Finn nådegaven din

I lignelsen om talentene (Matt. 25:14-30) får vi høre om tjeneren som blir stemplet som ond og lat fordi han graver pengestykket sitt ned i staden for å gi det til pengevekslerne. Husbonden får likevel igjen verdiene sine, men dette er ikke godt nok for han og straffer tjeneren sin med bortvisning og det ytterste mørket mens de to andre får; “komme inn til gleden hos sin Herre”.

Fortellingen er et bilde på Guds rike og viser oss hvordan bruken av nådegavene fungerer. En talent er derfor et bilde på den godhet Gud har gitt til hvert menneske, og beløpet eller mengden av gaven er tilpassa hver enkelt. Romerbrevet sier jo at: Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss, og at; hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham, for til slutt vil vi alle få den samme himmelske belønninga – uavhengig av gavene vi har fått.

Likevel kommer ikke den onde og late tjeneren unna ansvaret sitt. Han ignorerte sitt eget talent – sin egen gave som Gud hadde gitt han – som er en like stor synd som åpent opprør mot Gud. Så når evangelieteksten snakker om “å gjemme talentet i jorda”, er det et bilde på å bruke gaven man har fått fra Gud i verdslig sammenheng og til jordisk vinning. På den andre siden representerer pengevekslerne i ligninga Guds trofaste flokk som tjeneren kunne gått til for å få hjelp. Siden hjelpen var tilgjengelig for han i kirken, hadde han ingen unnskyldning og måtte møte fortapelsen som en som ikke tror.

Så er det mange som spør seg om hva som er deres gave, for alle har en nådegave fra Gud, og den finner du ved å stille deg to spørsmål: “Hva er det du gjør når du gleder deg over det du gjør?” og “hva er det du gjør når du får positiv tilbakemelding på det du gjør?”  Til sammen viser disse to spørsmålene deg hva som er din nådegave. Men vær ikke sein med å ta dei i bruk i kirken, for fedrene advarer mot ikke å bruke gaven sin der. La oss derfor være beviste på at vi ikke holder den tilbake eller bruker den til egen vinning, men alltid i tjeneste for Guds rike til ære for Faderen, Sønnen og Helligånden.

Advertisements

9 responses to “Finn nådegaven din

  1. Eg undrar meg på om ikkje du blandar saman talent og nådegåver. Slik eg ser det kan talent skildrast som naturgåver, det vil seie gåver vi er velsigna med frå naturen si side og som kan øvast opp, til glede både for oss sjølve og andre, medan nådegåver ut frå 1.Kor.12 er noko Anden utrustar oss med, uavhengig av kven vi er og kva vi kan, til oppbyggjing for kyrkjelyden. Nådegåvene er til dømes å forkynne visdom, tale kunnskap, tale profetisk, prøve ånder, tale i tunger, tolke bodskap i tunger, lækje sjukdom og gjere mektige gjerningar. «Alt dette verkar den eine og same Ande som deler ut sine gåver til kvar einskild, som han vil.» (1.Kor.12.11)

  2. Hei Audny og takk for spørsmål!

    Generelt sett kan vi seie at all teneste som ein kristen gjer i Guds rike er nådegåver. 1. Pet. 4:10-11 seier: “Ten kvarandre, kvar og ein med den nådegåva han har fått, som gode forvaltarar av Guds mangfaldige nåde…”. Naturgåvene blir altså helga til nådegåver med omvendinga.

    Det som du skil ut som nådegåver er eigentleg ei gruppe av nådegåvene som ein tryggast omtalar som åndsgåvene. Felles for desse gåvene er at dei openberrar seg i ein gjeven situasjon alt etter som Heilaganden ønskjer (1. Kor. 12:7) og kan openberre seg gjennom alle menneske fylde med Anden – sjølv om einskilde opplever at desse gåvene kjem igjen og igjen mens andre ikkje “har dei”. Dei er også oftast knytt til einskilde tenester og embete (dei er altså ikkje hjelpetenester).

    Likevel er det Heilaganden som styrer bruken av desse gåvene, og vi er alle oppmuntra til særleg å søkje etter dei: “Jag etter kjærleiken, strev etter åndsgåvene og mest etter å tala profetisk” (1. Kor. 14:1), men som du også seier; til oppbygging av kyrkjelyden. “Åndsgåver” utanom kyrkja er i minste fall fjas og i verste fall demonisk, for om Heilaganden verkar i deg med slike gåver, vil dei alltid bli stadfesta av kyrkja.

    Det er dessutan eit blindspor å forsøke å gradere gåvene ved t.d. å dyrke åndsgåvene som noko særskilt. Heilaganden er i seg sjølv ei gåve og hans frukt er kjærleik, glede, fred, tolmod, mildskap, godleik, truskap, audmjukskap og sjølvdisiplin.

  3. Dette landskapet tør ikke jeg med mine sjumlisstøvler tråkke ut i, jeg bare undres, hvis du, Roy Olav, er så bestemt på at det skal høre til – i full offentlighet innafor kirka så og si, hva da med åndsgaver som (i alle fall slike jeg oppfatter det) ikke er spesielt «gangbare» i vår sammenheng?? Ville det ikke være naturlig å brenne inne med en sånn gave? Eller hvor skulle den evt. forvaltes? Eller hvordan? Her kjenner jeg at det er myyyyye flere spørsmål enn svar. Så vidt jeg husker fra mine «leserår»…eller for den saks skyld min tid i pinsen, er det ikke så enkelt å lage vanntette teorier på dette???

  4. Åndsgavene (og særlig profetisk tale og tungetale med tyding) hører til innenfor kirken og skal være til oppbyggelse for menigheten – jf. 1. Kor. 14. Kirkehistorien har nok av eksempler der dette ikke er tilfellet og hva som blir resultatet av dette. For eksempel tar jo Ireneus et oppgjør med Montanus og hans profeter fordi de nettopp fjernet profetiene fra kirken og gjorde dem til noe eksklusivt.

    Alle åndsgavene er gangbare innenfor Den nordisk-katolske kirke – også i offentlighet og i liturgien vår, men det er likevel en kjensgjerning at vi er et lite kirkesamfunn som ikke har nok erfaring med disse gavene enda.

    Heldigvis er vi en del av en større tradisjon med svær mye erfaring, så mitt råd er å skaffe deg åndelige veiledere som har den erfaringen du søker. Å brenne inne med gaver, er ille.

  5. Nå har jeg gått i NKK sammenheng i nær innpå 10 år, og jeg har enda til gode å høre tungetale, profeti…noen som har fått en visjon..(sånn sett er vel hele NKK tanken en visjon, men litt på siden i denne sammenheng?)Personlig har jeg heller ikke hørt noen undervisning om temaet.
    Jeg kunne nok se for meg at «Noe Skjedde» bak forhenget til det innerste rom so to speak, men i så fall ville det vel være å ta fra menigheten den oppbyggelige effekten ved det?
    Tror du ikke at frykt for disse gavene/ kanskje det ukontrollerbare ved dem, ville sette en naturlig stopper for dem? Hvem ville være sterk nok til å bære fram et budskap eller lignende i et miljø med mye skepsis/ motstand??

    Når du sier at kirkehistorien er full av eksempler på hvordan det går hvis nådegavene ikke får virke fritt, skjønner jeg at jeg enten har sovet i timene eller jeg har vært til feil timer!
    Ps, jeg synes det er kjempebra at du tar opp et sånt tema, og jeg er ellers enig i at mye hører hjemme hos en åndelig veileder.

    Bare et fristende lite PPs til:
    Mens de naturlige gavene kommer best til uttrykk i det forløste(eller modne om du vil) menneske, ser det ikke ut til at det samme gjelder for åndsgavene. Tenk bare på den horden av Nye sjeler på første Pinsedag som talte på alle verdens tungemål..Jeg tenker at verken Jakob eller Josef for eksempel var spesielt modne da de fikk sine drømmer/ visjoner for første gang…

  6. Jeg tror absolutt at frykten setter en stopper for en sterkere utfoldelse av disse gavene i vår sammenheng. Dette er trist og her trengs det mer kunnskap, men jeg er redd for at man ikke våger å slippe til nye krefter med slik erfaring.

    I alle høve er du velkommen til Bergen. Her har vi både profeter, folk som taler i tunger samt visjoner, og vi har hatt undervisning om emnet 🙂

  7. No har eg nokre dagar togge på di utsegn om at naturgåver vert helga til nådegåver ved omvendinga. Eg finn ikkje bibelsk dekning for ein slik tanke og vil heller seie det slik at naturgåvene vert helga ved nåden så dei kan nyttast til velsigning for andre. For om ein kristen fell i frå, vil då nådegåvene ut frå din tankegang atter berre verte naturgåver?

    Slik eg oppfattar det, er åndsgåver og nådegåver uttrykk for det same, næmleg den spesielle utrustninga vi som Jesu etterfølgjarar får ved Anden for å tenestegjere i hans kyrkje på jord.

  8. No snakkar vi forbi kvarandre, Audny. Alle gåver vi nyttar som kristne i Guds rike er nådegåver (Ja, helga ved nåden). Naturgåvene følgjer deg uavhengig om du nyttar dei i tenesta i Guds rike eller ikkje, men i tenesta vil dei verke til særleg signing (ved nåden). Om du fell i frå vil du likevel ha dine naturlege talent.

    Åndsgåvene blir derimot gjevne av Heilaganden ettersom det passar for han. Dei er ikkje noko vi får til odel og eige – sjølv om Herren ikkje angrar sine nådegåver og kall (Rom. 11:29).

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s