O Salige synd

O salige synd, som oss så stor en frelser vant! 

Slik sies det i påskelovsangen. Skapelse, syndefall og frelse henger sammen. Gud skapte mennesket til fellesskap med seg, men vi leser i 1. mosebok at han også gav menneskene mulighet til å synde, ved å sette kunnskapens tre midt i paradis. Gud gjorde dette med henblikk på at syndens mulighet og den frie vilje ville kunne åpne mennesket for frelsen i Jesus. Gud har altså skapet verden og vår tilværelse med «tomrom» hvor han lar mennesket bestemme selv. Mange steder i bibelen og i vår egen historie ser vi hvordan Gud har trukket seg tilbake, Den allmektige har latt menneske velge selv og latt ondskapen få spillerom. 

Skal vi da gjøre det annerledes enn Gud, i måten vi ordner samfunnet vårt på? Et eksempel på dette ble aktualisert gjennom en nyhet i Vårt Lands nettavis nå nylig, om at Kenya nå ønsker å straffe homoseksuelle »  – Enhver mann som blir funnet i seksuell aktivitet med en annen mann, bør bli arrestert, sa Odinga på et valgmøte i Kibera-slummen i Kenyas hovedstad Nairobi søndag.»  Noen «fromme» mennesker ønsker å kristeliggjøre staten. Men staten kan ikke bli kristen. Den sekulære stat kan ikke gjøre seg til en guds-stat.  Den må verne om livet på det mest grunnleggende plan, men utover dette må staten og ordensvesenet få la folk bestemme selv. Hvis noen vil gjøre synd, så må de få lov til det. 

Kirken er stedet der Guds vilje skal gjelde absolutt. Her kalles folk til omvendelse fra synden, og til et nytt liv i Kristus. Så får vi gå ut herfra, som lys og salt for verden, og kalle til omvendelse fra gale valg, akkurat som Gud selv kaller oss utenfra oss selv og inn i sin virkelighet. 

Advertisements

2 responses to “O Salige synd

  1. Tror du har helt rett.

    «Den som gjør urett får fortsatt gjøre urett, den som helligjør seg skal fortsette med det». Staten vil alltid tvinge noen til å bære Jesu kors slik de gjorde med Simon fra Kyrene.

    Kanskje spiller vi som kirke krefter på noe som vi ikke har fått i oppdrag: Å omvende verden. Nå sist i debatten om «Trekant» som nok en gang demonstrerer verdens forvirring. (Vel, jeg kunne ikke holde munn, jeg sendte en klage jeg og) Derimot er vi kallet til et hellig liv i verden. Kallet til å oppmuntre hverandre, rettlede og trøste. Helgnene lyser og tiltrekker. De vitner om et rike full av Guds energier. Deres lys kaller oss til omvendelse.

    Og hvilken omvendelse: Jorden var øde og tom og mørket lå over havdypet. Da sa gud : Det bli lys. Hjertet var tørt og uten liv. Da sa Gud: Dine synder er deg forlatt og levende vann strømmet fram.

    Lyset skinner i mørket, men mørke kan ikke begripe det (1828-oversettelsen), mørket kan ikke overvinne det.

    Likevel – det er i mørket det skinner.

    Mørket er, som Einstein sier, “kun” fravær av lys. I seg selv er det intet, det “eksisterer” ikke. (Litt vel filosofisk det der, den som har opplevd det dypeste mørke vil nok ikke lage en slik bagatell av det.).
    Slik og med ondskap. Ondskap kan ikke eksistere uten godhet, alle onde handlinger er dypest sett orientert mot det gode. Selv en torturist MÅ orientere seg ut fra godhet – hans plaging handler om å oppleve en stakket GLEDE, (pervertert sådan) et sekund med MAKT (misbruk sådan). Hor handler om å søke LYKKE (kortvarig sådan), havesyke TRYGGHET (uberegnelig sådan) osv. osv.

    Herodes gledet seg til å møte Jesus, kanskje han fikk se et under? Herodes stilte han mange spørsmål, men Jesus tidde. Da hånet han Jesus og sendte han som en narr tilbake til Pilatus.

    Den dagen ble Herodes og Pilatus venner.

    De ble rett og slett overrumplet.
    Selv to slike hardbarka tyranner fikk et sting av nåde fordi de hadde vært så uforsiktige å sende Nådens Mester mellom seg.

    «Dødsriket krevde en kropp, men ble overrumplet, det fant seg å stå overfor Gud» (Chrysostomos påskehomilie)

  2. Takk! Dette var ennå mer «to the point» enn det jeg skrev. Som en paralell til Einstein finnes også Augustin, som anser ondskapen som en sykdom som ikke har noe «vesen eller substans» i seg selv, men som kun kan eksistere som en mangel (hvis man kan si det slik…) Uansett, det blir feil hvis vi forsøker å anse alt som lys (som liberalerne) eller gjøre alt til lys (fundamentalister) – Det er vi kristne som er kallt til å være lys i en mørk verden. Verden vil alltid være mørk, men det er i mørket lyset har mest effekt. Det er ihverfall en trøst, når vi erfarer moralsk og åndelig mørke omkring oss!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s