den kristne dagsavisa Dagen, som hadde samarbeidd med den svenske avisa Världen IDag om saka:

Trykk på biletet for å sjå faksimile frå Dagen i større format.

Katolsk messe i Tenor kirkeruin i Eidsberg

Om lag førti møtte til den katolske messen i Tenor kirkeruin sist søndag.  Det gamle, velstelte kirkestedet og det gode været med sol og vindstille dannet en vakker ramme rundt gudstjenesten.
Denne messen var etter alt å dømme den første katolske messen på stedet siden reformasjonen.  Tre prester assistert av subdiakon celebrerte messen under de tunge løvkronene.  Sogneprest i St. Mikaels menighet i Fredrikstad, fader Tore Andreas Andersen, minnet i sin preken om at de samme messeleddene som tonet denne søndagen hadde lydt i den gamle Tenor kirke helt fra 1200-tallet av; vi forkynner den samme Gud og den samme Kristus som middelalderens eidsberginger vendte seg til i bønn og lovsang.  Det er den samme Kristus som i dag spør oss om hvor vi vil gå; med ham eller fra ham.

Kantor Anne Gunn Pettersen hadde både kor og orgel til rådighet. De frammøtte fikk høre så vel gamle, gregorianske melodier, som norske folketoner og ortodokse klanger.

Etter messen orienterte arkeolog Mona Beate Buckholm Vattekar om ruinen og utgravningene på stedet. Det hele ble avsluttet med kirkekaffe på Folkenborg Museum.

Ver ikkje sjølvhjelpen

Dersom det er mi oppgåve å få noko gjort, føretrekk eg å gjera det i samsvar med kva min neste rår meg til. Sjølv om eg ikkje er einig og det går gale. Heller det enn å vera sjølvhjelpen og få det til riktig.

Ein av Dorotheos av Gaza (500-talet) sine 21 maksimer.

Øystein Lid

Sta. Sunniva menighet har startet høstsesongen

Krisemål (del 3/3)

Hva er det sentrale synet på mennesket, for en økonom, for en politiker, for en forsker? Er det, i verste fall, å se denne personen som et middel for betydelig produksjon, forbruk eller sparing? Eller er det heller, i beste fall, å anerkjenne forgjengeligheten av materielle ting, løsrivelsen fra forbruksvarene, skjørheten i menneskeliv på grunn av lidenskapen? Jo, for å anerkjenne dette, er det ikke er behov for tro, bare sunn fornuft. Enhver god filosof uten tro kan forklare hvorfor dette er sant, at sannheten finnes i naturlige lover, som du bare bør vite å kjenne hvordan du skal observere. Altså; en god økonomi er basert på naturlige lover nyttig for mennesket.

Men et godt hushold for personen behøver mer, behøver menneskelig bevissthet og verdighet. Personen er en skapning fra Gud, er Guds barn og er arvinger av Gud. Derfor, for å oppnå god økonomi og ha godt hushold er det først og fremst viktig med gode prester snarere enn gode professorer. Prester som bekjenner den ortodoks tro og hjelper til å hate synden. Det økonomiske mirakel ligger ikke i å kunne løse alle problemene på kort tid og gjøre alle rike. Mysteriet er å fange dette (ubehagelige) krisemål, for på lengre sikt kanskje å se at den sanne «rikdom» er utsiktene for evigheten.

Krisemål (del 2/3)

Vi må granske våre røtter for å rekonstruere den sunne og sterke rolle som vår gamle vestlige sivilisasjon har hatt. Det er på grunn av historien med sine kristne røtter at Europa har representert et konkurransefortrinn som vi rettmessig bør være mer enn stolt av. I røttene er det oppsamlet konsentrat av hva vi trenger å lære og å tolke i en kristen forstand, i politikk, i økonomi, i alt arbeid i samfunnet. Røttene som indikerer måten vi skal gjenopprette menneskene, familiene, bedriftene og selskapene på, finner vi etter modell av St. Benedictus. Benedikt modellerer på den naturlige måten helt uten å revolusjonere naturlovene. Modellen går ganske enkelt ut på å verdivurdere naturens essens. Som et resultat av den pågående krisen i Europa er det helt nødvendig å iverksette restaurasjon av den grunnleggende betydning av menneskenes liv og at selve økonomien må bli forstått som et redskap i menneskets tjeneste. I teknisk forstand springer det fra våre røtter ut friske skudd av den ”barskhets” -logikk som er en sosioøkonomiske nødvendighet for å absorbere de utskeielser og feil som er blitt gjort i de siste tidene i vår sivilisasjon. Europa kan finne sin karakter ved å se i det jordsmonnet Europa er kommet i fra. Det som alle ønsker å utelukke er paradoksalt nok, løsningen på krisen; en periode med «nøysomhet» som tar sikte på å gjenoppbygge det grunnleggende i vår økonomi.

Det er lettvint sagt at det er bare «nøysomhet» som er den sanne, den beste og mest hensiktsmessig løsningen. Når vi vet at det er tro som tillater oss å forstå mysteriene i Kristus, hvordan kunne vel ikke Han gi tips til å gjette reelle muligheter for en løsning (som selvsagt vil være tekniske) i en økonomisk krise? Hvis ikke er vel denne troen: ikke ”menneske-prioritert” og tom for mening? For hva skal vi med en tro som ikke hjelper oss, en tro som er nyttig tjenlig her og nå?

Krisemål (del 1/3)

Fordi vår lærde og rike vestlige mann valgte den etiske nihilismen og mistet kontroll over viktige økonomiske lover, glippet mange andre verktøy ut av hendene hans. Vi kan nevne noen; kontroll av inflasjon og deflasjon, kontroll av offentlig og privat gjeld og rente, overvåking av produksjon og derfor av sysselsetting og arbeidsledighet, kontroll over ressurser og priser, spesielt av råvarer; kontroll av skatter som er nødvendige for å støtte de kostnadene som kommer ved kunstig aldring av befolkningen, produksjonsoversikt av rikdom av firmaer som mangler en markedssammenligning og vekstoversikt over enkeltpersoners og bedrifters produksjonen av rikdom. Derfor er ikke opparbeidelse av besparelser i forbruk i seg selv mulig å styre, og det er ikke mulig å styre tilbud og etterspørsel av varer og kjøpekraft. Til slutt tapes selv muligheten for å korrigere disse feilene med manøvrer for å redusere gjelden, øke samfunnsøkonomien og til å spille opp en tilfredsstillende ny økonomisk likevekt. Selv virkemiddel og den nødvendige styring (mellom land og innen land) til å foreta avgjørende konsistent økonomisk politikk, synes å være ute av kontroll.

Det er ikke mye ironisk at disse linkene må finnes for at vi kan lage løsninger for den økonomiske krisen, løsninger som er virkelig bærekraftig og hensiktsmessig. La oss si noe som får vår sta mann til å hoppe i stolen: Vi kan ikke finne og iverksette reelle løsninger hvis de kriteriene som vi har i prosessen påvirkes av synd, med mindre vi kjenner syndens makt over tanker, avgjørelser og skammelig oppførsel gjort av mennesker. Vi må derfor returnere til å snakke om synd og hvordan det kan påvirke tanken og menneskelig handling. Et hvert forslag til løsning på denne krisen er hul og ingenting hvis den er påvirket av den forvirringen som kommer fra evnen til å synde og å fornekte synden selv og dens konsekvenser. Hvert prosjekt toppet med stolthet, forfengelighet, begjær og sånt slag, er et ikke-bærekraftig prosjekt, fordi dette fjerner kraften fra de reelle behovene til personen, hans enhet med livet, fra hans kall til evigheten, hans behov for å kunne helliggjøre denne jorden.

Sta. Sunniva kyrkjeblad for august + bildespesial

I denne utgåva kan ein lesa om det nordisk-katolske Olsok-stemnet i Trondheim. Last ned her!

Fleire bilete og film frå helga kan ein dessutan sjå her.