Mange språk har i dag ulik betegninger på Gud som sier noe om egenskapene hans. I germanske språk betyr til dømes ordet ”Gott” å falle til marken i tilbeding. På sanskrit betyr navnet på Gud ”gavegiver” og i slaviske språk ”rikdom”.
På gresk er ordet for Gud ”Theos” som i utgangspunktet betyr ”å springe”. Gregor Nazians mente også at det samme ordet er avledet fra ordet ”å brenne”, og Basileos den store drog sammenhengen til ”han som opprettholder alle ting”.
Jødene sitt navn på Gud er JAHVE (mer vanlig; Jehova) som betyr ”den som er”, ”den eneste som har eksistens” og ”jeg er”. Fortidens jøder viste godt at der var ingen ord, bokstaver eller lyder som kunne fullt ut beskrive Gud og slutta etter det babylonske fangenskapet på 500-tallet før Kristus å bruke JAHVE og sa i staden ADONAI som betyr ”Herren”.
Fortidens folk har ikke forsøkt å beskrive hva Gud er i seg selv, men hva som hender når mennesker møter Gud ansikt til ansikt. Dette fordi Gud overgår alt og alle med sitt vesen.
NORDISKKATOLSK BLOGG 
Är då likheten i orden «Gud – god», «Gott – gut», «God – good» en ren tillfällighet? Jag har alltid trott att det finns ett samband.
Dette var et vanskelig spørsmål som jeg ikke klarte å finne noe sikkert svar på, men jeg klipper inn et sitat:
GOD – The English word God is identical with the Anglo-Saxon word for “good,” and therefore it is believed that the name God refers to the divine goodness. (See Oehler’s Theol. of Old Test.; Strong’s and Young’s concordances.) (From New Unger’s Bible Dictionary) (Originally published by Moody Press of Chicago, Illinois. Copyright (C) 1988.)
Hva hender/ hendte når mennesker møter/ møtte Gud ansikt til ansikt?????
Det ligger åpent for hvert menneske selv å finne ut av 😉
Nei nei,det jeg mener er at JWH var så hellig at tanken på å se ham ansikt til ansikt er en uhyrlighet å stor at den ville betydd umiddelbar død. Det var vel derfor de slutta å bruke ordet JWH om Gud, navnet hans var for hellig til å ta i deres munn..
Derfor er det ikke vanskelig å fatte den enorme provokasjonen det må ha vært for de Jødisk skolerte (og for så vidt alle jøder på en tida?) å høre Jesus bruke begrepe jeg er om seg selv. Et menneske av kjøtt og blod som våger å berøre det absolutt hellige – og det om seg selv??