Jomfru Maria og lutheranarane

Fader Ottar Myrseth, prest i Ålesund-kyrkja vår, hadde tidleg i desember på trykk i DagenMagazinet eit innlegg om jomfru Maria som vårt beste vern mot vranglære. (Det publiserte me også her på bloggen, og kan framleis lesast her). Innlegget fekk eit visst etterspel, då Knut Lid (for øvrig redaktøren av denne bloggen sin onkel) protesterte i debattspaltene på at avisa trykte dette. Han spurte blant anna om dette verkeleg var noko DagenMagazinet stod inne for, og om det var bibelsk. «Hvor i Bibelen står det at hun “er både Guds og alle bedende sin mor?», spør skribenten, og avsluttar slik:

«Hvis vi lar andre personer i Bibelen få en større plass enn Gud vil, slik at de skygger for kjernebudskapet, mister evangeliet sin kraft. Som østlending vokste jeg opp med Vårt Land. Det var en veldig god avis fram til og med den store abortdebatten på 70-tallet. En venn spanderte senere et abonnement på Dagen. Jeg har satt stor pris på nettopp det at denne avisa fram til siste tid har tatt tak i læreavvik. Etter min mening er DET noe av det viktigste en avis som hevder den er kristelig, kan befatte seg med, ikke minst i en så lærediffus tid som vår. Jeg håper inderlig den nye redaksjonen er våken nok til å videreføre den linjen.»

Dette fekk DagenMagazinet sin leiarskribent, Vebjørn Selbekk, til å skriva ein leiarartikkel med tittelen «Skriften alene», i avisa 22. desember. Der skriv Selbekk blant anna: «Gjennom å kalle Maria for Guds mor, gir katolikkene henne en type opphøyet posisjon som evangelisk kristenhet ikke finner grunnlag for i Den hellige skrift. Det kan lett skapes inntrykk av at Maria på en måte hører med i treenigheten. Og denne praksisen har i hvert fall i folkelig katolisisme resultert i en helt uakseptabel dyrkelse av Maria. Der katolske kristne likestiller Bibelen og tradisjonen, må vi evangeliske stemme i med Luther og si «Skriften alene». Dette velsignede skriftprinsippet får konsekvenser også for en hel rekke andre katolske Maria-dogmer. Den katolske kirke tror at Maria ikke døde en naturlig død, men ble tatt direkte opp til himmelen. Marias himmelfart er en viktig festdag i det katolske kirkeåret. Men den læren mangler bibelsk belegg og må derfor forkastes. Den katolske kirke hevder også at Maria er evig jomfru. Men hvor i Bibelen står det? Ingen steder.» Heile leiar-artikkelen kan lesast her.

I dagens utgåve (onsdag 29. desember) av DagenMagazinet svarar fader Ottar Myrseth på denne leiarartikkelen. Me gjengir innlegget i fulltekst også her på bloggen:

Luthersk om Maria

I leiarartikkelen i avisa den 22. desember gjer redaktøren i DagenMagazinet gjeldande at det ikkje er luthersk, men «katolsk omtale av Maria» å kalle ho «Guds mor» og «evig jomfru». Eg er redd redaktøren her er på villspor.

Om Maria har lutherdomen viktige innsikter å tradere. I den norske utgåva av Konkordieformelen les vi følgjande: «På grunn av denne personlige forening og naturenes fellesskap, har den høyt lovede jomfru Maria (Maria laudatissima illa virgo) ikke bare født et rent menneske, men et slikt menneske som i sannhet er Guds, Den allerhøyestes Sønn, slik engelen bevitner (Luk 1,35). Han viste også sin guddommelige majestet i mors liv, idet han ble født av en jomfru uten å skade hennes jomfrudom. Hun er derfor i sannhet Guds mor og likevel blitt værende jomfru.» (Konkordieformelen 1985, side 506, SOL.DEC.ART. VIII:24. Sjå også Epitome VIII:12, s 410)

Dei lutherske fedrene byggjer her, som alltid, på dei gamle økumeniske konsil-vedtaka, dei som har gjeve oss både formuleringar og læreinnhald til grunnleggjande truslærer (treeiningslæra såvel som kristologien). Konsilet i Efesos år 431 fordømde dei som ikkje vil sanne at «Immanuel er sann Gud og at difor den Heilage Jomfru er Guds mor». Det er dette reformatorisk lutherdom held fast ved.

For Den nordisk-katolske kyrkja er det meiningsfullt å la seg utfordre av det lutherske, for det sant lutherske er også i tråd med den udelte kyrkja si tru. Men det er høgst forvirrande når dei som smykkar seg med tittelen luthersk ikkje er fortrulege med sin eigen arv.

Ei anna sak er det at mykje av vår tids lutherdom har enda som tom protestantisme utan både eigenart og eigenvekt. Vi lever, som redaktøren skriv, i «en lærediffus tid». Ekstra forvirrande vert det om reformatorisk lutherdom vert forveksla med «lærediffuse» straumdrag i miljø som kallar seg «lutherske». Luthersk kristendom må prøvast på luthersk vedkjenning. Og der har altså Maria ein sentral plass.

Når redaktøren åtvarar mot «folkelig katolisisme» rettar han difor skytset feil veg. Redaktøren har heilt rett i at resonnementet bak tittelen «Guds mor» er «at Jesus er Gud, derfor er Maria Guds mor». Men korkje dei oldkyrkjelege konsila eller dei lutherske fedrane påstår dermed «at Maria på en måte hører med i treenigheten». Tvert imot opnar vi for verkeleg fårlege vranglærer om vi avvsiser at Maria er «i sannhet Guds mor og likevel blitt værende jomfru.» Både læreforvirring om kven Jesus er og fornekting av Jesus Kristus som gud og mann er tankebygningar som idag reiser seg imot inkarnasjonen.

Fylt av Heilaganden helsa Elisabeth Maria og sa: «Velsigna er du mellom kvinner, … Ja, sæl er ho …» (Luk 1:42.45). Dette er «Skriften alene» sitt vitnemål om Maria. Ringare kan heller ikkje den vere som vil vere skrifttru og luthersk.

Fader Ottar Myrseth, prest i Den nordisk-katolske kyrkja

Advertisements

One response to “Jomfru Maria og lutheranarane

  1. For en som ikke holder DagenMagazinet, men bare ser overskriftene på nettet, var det interessant å få denne oppdateringen. Jeg synes kommentaren fra DagenMagazinet var pinlig, og det lover ikke godt med tanke på teologiske kommentarer videre. I tillegg til Myrseths riktige påpekning av at det er felles økumenisk tro at Maria kan kalles «Guds mor», er avisa også for rask til å vise til Luthers ord om «Skriften alene». Når de gamle lutherske fedrene skulle belegge en teologisk sannhet, siterte de ikke bare Skriften, men også side opp og side ned fra kirkefedrene. Arthur Berg skrev en gang en artikkel (i et festskrift til Carl Fredrik Wisløff) der han viste til at i lutheranernes tilsvar til det katolske tridentinerkonsilet pekte man på 8 forståelser av ordet «tradisjon» i forbindelse med Skriften og tradisjonen. I syv av dem var man i grunnen enige med katolikkene om tradisjonens viktighet (selv om de mente at katolikkene hadde misforstått det noen ganger) sammen med Skriften, men det var bare i den åttende forståelsen av ordet tradisjon at lutheranerne avviste katolikkenes bruk av tradisjonen. Så her trnegs det nok en klarere presisering på moderne luthersk og protestantisk hold hva som egentlig ligger i slagordet «Skriften alene».

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s