Litt om bruken av røkelse

Røykelse i kirka representerer bønner og lovsanger. I åpenbaringsboka heter det til dømes at: «En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen» (Åp. 8:3).

Det er vanlig å bruke røykelse til vesper (aftensang) og i messa som en introduksjon og en forberedelse til liturgien som følger, og motivet for bruken finner man i Det gamle testamentet der templet i Jerusalem hadde et eige alter for røykelse i tillegg til offeralteret.

Ved messa si innledning står presten ved alteret, og diakonen kjem med røykelseskaret fra høgre side: «For fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres frem offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blant folkene, sier Herren, hærskarenes Gud» (Malaki 1:11).

Ideelt sett legger presten fem skjeer med røkelse i røykelseskaret og vier røykelsen til Den treenige gud. De fem skjeene representerer da Det gamle testamtets fem rettferdige menn; Abel, Noah, Melkesedek, Aron, og Sakarias. Presten røyklegger alteret fra vest mot øst.

Det er vanlig å røyklegge presten under offertoriet. Dette gjøres for å ta med prestens bønner og lovsanger i røyken som stiger opp foran alteret. Det samme gjelder når man røyklegger forsamlingen og ikoner. De er alle med i den felles lovprisningen. Røykelsen representerer dermed den «Åndens fellesskap» som er skildra i Gal. 2:9.

Advertisements

4 responses to “Litt om bruken av røkelse

  1. Det er noko eg lenge har lurt på, men aldri har fått eller funne svar på… Når tok kristne til å bruke røykelse under Gudstenestene? For dei første kristne som grunna forfølgjing held til i katakombene, var det vel uforsvarleg å nytte røykelse…

  2. Bruken av røykelse finn ein gjennom heile Bibelen, men hos kyrkjefedrane er det vel Pseudo-Dionysios som nemner det først (?). Det finst visst nok også referanse til bruk av røykelse i liturgien etter st. Jakob, og då er vi vel tilbake til 300-talet (sjølv om nokon hevdar delar av denne skriv seg tilbake til 60-talet).

  3. Så vidt eg hugsar frå boka «Egerias reise» (slutten av 300-talet) er også røykjelse ein normal del av gudstenestelivet i Jerusalem på denne tida.

  4. Eg skjønar at ein skarve astmatikar og røykallergikar har lite å stille opp mot dette…

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s