Vaksine!

Vaksine (av latinsk vacca; «ku», vaccinia; «kukopper») er svake eller døde smittestoffer ellertoksiner som tilføres kroppen for å gjøre den immun mot sykdommen det aktuelle smittestoffet bærer med seg (Wikipedia).

Har du fått deg julevaksinen i år? Vet du kanskje ikke hva julevaksinen består av? Det skal jeg forklare kort nedenfor:

For å få en god vaksine mot en sann kristen julefeiring, må man begynne oppladningen tidlig. Det er viktig å ikke vente på noe, men heller gjøre det som setter deg i den riktige stemingen med en gang. Siden  det er jul bare en gang i året, er det viktig å få en så sterk vaksine som mulig. Slik kan vaksinen vare et helt år, frem til neste jul.

Begynn gjerne med altfor mye julemat alfor tidlig. Best effekt får man hvis man inntar julematen på julebord sammen med berusede kolleger. Da er det også en mulighet for at vaksinen blandes med dårlig moral, noe som gjør den ekstra virkningsfull. En sløvet samvittighet gjør nemlig at du lettere tar opp overfladisk åndelighet, en sentral ingrediens i vaksinen.

For å oppnå full immunitet mot julens egentlige innhold er det viktig med åndelige innslag som ikke slår deg ut, men som skaper den riktige stemingen. I denne sammenhengen gir det å høre på julemusikk en god effekt.  Ikke ta for stor dose av dette, da det kan gi vaksinen motsatt virkning! Tradisjonelle julesanger må brukes med større forsiktighet enn nyere julemusikk (fordi nyere julemusikk ofte er bedre tilpasset vaksinens vikningsområde). I visse tilfeller har man sett pasienter få en såkalt «omvendelse» ved for store mengder av tradisjonelle julesanger. Vær derfor varsom ved vedvarende inntak av dette. I tillegg kan julepynt også benyttes, for å få en sterkere virkning av vaksinen. Gjerne syvarmede elektriske lysestaker og julestjerner av ulike slag. Alt dette virker meget godt.

Hvis du kjenner at vaksinen ikke fungerer som den skal ved at du blir redd og for skjelvinger hver gang du ser eller hører om Jesusbarnet, så anbefales det å bytte ut Jesus med den såkalte «Nissen» eller et annet preparat som gir samme stemningen uten fare for «omvendelse».

Gjør det som er foreskrevet ovenfor, kan du trygt gå til julegudstjeneste i en kirke nær deg uten å være redd for at det såkalte «budskapet» skal forandre på livet ditt! Effekten er godt synlig i befolkningen; 90% av de som besøker kirken i julen, klarer seg helt fint uten kirkebesøk resten av året. Dette er et bevis for at ingredienser som «overfladisk åndelighet», «fråtsing» og «julestemning» virker godt. Hvis du har mulighet til å besøke en såkalt «inkluderende» og «åpen» kirke, så gjør for all del det. Slike kirker er ikke forbundet med noen fare overhode for «omvendelse».  De aller aller fleste som tar vaksinen  klarer helt fint ett kirkebesøk, og føler ikke et altfor stort ubehag så lenge de holder seg borte fra kirkelig smittefare resten av året.

Lykke til og God jul!

Ps: Om du allerede er smittet, oppsøk en kirke av den tradisjonelle sorten for ytterlige informasjon.

Advertisements

18 responses to “Vaksine!

  1. Eg og observerer ei overfladisk julefeiring i vårt travle forburkarsamfunn. På den andre sida blir dette feil.

    Jula er den siste kristne høgtida som ikkje er åndeleggjort. Det er den siste skanse som ikkje er totalt avkristna. Eg er mykje meir redd ei «riktig» jul enn ein jul full av fest og glede. Her vert det angrep på alle ytre, materielle symbol, ja, ikkje berre symbol. Ei julegåve er noke verkeleg, juleribba er inga metafor, men ein del av den verkelege jula, slik påskelammet og vinen er det i påska. Gud er ikkje gjerrig, han unner oss julestemning og rolege dagar.

    Ei anna sak er at eg, kristne menneske, treng ei adventsvekking. Eg har dårleg samvit for at eg ikkje følgjer adventsfasten, eg har vondt samvit fordi eg tek jula på forskudd, men eg har ikkje dårleg samvit for at eg gleder meg til presangar, bjelleklang og tomtebrygg. Men i jula har vi ikkje lov å lese frå lova. Slik er det i alle fall under jødene sin lysfest, hanukkah, då er det forbode å lese frå Toraen, det er «påbode» med glede og gåver og anbefalt å dyrke romantikken.

    Kva er det med jula som gjer at han enno maktar å få folk til kyrkje?
    Kanskje det spørsmålet opnar opp andre perspektiv enn vår
    indignasjon over at folk uteblir resten av året. Kan det vere at jula fortsatt er berar av inkarnasjonen sitt mysterium – det uhøyrde at Gud stig ned i det lave og kroppslege?

    Kvifor har vi misst dette i påska, for ikkje snakke om pinsa?

    Eitt er sikkert – høvlar vi vekk «julestemninga» vil folk snart erstatte det med verdslege alternativ.

  2. Å så godt å høre denne kommentaren!! Jeg er ikkun en liten stall..En bitte liten krybbe,,,men jeg har tenkt å gå ned med flagget til topps…jeg skal pusse og pusse på denne stallen så den ikke blir gjenkjennelig…og så skal jeg ta imot Gudsbarnet…rausheten…gleden…takknemligheten.,..alt under skyen av melis og glitter. Halleluja!!

  3. Vel… Ironi er et vanskelig virkemiddel i en slik tekst. Det er jeg klar over. Har ingenting imot julefest som sådan. En skikkelig julefeiring med all den overflod og ribbe og pinnekjøtt og snaps og hva det nå enn skal være. Det er ikke poenget og kritisere festligheter!
    Imidlertid har jeg reflektert litt over hva som kan være grunnen til at misjon i norge idag er vanskelig, når vi tross alt kulturen har vært såpass kristelig. Jeg møter mange «ola og kari nordmann» som er veldig positive til kristendommen. Hvorfor kommer de da ikke mer i kirken. Jeg tror svaret ligger i at man «vaksineres» mot ekte kristendom, ved å konsumere små doser av den, som «kroppen» (les: den åndelige bevissthet e.l.) er i stand til å takle. Kanskje ikke traff jeg spikeren helt på hode i dette innlegget, men likevel synes jeg vi bør kunne diskutere om denne «julestemninga» er av det gode for kristendommens utbredelse i vårt land. Jeg tror nok svaret er nei. Desverre.

    Jeg imøteser kommentarer på dette.

  4. «Julestemning» – hva er det? Å drikke seg full på julebord, ligge med kollegaer? Eller feire jul på forskudd i alle henseende, med overflod av mat og drikke to-tre måneder før høytiden?

    Tror helt klart at det man forbinder med julestemning her til lands nettopp er «det verdslige alternativ» – julebord og fråtsing har ingen ting med Kristi fødsel å gjøre. I andre land, i kristne land, i motsetning til vårt protestantiske, har man faste før jul. Slik kan man best forberede seg til jula. Kristne må ta avstand fra julebord – flatfylla og storspisinga – ellers er det vanskelig å bli tatt på alvor.

    Hans Rotmo-jula er en annen variant – sylting og baking og brygging («Vårres jul») – men ingen Kristus i jula. La folk gjerne dyrke Hans Rotmo, Åge Aleksandersen og for så vidt også Alf Prøysen – «det verdslige alternativ»- la så oss andre feire jul med Jesu fødsel i fokus.

  5. Kjære fr. Johannes.
    Jeg skal ikke bagatellisere det enorme sekulære trykket vi opplever som individ og kultur. «Jeg bor blant et folk med urene lepper og er selv en med urene lepper» klager profeten. Men der starter også omvendelsen. Dessverre er vi en post-kristen kultur som nå rygger ut av tusen år med Kristus. Men menneskehjertet er det samme, slik Guds hjerte er det.

    Om jeg skal bli i liknelsen og definisjonen din merker jeg en skygge som har omtrent denne formen: At ekte kristendom er en sykdom. En tar altså litt av sykdomsstoffet for å bekjempe selve sykdommen, som er kristendommen. Jeg vet at du selvsagt ikke mener det, men at julaftenkirkefolk har fått den oppfatning må kirken selv ta en selvransakelse på. Dersom det er den redselen folk får i møte med ekte kristendom, at den er en pest og en gift, er det ikke rart de skygger unna. Men kristen tro er jo verken giftig eller sykdomsfremkallende, den er tvert i mot både medisin og sunn næring på samme tid. (Selv om jeg gjerne kunne komme tilbake til at til kristen modning hører med å lære lydighet av det vi lider.)

    Den som forkynner vet hvor vanskelig det er å formidle akkurat det. I antikken var diagnosen allerede stillt av samtidens filosofer og yppersteprester. Folk sukket under trykket av loven, de var sprekkferdige av fordømmelse når Johannes står fram og forkynner dom ved Jordan.

    Profeten kaller seg kun et svaiende strå, en røst som roper i ødemarken. Han led sikkert veldig under forfallet i Israel. Han er lik de gamle profeter som bor blant et folk med urene lepper og er selv en uverdig. Han flykter lik Elia ut i det tomme og tørre. Han hadde sett Messias i ånden, dag for dag ble han selv mindre og mindre, for etter ham kom en han ikke var verdig å løse skoremmen på. Paradokset er at han blir en av gigantene.
    Han forkynner at Dommeren snart kommer og så står han der – Dommeren selv – i køen av syndere som vil bekjenne synder (Hvem sine?).
    Da protesterer profeten, han setter seg opp mot Guds Sønn fordi dette går jo ikke opp. Der ligger øksen og der står det tarvelige vintreet som ikke bærer frukt, – hugg til -, men bøddelen legger selv hodet på blokken og øser sitt liv ut over det tørre og oppfyller all rettferdighet.

  6. Man kan sikkert raskt bli enige om at flatfyll og knulling mellom gode kolleager ikke egner seg for en god katolikk..(eller noen andre for den saks skyld…tenk hvor mange pinlige møter man har mandagen etter…huff!)
    Man kan nok også være enige om at et visst måtehold i Desembers begynnelse også er av det gudelige og gode..
    Men så hopper jeg av. Og den norske Julefeiringa med sin verdslige dans rundt kalven…eller treet, er det fremdeles andre familier som går rundt treet? er mye bedre enn sitt rykte, bare grav av litt av glasuren, så finner du familieverdier, tradisjoner, faktisk litt fred…
    Det er vel ikke Julens feil at vårt folk er blitt sekulariserte? Og aldeles ikke noen minus for det samme folket at de fremdeles ønsker kirke og prest velkommen inn i livets høytider???

    Jeg likte fader Ottars tekst om barnemessene – de minner meg om Purim feiringen i Israel….der alle skulle være så drukne at de ikke kjente seg selv fra naboen…

    Vi trenger rytme. Puls. Hverdag og fest..store og små høytider som skal skape stolper langs ei ensforming linje…og noen av oss trenger kreativiteten og rausheten som Jula innbyr til.

    Den i lidelse avlede dype gudstro får vi jobbe med fra Januar til….omtrent Sta Lucia…

  7. At sann kristendom anses som negativt, tror jeg ligger i dens kraft til å omvende og forandre – dens radikalitet! Teksten min var skrevet fra et sekulært perspektiv, der kristendom implisitt behandles som en sykdom og pest, fordi man forsøker å unngå kontakt. Eventuelt tar man biter av den (vaksine) og gjør til sitt eget («jeg velger meg» – heresi). Det er – som dere har skjønt – ikke feiringen som sådan jeg polemiserer mot, men dens mangel på innhold utover Rotmo og Alexandersen eller Mai-Britt Andersen eller andre… Jul uten Kristus er billig og overfladisk, og kan ikke være annet tross alle hysteriske forsøk. Det blir ikke mindre julefeiring når man tror på Kristus og faster og forbreder seg – det blir mer! Kristne blir ikke lei av julefeiring, vi kan holde på til langt uti januar! De sekulære juleprofetene sier «fred, fred», men det er ingen fred. Det er nåde på billigsalg som tilbys folket, og som holder folket mett og fornøyd, enn så lenge. Detfor har vi en stor jobb å gjøre når vi skal gi folk ekte vare, det vil si Guds sanne fred gjennom Kristi fødsel…

  8. Jeg må bare spørre alle dere kyndige profeter og skriftlærde uti eteren..er det ikke naiviteten, gjerne igjen melis glasuren, som gjør at Nord Amerika er et troende folk, bare en strøtanke..eller for å spørre på en annen måte, hva er det med Nord Amerika som gjør at de tror, der vårt mere fornuftsbaserte og intellektualiserte Europa biter i gresset? eller kanskje vi bare parkerer det med at de ikke tror på «sann kristendom»?? Neste spøsmål, hva betyr det da å ta imot et lite barn…som et lite barn????

  9. Altså… jeg har ingenting imot hverken glasur eller cowboy-kulturen for min egen del. Tvert imot har jeg stor sans for folkelig hengivenhet. Tenkte derfor ikke dette som en kritikk mot «den almenne dårlige smak». Her er vi nok enige Inger Lill.

    Men hvis (og bare hvis!) glasuren fører til at man ikke kommer til kaken, da er det galt. Hvis jeg får nok åndelig påfyll (!) av stemningen, av nisser og juletrær – da er forholdet mellom form og innhold brutt istykker. Det er nettopp det en vaksine er, en istykkerbrutt smittebakterie hvor formen gjenkjennes av kroppen. Da kan immunforsvaret settes inn mot de virkelige sanne smittestoffer. Slik er også den norske julefeiring blitt, med alle fine tradisjoner.

    Hvordan ta imot dette som et barn? Jo – tillitsfullt la seg bli lagt i den hellige jomfrus armer slik som Jesus selv (Les: La seg føre til Kirken og finne fred der).

  10. Når nå Nord-Amerika er nevnt kan jeg prøve med et ringe bidrag til en av puslespillbitene i dette bildet:
    Norsk-amerikansk kristendom er så langt jeg har fanget opp langt mer kirke-trofast også i det allminnelige kirkeåret. Det var hauiganere bl.a. som dro over FØR den johnsonske vekkelse som skapte de nye samfunn over there og som tok med seg noe av gamletroen i sitt nye liv.

    Jeg husker dessverre verken forfatterens navn eller bokens tittel men den het noe sånt som det store nadverdfallet. Jeg håper jeg husker rett, men den johnsonske (Gisle Johnson) vekkelse kritiserte vanekristendommen, ikke minst den lovpålagte nadverdgang for alle døpte. Fire ganger i året var minimum. Vi er nå i darwinismens barndom og liberal/rasjonell teologis raid mot klassisk kristen tro. Som et motsvar er det vekkelsen vil ha inderlighet og alvor, nå fødes begrepet «personlig kristen» (altså en ytterligere tempoøkning av indivualismen) og et kritisk blikk på alle som «bare gikk til nadverd av plikt». Vi fikk det store nadverdfallet i norsk kristenkultur. Vekkelsen ville mane til sann kristendom og var uten å forstå det med på opplysningstidens sekulære prosjekt i det store mengder nå fikk punktert sin kristne sedvane.

    Det er kanskje en drøy påstand som jeg sikkert må tåle motsigelser mot, men jeg har mistanke om at både pietismen og til dels luhterdommen med sin lefling med åndeliggjøringen ofte har ene meien nede i det gnostiske sporet. Det er jo derfor jeg ulykkelige lutheraner har begynt å trekkes til katolisiteten og den ortodokse tro – der er inkarnsjonen intakt bevart i liturgi, bønner og lære. (Og her sliter vi nå i statskirken – den nye liturgien er full av nettopp personlige valg alt etter hva prest vi har) Som lutheraner må jeg på en måte selv garantere for dogmer og etikk, det alltid meg selv alt faller tilbake til når stormen kommer, hvordan JEG leser Bibelen, hvor fast JEG tror i det uendelige. Kanskje jeg tilslutt kan våge å kalle meg «personlig kristen».

    Personlig tro forvandles, som vin til eddik på et blunk, til privattro. Og det er meget sekulariserende. Dette er sosialdemokratiets prosjekt – at troen er en privatsak, ekteskapet er en privatsak m.m.

    Kanskje dette ble en avsporing.

  11. Nå tenkte ikke jeg bare på de innvandrede nordmenn – stort sett Lutheren brethren der jeg har vært, altså lavkirkelig lutherdom..men alle folkeslag..Bycowis og Wongs, og Blocks og Sorensens og hele pakka. «alle» går i kjerka, og hele familien..
    Jeg tenker at Amerikanere flest er enklere, mer naive på en måte.
    Jeg har møtt fler enn ei husmor som baker lyseblå Happy birthday baby Jesus kaker så det suser i glasuren…
    Mitt poeng med hoppet til Amerika var en undring om denne enkle måten å forholde seg til tro på kanskje er mer slitesterk gjennom Darwinisme og alle andre ismer vi har tygd oss igjennom de siste 100-200 åra..Alle Nietchene og trekantene og hva vet jeg…Jeg har fått med meg at amerikanerne nærmest blir diagnostisert som en sykelig infantil kultur…bygd på immediate satisfaction,et land fullt av 3-ere for å si det litt Trappistisk, og absolutt individuelt orientert…privatisert til det ytterste..likevel tror de altså mer enn oss, er ikke det underlig???

    Ellers blir jeg betatt av din måte å bruke «åndelig» på..og hvordan kan en tro uten ånd være tro i det hele tatt? Mener du at sakramentene binder ånden til seg i et slags Jakobs grep…?

  12. Inger Lill, du har nok flere erfaringer fra den store verden enn jeg «heimføding» har. Du har såpass mange referanser og sprang som jeg ikke har knagger til. Jeg vet ikke hva som ligger i f.eks. «trekantene» Heller ikke vet jeg noe om Bycowis og Wongs ++ men medgir at jeg ofte humrer litt inne i mellom av dine spentsige fraspark.

    Nei, tro og ånd hører selvsagt sammen. Begrepet «åndeliggjøring» er jo litt diffust, men det jeg legger i det kommer f.eks fram i slike spørsmål som:
    -Hvorfor måtte Gud henge på et kors for å tilgi våre synder, hvorfor kunne han ikke bare rope fra himmelen: Jeg elsker dere!?
    -MÅTTE Jesus være jøde? Måtte han være født av en jomfru og måtte han være mann?
    -Er det ikke like greitt med vann og mariekjeks til nadverd?

    Det materielle kom først, kroppen ble dannet av jord og ble først levende da Gud blåste sin ånd inn i kroppen. Men uten kropp har jo ikke Ånden noen bolig.

    «Mener du at sakramentene binder ånden til seg i et slags Jakobs grep…? Her må jeg prøve å løse en likning med x, du spør nesten kryptisk. Jakob sa: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg. Han kjempet med Herren, fikk et slag over hoften og ble halt resten av livet…hm hvordan skal jeg tolke dette? Jeg tror dette nesten er en annengradslikning…

  13. Godt år!
    «Jakobs grep»…et uløselig favntak, jfr. Malere som Dorer..Gaugin, Rembrandt og den jeg liker best, som jeg desverre ikke kan dele navnet på, jeg har skjært den ut av ei kundthistoribok uten å bry meg med navnet…men den er så tett så tett…
    Altså, poenget mitt var i all hovedsak å illustrere et ubrytelig «grep» eller favntak..

    Må bare si at GUds ånd har både vært i vindens hvisken, og sannelig også svevd over vannene før materiens tid…

    Trekanten er ikke noe annet enn en jøglete henvisning til en annen isme, nemlig kubismen som oppløser mening i – geometrisk form.

    Navnerekken – ja det er bare typiske navn fra kulturer den Amerikanske heksegryta består av, som Øst europeisk, Dansk…Lav tysk, kinesisk…got the idea???
    Humring mottas med takk!!!!!!!!!
    Se det, så ryker Juletreet ut for denne gang!!!

  14. Ja, eg må gå tilbake på det med materien først, det står litt ubeskytta – i opphavet var Ordet. Det skapte står alltid i avhengighet av Den Uskapte. Det som lå under den satsen var noke som skjer når kunst vert til.

    Det er sjølvsagt alltid ideen som ligger og summer i det skjulte og ubevisste, men det er en merkelig, fasinerende prosess når dødt pigment og olje klines ut over lerretet uten veldig klare tanker om åndelig innhold. Sakte kommer det åndelige og fyller meiningslause former og setter dei i rett relasjon til kvarandre og plutseleg lever biletet.

    Det med sakramentene og Ånden forblir mysterium – kan til slutt bare knele og tilbe.

  15. Må bare dele med dere: jeg har fredløst gått igjennom alle mine oppslagsverk, alle mine assosiasjoner, alle mine kunnskaper om de gamle malerne, og voila!! Jakob wrestling the angel, Delacroix…..Det er bare den beste!!!!

  16. Bare slå opp på Eugene Delacroix, Jacob wrestling the angel, det er en etsing, Vårt motiv nederst til venstre..and while you are at it, versjonen til Gaugin er også interessant, franske bondepiker som betrakter kampen :)…Du finner lett fram til disse to, Rembrandt er mye vanskeligere…lurer på om ikke den henger i et galleri i Berlin eller noe sånt…lurer på om ikke Dorer også er en etsing, i alle fall et trykk av noen slag..det følger som illustrasjon hvis du finner historien om Jakobs kamp med engelen ( teksten) på Wikipedia…Kos deg!!!!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s