Kast ikke sten i glasshus!

(Preken 4. søndag etter Trefoldighet. 1. Juli 2012)

«Du skal ikke kaste sten når du sitter i et glasshus.» Dette kan vel være en passende overskrift på et av momentene i dagens tekst. Lovens og moralens voktere hadde funnet seg et bytte som de slepte til Jesus. Vi forstår av teksten, at det var ikke primært nidkjærheten for loven som var deres hovedanliggende i dette tilfellet. De søkte å finne en måte å felle Jesus på. Samtykket han i steningen, ville han forbryte seg mot den romerske okkupasjonsmakten. Det var kun denne som kunne avsi og effektuere en dødsdom. Dersom Jesus gikk i mot deres utsagn om hva loven krevde, ville han vise ringeakt for loven. Han ville da komme for det høye råd.

«Jesus bøyer seg ned og skriver på marken«. Hvorfor gjorde han dette og hva skrev han? Mange har grunnet på dette, men ikke funnet noen løsning. Kanskje det rett og slett var for å gi de andre tid til å tenke? Vi lar selvsagt dette spørmålet ligge. Jesus kjente til hva loven sa, og han respekterte loven, han kom jo for å oppfylle loven. Han kjente også til hva som bodde i disse menneskenes hjerter, og han avvæpnet dem fullstendig. « Den som er ren kast den første sten.» Den av dere som lever i pakt med loven, og som er uten synd, vær så god bare kast.

Det ble plutselig så stille. Utrykkene i ansiktene skiftet, armene sank, og om de allerede hadde stener i hendene, begynte disse å falle til marken. Det ble klart for dem hva slags hus de satt i. Så tusler de bort som skamfulle hunder med halen mellom bena, den ene etter den andre. Byttet deres, kvinnen, dro de ikke engang med seg. Hun hadde heller ikke vært det primære i dette tilfellet.

Så en interessant detalj: « De eldste først» Hos unge er nidkjærheten mer brennende, man er ikke blitt så slipt av livet ennå. Selverkjennelsen kommer mere med årene, og ofte blir en mildere. En er ikke lenger fullt så høy i hatten og så rød i kammen som unghanene. Med alder kommer oftest et mere forsonende drag. Dette gjelder generelt for oss mennesker. Derfor gikk nok også de eldste først i dette tilfellet. De var det som først erkjente at de ikke hadde noe å fare med.

Den som er uten synd ?

Når Gud setter lyskasteren på oss og peker på mitt liv er det mange ting som bør forandres. Vi kan alle istemme salmen: « Jeg står for Gud som allting ser, og slår mitt øye skamfullt ned . Jeg ser min synd at den er stor, i tanker gjerninger og ord.» Da er det kanskje ikke så interessant med våre medvandreres feil lenger? I så måte sitter vi alle i glasshus.

Så til kvinnen som står skjelvende tilbake. Har ingen fordømt deg? Heller ikke jeg fordømmer deg sa Jesus.Og mange i dag mener han burde fortsatt som følger: «Gå bort og. fortsett å lev som du har gjort det er kjærligheten det hele dreier seg om.» Dette er høyaktuelt i dagens situasjon. Blant annet kan det velges i samlivsformer av ymse slag. » Skulle bare mangle at vi ikke skal få leve ut det vi er. Og Guds velsignelse skal vi ha med oss i det vi velger. Dette er nærmest noe vi har krav på i dagens opplyste sosialdemokratiske velferdssamfunn.» Styresmaktene istemmer og bestemmer, og mange lovpriser kjærligheten og velsigner på Guds vegne.

Sa ikke Jesus: » Gå bort og synd ikke mere.»? Jesus har sonet vår synd, og det er full tilgivelse og ingen fordømmelse for den som er i ham. Men vi skal ikke fortsette i synden. Vi skal vende oss bort fra synden og ta opp kampen ( omvendelse). Dette gjelder all synd. Vi må ha full erkjennelse for at det er mange som bærer tunge byrder. Særlig er dette med seksuelle legninger vanskelige ting. I dagens seksfikserte samfunn blir disse ting svært dominerende. Guds dom rammer all synd. Som kristne må vår ferd og vandel være i kjærlighet og ydmykhet. Men vi kan ikke tilpasse Guds ord etter tidens krav.

At verden og samfunnet omkring oss forlanger og krever er en sak. At kirken og dens tjenere stiller opp for verdens krav, er et svik og så mye mye verre. Hva blir det så igjen? Med sorg ser vi utviklingen. Vi er alle syndere som trenger Guds nåde, men dette faktum gir oss ingen rett til å bagatellisere hverken vår egen eller andres synd. Som kirke og som dens lemmer, er vil kaldt til å være sannheten tro i kjærlighet til Gud og vår neste. Må Herren Jesus se i nåde til oss og ved Ånden styrke oss slik at vi i prøvelsens tider er tro mot ham og hans ord.

Til Ære for F. S. Og D.H.Å.

Advertisements

8 thoughts on “Kast ikke sten i glasshus!

  1. Velkommen som bloggar, Tore Andreas, og takk for fin preike. Javel, så du veit ikkje kva Jesus skreiv i sanden? Han skreiv ned syndene til alle som hadde møtt opp for å kaste stein, for så å slette dei ut ved å viske vekk skrifta i sanden. 🙂

  2. Tak for velkomsten og opplysningen om skriften i sanden. Jeg må bekjenne at jeg har litt problem med denne løsningen på skriftspørsmålet.

  3. Om det verkeleg har seg slik at det var synder Jesus krota ned i sanda, må det ha vore syndene til kvinna som var gripen i hor. For det var henne Jesus tilgav og bad om ikkje å synde meir…

  4. «Herre, du Israels håp! Alle de som forlater dig, skal bli til skamme; de som viker fra dig, skal skrives i støvet; for de har forlatt kilden med det levende vann, Herren. 14 Læg mig, Herre, så blir jeg lægt! Frels mig, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.»

    Slik står det i 1930/1938-oversettelsen. I dei seinare oversettelsene står det bare «skrevet opp» av en merkelig grunn. (Her kan kanskje en GT-ekspert komme til hjelp. Hva står egentlig i Jeremias 17??)

    Jeg ser for meg at da Jesus skrev på jorden eller i sanden, kan de skriftlærde, som kjente Skriftene ut og inn, ha koblet Jer 17,13. Jesus gjør dette nesten som en liturgisk handling, uten ord og når han taler retter han seg til anklagerne. Så gjentar han handlingen uten ord.

    Om det var Jer 17,13 de tenkte på, når de ser hva Jesus gjør, må det ha gått et støt gjennom dem, ordet ble straks oppfyllt på dem, de gikk vekk med skam. De forsto at det var de som var de frafalne. Og resten av ordet ble oppfyllt på kvinnen- hun ble lekt.

    Jesus er oppfyllelsen og har oppfyllt hele Skriften og mon tro om det ikke skjedde noe også denne dagen som var en bit av oppfyllelsen?

  5. Interessant… Ja, kva står eigentleg i Jer.17.13? Ut frå 1938- oversetjinga gjer eg meg den tanken at dei som er frelste, har namna sine skrivne i himmelen, medan dei som ikkje trur på Jesus Kristus som Guds son, er skrivne i molda, for dei går undergangen i møte…

  6. Eg har ein bibel på moderne engelsk. Der står det slik i Jer,17.13:

    «LORD, you are Israel`s hope; all who abandoned you will be put to shame. They will disappear like names written in the dust, because they have abandoned you, the LORD, the spring of fresh water.»

  7. Det er lite eg kan bidra med, men ut frå ei nettside med gratis hebraisk-engelsk-omsetjing er det same verset omsett med «in·earth they-shall-be-written». Så forklaringen held vatn, så langt!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s