De liturgiske bønnene henger nøye sammen med dogmene (kirkens læresetninger), for en sann ortodoks dogmatikk har alltid sitt grunnlag i gudstjenesten. Læresetningene utgår fra liturgien og alle levende læredefinisjoner er fødte ut av kirka si liturgiske erfaring.
Kristendommen er derfor en liturgisk religion der kirka er arenaen. Gudstjenesten kommer først, deretter lære og kirkeordninger. Det var jo liturgien som forente Kristi etterfølgere i kirka. Ei lære er bare sann og riktig om ho samsvarer med teologien som kommer fram i liturgien.
De tette banda mellom liturgien og læra gjør dogmene til en del av bønneopplevinga. Vi lever de ut på en virkelig måte. Gudstjenesten er dermed det åndelige livets daglige skole. En kristen som regelmessig deltar i kirkas messer og som aktivt lytter til det som synges og leses vil kunne lære seg alt som er nødvendig på troens vei, for alt i gudstjenesten leder til Gud.
NORDISKKATOLSK BLOGG 
Amen!
Har i det siste lest Johannesbrevene.
To ting skinner: Sannheten og kjærligheten.
I det tredje brevet understreker Johannes viktigheten av Jesu lære.
Både i det 2. og 3. brevet avslutter apostelen med at han helst vil tale med menigheten muntelig, ikke bare med blekk og papir. (Jfr. dynamikken mellom Skrift og Tradisjon)
Dette er jo tvert imot det «folk» påstår: at Jesus ikke hadde noen fasttømret læresystem. Han var (selvsagt) en handlingens mann som levde kjærligheten, underforstått: La oss slippe dogmene som de første kristne farget Kristus med og forkludret den «ekte» Jesus fra Nasaret.
Det er frigjørende at Jesus både var lærer, diakon, liturg, filosof, mystiker, realist,håndverker, apologet, sjelesørger, undergjører, statskritiker, opprører på samme tid, uten at noen av disse delene nøytraliserte hverandre.
Kort sagt Verdens frelser.
Godt sagt Roy olav! Så lenge vi holder fast på den rette praksis – dvs liturgisk konservatisme – så vil vi også kunne «forstå» ordene og dogmene riktig.
Som et apropos: Når Arius hevdet at Jesus ikke er av samme vesen som Gud Fader, svarer hl. Athanasios at den kristne praksis alltid har vært å be til Jesus som Gud. Altså; den kristne tro hviler i liturgien og tilbedelsen.