«Ingen er så trygg på ferda.»

Midt i høgsesongen for julefestar, er det barnemesse 28. desember, ein gamal tradisjon dels med førkristne røter. Ved solsnu feira ein at heile verda gjekk i oppløysing ei veke fram til nyttår. Både året og verda er blitt gamle og fell tilbake til det gamle kaos der rang og verdiar vert omsnudde, herren i huset vert tenar og ekteskap mellombels går i oppløysing. Før det heile vert nyskapt når sola kjem inn i si gamle bane att.

I kloster og kyrkjer framførte dei barnemesse med rollespel der dei yngste hadde makta og dei vaksne måtte lyde.

Elles var opphavet til barnemesse ingen fest. Kong Herodes» jakt på gutane i Betlehemstraktene, «martyrane sine blomster», er tornene som omgir det yndige Jesusbarnet. Juleglede glir over i kristtorn når evangelium vert martyrium.

Verda gjekk av hengslene, men Jesusbarnet innleidde barnet sin tidsalder. Ny målestokk for stort og lite er at Gud elskar å vere barn og Gud elskar barn.

Juleevangeliets Maria forstod det fyrst. Kjærleiken til barnet dreiv henne på flukt, på leit, til gråt og botnlaus fortviling. Fordi ho elska Barnet. Frå Betlehem av vert det sett ei grense mellom dei som elskar makt og dei som elskar barn.

Stormenn støytte han ned frå trona
men lyfte dei låge opp.
Han metta dei svoltne med gode gåver,
men sende dei rike tomhendte bort.

Slike juletrefestar er superaktuelle idag: Når barn, unge, sjuke, eldre, innvandrarar, einsame, fengsla, svoltne ikkje gler seg til jul. Når prestar som forkynner at Jesus elskar alle barna, viser at dei berre elskar seg sjølvce. Når Alvdal-sak og Belgia-saker vert rulla opp med fælslege detaljar. Når Nina Karin Monsen avslører barnemarknaden i vårt samfunn.

Ny ekteskapslov opnar for likekjønna ekteskap og behov for surrogatmødre. Ny bioteknologilov gjer egg og sæd, og dermed born, til frie varer. Dette er ein kamp som stikk djupare enn til lovene: Kampen om borna sitt menneskeverd. Vaksne si grenselause egoisme og nye teknologiske landevinningar dreg same veg.

Nina Karin Monsen har samanlikna med slavemarknad i USA. Det var ikkje marknads-analyser, men menneskeverd-kamp som oppheva slaveriet. Det er sameleis med våre dagars barnemarknad.

Gud lyttar idag etter små sukk og stille gråt frå Jesu minste syskjen. Han ser etter store menneske som byter ut materialismen, produktiviteten og sjølråderetten sin reknemåte med Barnet si tidsrekning.

Fr. Ottar Mikael Myrseth, i St. Justin martyr misjon, Ålesund. Teksten står også på trykk i Dagen under spalta «I Fokus», 28. desember.

Advertisements

Vaksine!

Vaksine (av latinsk vacca; «ku», vaccinia; «kukopper») er svake eller døde smittestoffer ellertoksiner som tilføres kroppen for å gjøre den immun mot sykdommen det aktuelle smittestoffet bærer med seg (Wikipedia).

Har du fått deg julevaksinen i år? Vet du kanskje ikke hva julevaksinen består av? Det skal jeg forklare kort nedenfor:

For å få en god vaksine mot en sann kristen julefeiring, må man begynne oppladningen tidlig. Det er viktig å ikke vente på noe, men heller gjøre det som setter deg i den riktige stemingen med en gang. Siden  det er jul bare en gang i året, er det viktig å få en så sterk vaksine som mulig. Slik kan vaksinen vare et helt år, frem til neste jul.

Begynn gjerne med altfor mye julemat alfor tidlig. Best effekt får man hvis man inntar julematen på julebord sammen med berusede kolleger. Da er det også en mulighet for at vaksinen blandes med dårlig moral, noe som gjør den ekstra virkningsfull. En sløvet samvittighet gjør nemlig at du lettere tar opp overfladisk åndelighet, en sentral ingrediens i vaksinen.

For å oppnå full immunitet mot julens egentlige innhold er det viktig med åndelige innslag som ikke slår deg ut, men som skaper den riktige stemingen. I denne sammenhengen gir det å høre på julemusikk en god effekt.  Ikke ta for stor dose av dette, da det kan gi vaksinen motsatt virkning! Tradisjonelle julesanger må brukes med større forsiktighet enn nyere julemusikk (fordi nyere julemusikk ofte er bedre tilpasset vaksinens vikningsområde). I visse tilfeller har man sett pasienter få en såkalt «omvendelse» ved for store mengder av tradisjonelle julesanger. Vær derfor varsom ved vedvarende inntak av dette. I tillegg kan julepynt også benyttes, for å få en sterkere virkning av vaksinen. Gjerne syvarmede elektriske lysestaker og julestjerner av ulike slag. Alt dette virker meget godt.

Hvis du kjenner at vaksinen ikke fungerer som den skal ved at du blir redd og for skjelvinger hver gang du ser eller hører om Jesusbarnet, så anbefales det å bytte ut Jesus med den såkalte «Nissen» eller et annet preparat som gir samme stemningen uten fare for «omvendelse».

Gjør det som er foreskrevet ovenfor, kan du trygt gå til julegudstjeneste i en kirke nær deg uten å være redd for at det såkalte «budskapet» skal forandre på livet ditt! Effekten er godt synlig i befolkningen; 90% av de som besøker kirken i julen, klarer seg helt fint uten kirkebesøk resten av året. Dette er et bevis for at ingredienser som «overfladisk åndelighet», «fråtsing» og «julestemning» virker godt. Hvis du har mulighet til å besøke en såkalt «inkluderende» og «åpen» kirke, så gjør for all del det. Slike kirker er ikke forbundet med noen fare overhode for «omvendelse».  De aller aller fleste som tar vaksinen  klarer helt fint ett kirkebesøk, og føler ikke et altfor stort ubehag så lenge de holder seg borte fra kirkelig smittefare resten av året.

Lykke til og God jul!

Ps: Om du allerede er smittet, oppsøk en kirke av den tradisjonelle sorten for ytterlige informasjon.

Julefeiringens legitimitet

Med hvilken rett feirer kristne jul? Påstanden om at feiringen av Kristi fødsel er en etteraping av den hedenske feiring av vintersolhverv, har satt julefeiringens opprinnelse i fokus. I det følgende vil jeg forsøke å oppsummere noen konklusjoner fra debatten de senere tiår.

Felles for antikkens religioner var at de tjente som veivisere for jordbruket ved å angi månefaser og solhverv. Slik oppførte den julianske kalender fra år 47 f. Kr. den 25. desember som dato for vintersolhverv. Vel tre hundre år senere, i år 274, erklærte så keiser Aurelian den 25. desember som festdag til ære for «den ubeseirede sol».

Påstanden er da at de kristne skal ha kopiert denne solfesten ved å gjøre den til en fest for Kristi fødsel. Det første motargument er av psykologisk art. På denne tid var de kristne en forfulgt minoritet, og det er derfor vanskelig å tenke seg at de ville imitere en hedensk fest. Rimeligere er det at den antikristne Aurelian ville instituere et hedensk alternativ til den kristne feiringen. En annen innvending er at de kristne i Nord-Afrika allerede feiret vintersolhverv som en Kristusfest i lys av profetien i Malaki 4:2 om «rettferdighetens sol». Selv om feiringen var lagt til vintersolhverv, var denne festen ikke syklisk, men eskjatologisk begrunnet, idet den minnet om at Kristus skal komme for å gi «legedom», dvs. frelse for sitt folk.

Allerede rundt år 200 hadde presten Hippolyt i Roma omtalt den 25. desember som Jesu fødseldag. Videre begynner kirkeåret i den første romerske liturgiske kalender fra år 336 med feiringen av Kristi fødselsfest på denne dag. Derimot feiret den greske kristenhet 6. januar, Åpenbaringsdagen, som Kristi fødselsfest, idet solhverv ble datert annerledes. Denne forskjell er begrunnet i en avvikende datering av vintersolhverv og fordrer en forklaring.

Utgangspunktet for dateringen er i begge tilfelle en for oss fremmed jødisk forestilling om at en profet skal komme til å dø i samme måned som han ble unnfanget. Tilsvarende mente man at Jesu død og hans unnfangelse også måtte sammenfalle. Hvis Jesus døde på fredag før påskeaften (den 14. Nisan) er den sannsynlige dato enten 7. april i år 30 eller 3. april i år 33 – og hvis unnfangelsen fant sted på samme dato – måtte Jesu fødsel nødvendigvis følge ni måneder senere. Kort sagt, ettersom Jesu død og unnfangelse fant sted ved vårjevndøgn, fødte Maria ved vintersolhverv.

Men i takt med at oldkirken adskiltes fra jødedommen, oppgav man også den jødiske kalender og regnet tiden i solfaser. Dette førte imidlertid til ulik utregning i den latinske og greske kristenhet, idet Langfredag ifølge den greske kalender falt på 6. april, mens den latinske daterte Jesu død til 25. mars. Derved ble også unnfangelsen ulikt datert og tilsvarende måtte Jesu fødseldag som i en greske kristenhet var 6. januar, falle på den 25. desember i den latinske kalender. Denne spekulasjon er altså ingen historisk datering, men den viser at Jesu fødselsfest ikke er av hedensk opprinnelse.

 

Biskop Roald Nikolai Flemestad. Teksten er også publisert i Dagen, 15. desember, under spalten Kulturnotat.

Oss og anglokatolikkane

Den nordisk-katolske kyrkja har ein god del kontakt med det høgkyrkjelege miljøet i den anglikanske kyrkja, kalla Forward in Faith. Denne rørsla har mykje til felles med miljøet vår kyrkje sprang ut frå, og står fast på kyrkja sine tradisjonelle standpunkt om mannlege prestar, til dømes. I desemberutgåva av bladet rørsla driv – «New Directions» -, har biskop Roald Nikolai skrive eit innlegg om vår veg frå frustrert høgkyrkjeleg rørsle til sjølvstendig ortodoks/katolsk kyrkje på den udelte kyrkja sin grunn. Den høgkyrkjelege rørsla i Storbritannia er i ein liknande situasjon som me var i på slutten av 90-talet, og biskopen ber dei vurdera vår veg. Spesielt tek han opp arbeidet Den nordisk-katolske er ein sentral del av i Europa, Scranton-unionen.

Les heile teksten frå biskop Roald Nikolai her, eller sjå sida hjå New Directions her. Etter kvart skal teksten også leggjast ut på nettsida vår.

Øystein Lid

Hedning og helgen

Karakteren i vår historie er den norrøne helten som vi hedenske nordboere holdt som helgen i middelalderkirken: Sigurd Fåvnesbane.

Den inverte Sigurd aner at det er et liv utenfor seg selv, og på leting ut av sitt innelukkede liv, kjemper Sigurd fryktesløs i nedlegging av bytter og tilkjemping av gull.  På sin vei til makt og rikdom dreper Sigurd draken Fåvne og vinner gullet.

Sigurd Fåvnesbanes vekst har vært teknisk og livløst, og Faavensabane leter videre gjennom ild og flammer og kommer til en fjerntliggende borg bak vegger av skjold på toppen av fjellet Hindarfjall.  Her i dette innelukkede leie sover Valkyrien Brynhild i full rustning. Sigurd Fåvnesbane åpner opp Brynhild ved å fjerne hennes hjelm og kutte av hennes ringbrynje, og da fylles Sigurd og Brynhild av kjærlighet.

Til sin ubeskyttede Valkyrie Brynhild overgir Sigurd Fåvnesbane all sin kraft. I ekteskaplig elskovs sakrament dør Fåvnesbane og valkyrien fra sitt tekniske jeg, men fra denne ”lille død” våkner Sigurd og Brunhild opp i fruktbar enhet.

Oppsummeringen av denne norrøne kulturen vår, står i det oppdragende eddadiktet Helreið Brynhildar (Brynhild på helferd). Brynhild har kastet seg på Sigurds gravbål og på sin siste reise til Hel møter hun sapphisten Gygra fra jotunætten. Gygra er anklagende til at valkyrien Brynhild har egget menn til ekteskapelig potens. Som tilsvar synger Brynhild et konsentrat av sin livsvisdom.

«I alder og æve

vil ætter fødast

til sut og saknad

og strevsamt yrke.

Men saman svive

og skiljast aldri

skal Sigurds og eg.

Søkk no, gyger!»