Oss kosmopolitter imellom

Hva binder menneskeheten sammen? Skulle man ironisere, kunne man si at limet er fenomener som IKEA og Facebook. IKEA er ikke bare en verdensomspennende virksomhet, men også Oslos største turistattraksjon ifølge antall årlig besøkende. Likeledes er Facebook et globalt medium for personlige betroelser til utallige adressater. Slik kan man se for seg en situasjon hvor digitale media og standardisert kommers uniformerer menneskeheten i kraft av antall brukere på tvers av landegrensene. Ovenstående analyse av globaliseringen er muligens et fantasifullt fremtidsscenario, men konturene er der.

Røttene til denne utvikling finner vi hos opplysningsfilosofene. For snart tre hundre år siden ville Rousseau skape en ny rasjonell samfunnsordning som skulle legge grunnlaget for fremskritt og lykke. Hvis fornuften får styre, mente han, vil den vise oss hvordan virkeligheten skal kunne ordnes i pakt med våre ønskemål. Men for at dette skal kunne skje, må fornuften være fri til å ordne virkeligheten på sine egne premisser. Som følge av dette forkastes familiens og kirkesamfunnenes innflytelse på samfunnslivet. Familien fordi den bygger den sosiale ordning på biologiske bånd, og kirkesamfunnene fordi gudstroen forplikter mennesket på en guddommelig autoritet hinsides fornuftens analytiske mulighet. Den lykke som tidligere var lovet fra himmelen, kan imidlertid mennesket gi seg selv ved å inngå i et fellesskap av fornuftsvesener.

Kant tydeliggjør dette «Prinzip der Menschheit» med forestillingen om «verdensborgeren», kosmopolitten som frigjør seg fra sin egen kulturelle identitet for så fordomsfritt å bidra til en rasjonell verdensordning som omfatter hele menneskeheten. Politisk virksomhet fremstår da som et moralsk prosjekt for å samordne det fornuftige og det naturlige i en høyere etisk harmoni. Derved skapes et livsrom som kan bringe lykke og frihet til enkeltmennesket såvel som til menneskeheten.

Idag er det vanskelig å se at tilliten til fornuftens samfunnsformende evne har vist seg berettiget. Det moderne samfunn bygger hverken på naturlige ordninger eller fornuftsbaserte fellesskap, men består av kombinatoriske interessesammenslutninger, hvor individer ut fra nyttehensyn søker sammen i ulike relasjonsnettverk. Til tross for retorikken finnes det intet fellesskapsbånd som harmonisk holder «det hele» sammen.

Individets møte med denne «tilværelsens uutholdelige letthet» får nødvendigvis også religiøse konsekvenser. Etter frivillig å ha oppgitt sin kulturelle identitet har «verdensborgeren» også tapt fornuften som rettesnor. Rotløs står kosmopolitten uten holdepunkter for å bedømme ulike religiøse utrykk. Alt er like gyldig og derfor likegyldig. De historiske religioners «sannhet» måles på konsumentsamfunnets premisser, dvs. det er antallet «brukere» som angir den respekt som tilkommer den enkelte religion. Dette lover ikke godt for kristendommen i et sekularisert Europa. I globaliseringens tidsalder blir utfordringen for oss som kristne energisk å håndheve kristentroens egenart i møtet med samtidskulturens ensrettingsmekanismer.

Biskop Roald Nikolai Flemestad. Innlegget står også på trykk i biskopens faste spalte i Dagen.

Advertisements

One response to “Oss kosmopolitter imellom

  1. Master bless!

    I think that ORTHODOX Christianity, the faith of the Church of the First Millenium, or even the first Half Millenium, will do fine in Europe and elsewhere when it is shorn of its Augustinian and Anselmian accretions. This situation therefore forms the opportunity and challenge for Churches such as those of the Union of Scranton.

    Mestre velsigne!

    Jeg tror at ortodoks kristendom, i troen på kirken i første Millenium, eller til og med første halvår Millenium, vil gjøre det bra i Europa og andre steder når det er klippet av sine augustinske og Anselmian avleiringer. Denne situasjonen danner derfor mulighet og utfordring for kirkene som de av Union of Scranton.

    http://www.orthodoxpress.org/parish/river_of_fire.htm

    Fr. Greg Blevins

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s