La oss alltid tilbe

I evangelieteksten etter Lukas (Luk. 17:11-19) får vi høre om Jesus som er på veg til Jerusalem. På vegen møter han ti spedalske som fra avstand – lova krevde at spedalske skulle holde seg på god avstand og rope “urein” om noen kom nær dei – seier: “Jesus, Mester, ha barmhjertig med oss”. Jesus miskunner seg over disse, og de blir helbredet etter at de viser seg for dei lokale prestene. Av dei ti som blir leget, er det bare en samaritan som kjem attende og takker.

Kyrill av Aleksandria undrer seg over hvorfor Jesus ikke bare seier rett ut; “bli renset!”, slik han gjør det i andre bibelfortellinger, men heller velger å sende dei spedalske til prestene. Svaret er at moselova gjev instrukser om at mennesker som er blitt friske fra slike sjukdommer skal føres fram for presten som gjør soning for vedkommende og utfører ei renselseshandling før den sjuke blir erklært frisk.

Dette gjev teksten ei dypere meining. Det at Jesus er på veg til Jerusalem peker framover mot hans død og offer der verdas synder blir sona en gong for alle. Deretter blir dei spedalske helbredet underveis, noe som viser at legedommen og frelsa skjer uforskyldt dersom vi selv tar dei første trosstegene. At det bare var samaritanen som kom attende til Jesus, er i tillegg et bilde på jødenes forherdelse.

Dei spedalske sitt rop til Jesus: “Jesus, Mester, miskunn deg over oss”, er fullt av meining. Vi ber den samme bønna i vårt Kyrie Eleison – Herre, forbarm deg, men den rommer mer enn bare medlidenhet. Ropet om miskunn er også et rop om helbredelse. Ja, det er ei bønn om menneskets gjenopprettelse. Våre eigne synder har gjort oss like ureine som dei spedalske, og det er ofte fristende å gjøre som dei spedalske og rope “urein” når Jesus kommer for nær.

Men Jesus ber oss gå samme vegen som dei spedalske som gikk i tillitt til Kristi løfter og først underveis fikk oppleve at løfta vart oppfylte. Men vegen er ikke til endes før vi som samaritanen vender tilbake med takksigelse, for livets førsteprioritet må alltid være å tilbe Gud. Det er derfor Paulus kan si at vi skal glede oss alltid og takke under alle forhold (1. Tess. 5:15-24). La oss derfor gjøre våre liv til en lovsang til ære for Faderen, Sønnen og Helligånden.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s