Verdinøytrale rettigheter

I vårt nye flerkulturelle samfunn skaper konfrontasjonen mellom ulike livssyn og livsstilsvalg løpende konflikter. For å avdempe motsetningene ønsker den liberale stat å innta en meglerrolle ved å heve seg over alle grupper i samfunnet. Staten ser det som sin oppgave å fremme alles deltagelse i samfunnslivet og dialog mellom subkulturene. For å oppnå dette mål skal den offentlige makt legge til rette for det som er i alles interesse og godt for alle på samme måte. Likestillingsidealet innebærer at ingen gruppe av historiske eller numeriske grunner kan gjøre krav på å være den «ledende kultur». Derfor kan heller ikke staten favorisere en subkultur på bekostning av andre. Det offentlige rom må være «nakent», slik alle uansett livssyn eller livsstilsvalg kan føle seg like hjemme.

Samtidig ser staten det som sin oppgave å fremme alles rettigheter gjennom lovgivningen. Utfordringen blir om alles rettigheter kan fremmes samtidig og på samme måte. Dette ideal kan kun innfris hvis statsmakten opptrer verdinøytralt. Hvis staten bruker lovgivingen til å fremme en gruppes verdistandpunkt på bekostning av en annen, vil det få til følge at verdinøytraliteten bortfaller. Respekten for alles like rettigheter får derfor til følge at lovgivningen ikke kan ha til oppgave å foreskrive hva folk skal mene og tro. Lovgivningen har ingen preskriptiv funksjon utover det å sikre spillereglene i samfunnslivet. Der hvor det måtte oppstå konflikter mellom samfunnets ulike subkulturer, kan storsamfunnet gjennom rettighetslovgivningen sikre mulighetsbetingelsene for dialog og forsoning. Følgelig må også spørsmålet om rettens grunnlag reformuleres som en problemstilling om hvilke rettigheter borgerne må gi hverandre for å kunne danne et fellesskap av rettsfeller. En slik tilnærmelse vil sikre statens funksjon som verdinøytral megler.

Spørsmålet er imidlertid om det å henvise til formale prosedyrer er tilstrekkelig som problemløsning, hvis man ikke på forhånd er enig om det aller meste. I etiske spørsmål som abort og likekjønnet ekteskap er det er vanskelig å se hvor kompromisset – konsensusdannelsen – skulle være å finne. Selv om regjeringen presenterer sitt engasjement for fri abort og likekjønnet ekteskap som en rettferdig kamp for kvinners og homofiles rettigheter, vil motstanderne av lovgivningen se det hele som introduksjon av et nytt normsett under dekke av verdinøytralitet. Det gjenstående spørsmål er hvor det blitt av motstandernes rettigheter.

I praksis tar staten gjennom lovgivningsprosessen parti for favoriserte gruppers rettigheter under avvisning av andres etiske overbevisinger. På denne måte fremstår den liberale stat som en ideologisk aktør på vegne av særinteresser. Dette offentlige rom er ikke «livssynsnøytralt», men avspeiler et underforstått verdihierarki, hvor retten til selvrealisering opphøyes til en verdi med universell gyldighet. Verdirelativismen som ligger til grunn for tanken om den verdinøytrale stat, gjelder paradoksalt nok ikke makthavernes eget verdistandpunkt. Msgr. Roald Nikolai

Advertisements

3 responses to “Verdinøytrale rettigheter

  1. Nett no kan vi seie med dei gamle filosofane: «Alt flyter». Tilsynelatande. Det er ikkje synd å på kyrkja, men vi må seie: Stakkars verd som leikar med elden. Kriser er ikkje bagateller, dei kan vere farlege, sjølv om dei og gjev nye moglegheiter. Difor må vi som kyrkje stadig be: Herre, frels vi går under!

    Ein liten kunstnarisk metafor:
    Lat kvar farge vere den fargen dei er. Lat raud få lov å vere raud osb. Eg snakkar no til verdi-nøytralistane som mixar på den store paletten utan respekt for kjeldene.

    Ein palett ser slik ut: På kanten ligg det reine fargar, dei må ein passe godt på og forsyne seg pent av når det trengst. Den som skintar til kjelda går snart lens.Treng ikkje klage over at livet vart så traurig.

    På midten skjer blandingane, nokon fargar er sterke, andre skitne. Dei fleste strøk er jordiske. Synd er det nok av, dødskuggar har lange armar. Av og til finn vi ein rein plett, eit lysande døme, ein helgen, ein himmelfarge rein og skir. Trengst ikkje mykje av den slags før biletet får stor kraft.
    «De er saltet på jorda, de er lyset i verda»

    Likesæle? Nei, ein stor uro over dei som grumsar til kjeldene. Kulturarbeidarar, teologar og filosofar som har gløymt at nokon plassar på paletten aldri må vanhelgast med ureine penslar.

    Og tilslutt, når vi går på avstand og skodar det store kunstverket frå skaping til dom, då skal vi sjå kven som var kunstnaren. Vi forsto så lite då han blanda dei mørke tonane, vi forsto så lite av skuggeformene og korleis lys vert skapt, men ein dag vil vi sjå og undrast…både over vårt lille personlege bilete og det store, skræmeleg, vakre, absurde og totalt meiningsfulle, skjønne biletet av Gud.

    Ei oppmuntring til dei som fortsatt trur det finnast noke som heiter opp og ned, rett og gale, varmt og kaldt.
    Ei oppmuntring til dei som slabba til livet og alt blei grått og sølete – Gud er fortsatt god.

  2. Jeg bare reagerer et snev på begrepet «verdinøytralt». Må vi ikke heller analysere verdiene som ligger til grunn i et samfunn som vårt? Ingenting er verdinøytralt, problemet ligger vel heller i at ikke de verdiene som styrer vårt samfunn er i tråd med det vi oppfatter som spesifikt kristne verdier..

  3. Roald har sikkert noko å seie der, men eg er samd med deg –
    verdinøytralitet er sannsylegvis umogleg.

    Om eg kan trøytte dykk med litt meir fargar.

    Å blande ein nøytral grå er svært vanskeleg.
    Grå vil alltid halle mot ein eller annan farge, men den fargen kan vere ekstremt vanskeleg å bestemme. I tillegg er det avgjerande kva fargar som er rundt. Grå vil alltid synes varm om den står ved sida kald og omvendt.

    Sjølv ein klår farge kan ikkje stå aleine. Stirer du lenge nok opp i den blå himmelen, vil auget produsere kontrasten på netthinna. Etter kvart vil himlen gråne. Den blir først blå igjen når ein har andre fargar å samanlikne med.

    Teologien er sjølv klar over dette problemet: Det verste som kan skje er at evangeliet gråner og blir til lov. «Gud er nådig» kan klinge så lenge i vårt øyre at det tilslutt stressar oss og vert til krav. Løysinga på dette problemet er at krav faktisk finnst, og når eg igjen vert sett krav til, forstår eg at Gud er nådig.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s