Den store norske nedturen?

Eg held på å lesa Norges musikkhistorie, der ein kan læra mykje interessant om musikk og kor i katolsk tid og spesielt i gudstenestelivet. Men også introduksjonen til kapittelet om reformasjonen er interessant:

«På 1500-tallet var det økonomisk fremgang i Norge. Det førte til en viss kulturell frihet som kunne spores i en bredere kontakt med Europa. Derimot uteble den politiske selvstendigheten mye på grunn av innføringen av reformasjonen. Da fikk kongen hånd om kirkens gods, det verdslige maktapparatet ble styrket, og de sentrale myndighetene i København fikk bedre kontroll over land og folk. I Norge hadde kirken, med den katolske erkebiskopen i spissen, representert en opposisjon til den danske styret. Da Olav Engelbrektsson forlot landet våren 1537, var det kongens menn som rykket inn i de politiske posisjonene erkebiskopens folk hadde hatt. Dermed ble den danske statsmakten mer nærværende. For det kirkemusikalske livet fikk dette konsekvenser.

Erkebispesetet i Trondheim omgav seg med en viss prakt, og gudstjenestelivet fikk preg av at domkirken var et kirkepolitisk sentrum. I 1531 ble Nidarosdomen herjet av en brann, og store deler ble lagt i ruiner. Byggverket som hadde vært selve arenaen for gudstjenestefeiringen, var ikke i en stand som tillot en omfattende musikalsk aktivitet. Antagelig ble kirkens orgel ødelagt, og siden tak og vegger var skadet, er det ikke grunn til å tro at de daglige tidebønnene kunne gjennomføres. Reformasjonen ble innført ved et riksrådsvedtak i 1536, og da erkebiskopen forlot byen på vårparten året etter, var den katolske tradisjonen brutt. (…)

Reformasjonen var ikke videre forberedt i Norge. Her fantes det ikke et borgerskap som var oppmerksom på det som skjedde på kirkefronten i Nord-Europa, og som hadde en egeninteresse av at kirkemakten ble omstøtt. Det fantes heller ikke et reformvillig presteskap som kunne se fordeler i at den katolske læren vek plassen for den lutherske. Derimot var presteskapet som ledet gudstjenestelivet, opplært i den katolske tradisjonen. Det var verken naturlig eller beleilig for dem umiddelbart å godta forordninger som gjorde det umulig å fortsette med gammel praksis.»

For meg er det ein relativt ny tanke at reformasjonen i Norge hadde så mange negative konsekvensar. På skulen kan eg hugsa me lærte om lutherdomen som ei vekkingsrørsle og det meste blei sett frå protestantisk side. Som kjent er det vinnarane som skriv historia. I Noreg vart reformasjonen innført som politisk vedtak, mot folkets vilje og med drastiske konsekvensar for kyrkjebygg, kunst og for vanlige folk sin økonomi. Og kanskje ville Noreg blitt sjølvstendig tidlegare utan det politiske vedtaket frå Danmark om å innføra lutherdomen?

Øystein Lid

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s