Neo-marxiansk

I vår gamle vestlige sivilisasjon er det nå viktigere med brød enn frihet. Ateisten Marx beskriver demokrati som en form for diktatur, siden det er de øvre samfunnsklasser som reelt sitter med makten. Post-Marxister hevder at dette også er en korrekt beskrivelse av dagens demokratiske stater, siden vanlige arbeidere i realiteten har svært begrenset makt. ”Okkuper”-bevegelsen vil drive en slags klassekrig og ønsker en revolusjon om økonomisk ulikhet. Fordi høy arbeidsledighet og høye studielån ikke vil forsvinne i nær fremtid, så vil ”Okkuper”-bevegelser i en aller annen form fortsette.

Det neo-marxianske konseptet bygger på den politiske tro at problemet skyldes utbytting og klassekonflikt. Tankegodset er at vi har en monopolistisk kapitalisme og at 1%  utnytter de resterende 99% av befolkningen. Et av problemene med denne konfliktmodellen er at vårt system knapt kan benevnes kapitalistisk men heller fremstår som kooperativ sammen med sterke globale industrielle monopolinteresser.  I Europa i dag er det lite tyngde for nasjonal selvbestemmelsesrett. EU er grunnlagt på fire friheter med generelle forbud mot alle nasjonale tiltak som kan innebære hindringer på den frie bevegeligheten av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Tilsynelatende skal ”markedet” diktere hva antatt suverene og demokratiske stater kan eller ikke kan gjøre for sine borgere.

I vår gamle vestlige sivilisasjon er konsensus at demokrati og godt styresett er som samme sak. Rett så ofte er de på kollisjonskurs. Demokrati er en formell prosedyre mens Rettstaten er en administrativ praksis for å ivareta et kompromiss mellom eiendomsrett og skatteplikt. Folkerepresentanter har nettopp akseptert at 25 av 27 EU-land vedtok ”finanspakten” for å kreve elementær budsjettdisiplin etter grunnleggende regler, inklusiv sanksjoner for de som overstiger sine grenser for gjeld og budsjettubalanse. Det er ikke kun ”kapitalen” eller ”markedet”, men ”reguleringene” som skal diktere hva vårt vestlige demokrati kan gjøre og ikke gjøre. Med mandat i sine prosedyrer utvikles EU til stadig å øke sin rettslige legitimering. Men alle medlemslandene har ikke felles tilnærmelse til samme rettsforståelse. I Europa er den klassisk latinske tilnærmelse til å beskrive den ideelle uoppnåelige tilværelse som man skal strekke seg etter men mens den germanske rettsforståelse er mer absolutt. EU-prosjektet balanserer mellom demokratifelleskap med ufullkomne politiske prosedyrer og reguleringsfelleskap bygget på forskjellig kulturbundne rettspraksiser.

”Okkuper”-bevegelsen ser ikke regjeringer og politikere som ” 99% samfunnets”  representanter og garantister. For ”Okkuper”-bevegelsen står striden altså ikke om politiske veivalg, men om samfunnssystem.   I 1814 var borgernes frykt at Staten skulle komme og ta dem. I dag er frykten at Staten svikter når folk trenger den og dette nærer krefter som ønsker en neo-marxiansk undertrykkende velferdsstat.

Advertisements

One thought on “Neo-marxiansk

  1. fytterakkern for en totalt narsissistisk egotrip kultur vi lever i når vi – ja vi alle sammen – ikke ser hvor ufattelig priviligerte vi er som kan protestere…og kreve vår soleklare rett..og reservere oss i hytt og pine..kort sagt utnytte alt det vi i neste omgang forakter..det minner om antifeministene som sier det de vil nettopp fordi noen har lagt tilrette for dem…

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s