Leviathan

Europa er i krise og må prøve å dekke gjelden til sine medlemmer uten å ta risikoen for at gjeldslandene drar sine långivere under. Tapene skal dekkes inn med kutt i lån og forbruk – altså resesjon. Da bør også statsadministrasjon minimaliseres – så Leviathan kan holdes i tømmer. Leviathan er i Job 41 navnet på alle barn av sin far Hovmod. I 1651 utgav Thomas Hobbs boken Leviathan om forholdet mellom styresmakten og samfunnet der han rettferdiggjør forestillingen om samfunnets «frivillig» underordning til styringsmyndigheten gjennom en ”samfunnskontrakt” som skal ivareta grunnleggende interesser, verdier og plikter.  Hvis EU etter ønsker fra bevegelser som ”Okkuper” velger å innføre overnasjonalt skatteregimer som Tobins skatt på handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer, så vil det sentraliserte EU slik at det ytterligere kan legitimere sin superstatsrolle på leviathansk vis.

Kalvinistiske Hobbs skrev sin politiske filosofi under de endeløse krigene som reformasjonen hadde fyrt opp. Westfaliatraktaten ved fredsluttingen støttet opp nasjonalstaten der statsoverhodet også bestemte religionen. Denne konkrete splittelsen i kristenheten gir Hobbs teoretisk uttrykk for i sin politiske filosofi. I Leviathan fremheves fortrinnet med et enevelde, men styreformen kan også ha en slags demokratisk prosedyre, så lenge styringsformen er statsabsolutisme; læren om statens ubegrensede makt over sivile og kirkelige institusjoner. Hobbs mente at kun på denne måten kunne paradisisk fred og sikkerhet etableres som i Tolkiens ”Hobittenland”.  Til tross for at de nye vitenskapene skjøt ut fra sin rot i kristenheten, så kan Leviathan leses som kristenhetens nederlag i brytningstiden ved inngangen til opplysningstiden, og samtidig med en religiøs statsabsolutisme, så ønsket Hobbs en liberal opposisjon. Modernitetens religion er samtidig noe strengt privat og noe som styresmakten må ha total kontroll på.  Mens premissleverandøren i kristenheten skal være Jesus Kristus, så skulle troen på et universell rasjonale være premissleverandøren i den moderne statens enhetskultur. Middelalderens  ”kristenhet”  i sannheten om Jesus Kristus, omdefinerte det nye storsamfunnet til ”kulturenhet”.

Det sekulære Europas kultur neglisjerer den religiøs samvittigheten, og innovatører i overdimensjonerte statsapparat finner fanepunkter i FNs menneskerettserklæring som objektive uttrykk for universale ”fornuftens lys” . Vårt gamle vestlige kristen-humanistiske demokrati trues i dag av statsapparatene som tiltar seg makt, utferdiger forordninger, direktiver, regler og forskrifter. I Hobbs filosofi så begrunnes og legitimeres autoritetsmyndighet med at alternativt uten denne autoritet, så overlates mennesker til å leve i naturtilstanden. Naturtilstanden i Hobbs filosofi er menneskets kamp om makt uten allmenngyldig moral. Moralen hos Hobbs er kun avhengig av lover, eller samfunnskontrakten, med et sterkt maktapparat og voldsmonopol som ved hjelp av frykt, kan stagge det dårlige menneske og holde staten stabil.

Modernitetens moral skiller seg grunnleggende fra den generelle oppfatningen om universell moral vi finner i antikken. Helt i motsetning til Hobbs som vil temme naturtilstanden, så vil Aristoteles i sin filosofi åpne opp naturtilstanden. I Aristoteles filosofi er naturtilstanden positiv og samfunnet er til for å realisere menneskets naturtilstand. Hos Aristoteles er den allmenne moralen tilgjengelig via fornuften. Det positive menneskesynet og den guddommelige fornuft hos Aristoteles viderefører kirkefedrene til inkarnasjonen av Guds universelle fornuft åpenbart i Jesus Kristus.  Til tross for mangt og meget, kristendommen har frem til i dag vært den dominerende verdileverandøren for de demokratiske prosedyrene i Europa. I tillegg har eiendomsrett og en avdempet beskatning gitt en forutsetning for opprettholdelsen av Europas kristen-humanistiske kjennetegn med frihet, åpenhet og trygghet.

(Der hvor Hobbs filosofi er politiske begrenses ved at staten ikke styrer kirken, kan menneskesynet og verdigrunnlaget i Aristoteles filosofi ha mer rom. Hvordan autoritet legitimeres er avhengig av menneskesyn og verdigrunnlag. Her hjemme har Stortinget legitim grunn til å la vårt verdigrunnlag i kristendommen bli stående ved 200 års revideringen av Norges Grunnlov.)

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s