– Privat eigedom!

Du bør ikkje visa dei trengande bort, men del alle ting med bror din. Ikkje sei “det er privat eigedom”. For dersom me skal vera menneske som deler av dei evige tinga, kor mykje meir skulle me ikkje dela av dei tinga som forgår?

De tolv apostlers lære (Didache), frå 100-200- talet

Advertisements

6 thoughts on “– Privat eigedom!

  1. Eg kjenner ikkje så mange snyltarar med inngåande kjenskap til Didache, akkurat. Men tenk f.eks. på historien i Ruts bok. Når Rut kom som innvandrar til landet, og måtte plukka korn i annan manns åker for å overleva. Kva hadde skjedd dersom Boas i staden for å hjelpa hadde kalla ho ein snyltar og vist ho vekk?

  2. Rut kom vel strengt tatt ikke som innvandrer til landet? Handler ikke denne historien om hvordan Naomi fikk tilbake sin «Ætterett» gjennom datidens lover om mannlige ættlingers plikt til å gifte seg med enkene??
    Om Naomi, som gjennom Israels lover fikk knesette sin sønnesønn, og dermed ble stammor til David??

    Det var samfunnsregler for hvordan fattige mennesker hadde rett til å «glee» (plukke den resten som skulle stå igjen til dette formålet etter at innhøstinga var gjort),faktisk også hvor mye som skulle være igjen. Den dag i dag finnes disse reglene nedfelt i Frankrikes lover..(jeg tror det er «sovende» regler…)
    Så det som skjedde i denne historien var vel innenfor de ordningene som fantes for å ta vare på dem som trengte det?

    Passer denne fellesskapstanken med hovedtankene i det nye testamente, for eksempel Paulus» aksentuering av å ta vare på seg selv, ikke ligge noen til byrde?

    Når det gjelder den rike unge mannen som gikk badrøvet bort fordi han ikke kunne gi opp sin rikdom, tenker jeg at det var en demonstrasjon fra Jesus om at denne mannen allerede hadde forbrutt seg mot det første budet, du skal ikke ha andre guder enn meg..
    I vårt vesen skulle vi alltid være villige til å gi alt det vi har, både materielle goder og andre personlige atributter, til ham som dypest sett eier det, men det er ikke det samme som at vi skal gi opp alle samfunnets reguleringer av eiendomsforhold og ansvar for eget liv.

    Når det gjelder det med snyltere, tror jeg personlig at vårt samfunn/ vår kultur er mer belastet med grådighet enn med snylting!

  3. Rut var frå landet Moab, eit land Israel var i krig med. Så at det dreier seg om ein innvandrar utan særleg høg status i Israel er lite tvil om.

    At No’omi også speler ei viktig rolle i boka er sant, men no var det altså Rut som var mitt poeng. Det kan vera verdt å merka seg at det er Rut som er nevnt som Kristi stammor i Matteus 1, ikkje No’omi. Svaret på spørsmålet kva som hadde skjedd dersom Boas hadde vist Rut vekk som ein snyltar, er altså at det ikkje ville blitt noko giftarmål eller arving – og at Boas i siste instans hadde handla mot Guds frelsesplan. (at Gud kunne funne ei anna ættelinje er ei anna sak)

    Det er på ingen måte noko motsetning mellom det du kallar samfunnsreglar og Boas nestekjærlege handling. Gud hadde jo gitt desse samfunnsreglane. Dømet me er ute etter i 3. mos. 19,9: «Når de haustar inn grøda i landet, skal du ikkje skjera kornet heilt ut til åkerkanten, og dei aksa som igg att etter skurden, skal du ikkje plukka opp. Når du haustar vingarden din, skal du ikkje sanka dei druene som heng att, eller henta opp dei som er neddotne. Dei skal du la vera att til dei fattige og innflyttarane.» Problemet var jo berre at Israel ofte og på mange måtar ikkje fulgte reglane Gud hadde laga. (lova om å la det henga att litt til dei fattige var ikkje noko unntak, sjå t.d. Jes. 3,14: «Det er de som har gnege vingarden snau, rov frå dei fattige har de i husa!»). Men det gjorde Boas. På same måte er det ingen motsetning i Norge 2010 mellom at staten gjev omsorg til eldre og sjuke, fattige og innvandrar – og at det er vårt ansvar som kristne å gjera det same.

    Når det gjeld Paulus-sitatet ditt veit eg ikkje om eg er med på å kalla det ein hovudtanke i NT. Det er i alle fall EIN tanke. Eg vil jo seia at det er stor skilnad på å oppfordra medkristne til å arbeida med eigne hender og ikkje ligga andre til byrde – og seia «ikkje vær meg til byrde» til ein som kjem på døra og ber om hjelp. Å hjelpa dei fattige, dei svoltne, dei i fengsel, enkjene – vil eg kalla ein av hovudtankane i NT. «Når såg me deg svolten, tyrst, i fengsel, sjuk?» eller Jesu likning om Lasarus og den rike mannen. Den hjelpsame samaritanen. Osv.

    Me er i alle fall heilt samde i at det er Gud som djupast sett eig alt me har. Det trur eg er poenget i Didache-sitatet også. Og denne innsikta må få praktiske konsekvensar, meiner eg.

  4. Men Rut var ikke I Israel som en tilfeldig innvandrer, en flyktning, hun var der ene og alene i kraft av å være skyldfolk til Naomi. Riktignok selvvalgt, da Naomi hadde uttrykkelig «fritatt» henne fra ansvaret hun hadde overfor sin svigermor.
    Nok om det.
    Jeg vet ikke helt om jeg har fått tak i det du etterlyser, om det er oppgivelsen av eiendomsrett, eller om det er etiske valg i forhold til de som trenger vår hjelp.
    Jeg har ikke studert dette temaet, så jeg skjøt vel som vanlig fra hofta, men når det gjelder det første, er det ikke min forståelse at det stemmer med helheten, verken i det gamle eller det nye testamente, når det gjelder det siste, er både det gamle og det nye testamentet bortimot glassklare.

    Vi sier jo i hver messe: Av ditt eget gir vi deg tilbake, men hva det betyr for meg i praksis, når vel ikke alltid helt inn til meg!

    Hvis jeg/ vi svikter i disse tingene, tror jeg vanskelig vi kan regne med de store velsignelsene, verken i «mitt liv» eller i kirken.

  5. Jesus helbredet syke, gav brød til folk som fulgte Ham og fordømte likegyldigheten som selv i dag tvinger hundrede av millioner inn i døden gjennom mangel på mat, vann og medisiner. Men når Jesus ble nedrent av folk så overlot Han folk til å ta ansvar for å skjøtte sine egne liv. Vi må altså skjønne de forskjellige sammenhengene vi står og er i.

    Videre i senatikken ble snyltemunker satt på dør, for de skjønte ikke at helligjørelse er å bruke sin frie vilje til å trene seg på å miste alt og dø for Kristus.

    Men det er ikke en god vilje å pålegge folk ufrihet og leilendingskap. En konkret og praktisk blikk på Vestlending har i 1000 år være kar til å klare seg, og da de på 1800 tallet fikk kjøpe egen jord fra stat og borgerskap, ble de fri åket fra fut og prest, og Norge ble det demokrati som både frilyndte og kristne fritenker vil ha. Og vestlendingen kan da til nød frivillig betale noe skatt hvis felleskapet bidrar med noe tilbake…

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s