Kyrill av Jerusalems dåpskatekeser

Boka «Dåpskatekeser» av Kyrill av Jerusalem, er redigert og oversatt av Dagfinn Stærk.

I de siste årene har man sett en økende interesse for litteratur om oldkirken og kirkefedrene. Flere kommentarer og biografier har kommet ut, kanskje den mest kjente er Peter Halldorfs «21 kirkefedre» fra 2001. Kirkefedrene, som før var synonymet for noe vanskelig og utilgjengelig gammeldags, er nå blitt tilgjengelig for det alminnelige kristenfolk. Det kan se ut som om flere kristne i ulike kirker og sammenhenger nå – mer enn for ett tiår siden – ser verdien av å ha sitt kristenliv forankret i i historien. Min antagelse er at dette nye fokus på felles kristne røtter er at verden omkring oss blir stadig mer uoversiktlig kaotisk.

Derfor er bøker som «Kyrill av Jerusalem. Dåpskatekeser» så viktige. Dagfinn Stærk har her oversatt et bind fra en gammel serie fra slutten av 1800-tallet, «Vitnesbyrd av Kirkefædrene». Språklig sett er denne gamle serien tungt tilgjengelig. I tillegg finnes den kun på noen få større teologiske bibliotek i Norge. «Vitnesbyrd af Kirkefædrene» er imidlertid et godt utvalg og en god oversettelse. At man her har bestemt seg for å oversette og tilgjengeliggjøre flere bøker i dette verket til moderne norsk har derfor stor verdi.

Verdifullt er det også at man nå har tilgjengelig et skrift av en «kirkefader» og ikke kun en kommentar eller analyse. Mange vil nok bli positivt overrasket over at en biskop fra 300-tallet kan fremstå som så klar og lettfattelig selv for mennesker i dag. Men som Stærk skriver i bokens innledning, så må Kirken være seg bevisst «sin dype og inderlige sammenheng med den fortid som betinger dens nåtid». Fortiden er relevant for oss 1700 år etterpå, fordi Gud fortsetter å arbeide med mennesker nå som den gang. La meg gi et eksempel mange vil kunne kjenne seg igjen i: «Hvis du kommer i en disputt og slipper opp for argumenter, må du like fullt stå fast i troen. Men det vil være enda bedre om du får grundig opplæring så du kan stoppe jødenes munn ut fra profetene, og grekernes ut fra deres myter. Selv tilber de dem som er truffet av lynet. Men lynet kommer ikke fra himmelen på slump. Når da disse ikke skammer seg ved å tilbe dem som er truffet av lynet og avskydd av Gud, skulle du da skamme deg over å tilbe Guds elskede Sønn som ble korsfestet for deg?» (s.64). Selv om vi ikke menger oss med jøder og grekere daglig, tror jeg mye av det Kyrill sier lar seg bruke også i andre sammenhenger. Han forklarer på en enkel måte hvordan vanlige mennesker kan leve som kristne i en pluralistisk tid, som vår tid også er.

Noen ord bør sies om Kyrills bruk av Det gamle testamentet. Det ubetinget positive med å lese Kyrill i dette henseende, er at han så hyppig bruker Det gamle testamentets historier. Det fremmede med Kyrills måte å forstå skriftene på, er den meget «høytflyvende» tolkning av hendelser som forbilder for Kirkens tid. Er det tale om vann, så henspiller dette på dåpen. Er det tale om tre, så er det korset det dreier seg om. Dette er fjernt fra det historiske perspektiv vi så gjerne møter Bibelen med. Kanskje vi skulle forsøke å lære av denne tolkningstradisjonen, som jo også Paulus bruker (se 1. Kor. 10)? Kanskje ikke den historiske innfallsvinkel alltid er den primære?

De begreper og ord som språkforskjellen mellom den gang da og nå gjør vanskelige å forstå, har Stærk i denne utgaven gitt små enkle forklaringer i fotnoteapparatet. Her forklares ord som «heretikere» og «katolsk» o.l. Dette fungerer fint, og det virker som om Stærk har en god oversikt over hvilke ord som trenger forklaring, og hvilke som kan stå uforklart. Stærk har også skrevet en god kommentar i slutten av boken, denne kan man med fordel lese først om man er ukjent med Kyrill og hans tid.

Det er mye tale om dåpsopplæring for tiden, særlig den meget kostbare reform som Den norske kirke har iverksatt. Etter å ha lest denne boken, tenker jeg heller at spørsmålet ikke er om man skal ha dåpsopplæring eller ikke, men hvorfor man skal lage noe nytt når man har dette fantastiske materiale som Stærk her har gjort tilgjengelig for oss.

Så, Kyrill sier; «dine føtter burde ile hen til katekesen». (s. 15). Du burde også «ile hen» til nærmeste boksalg for å skaffe deg denne boken!

Advertisements

4 responses to “Kyrill av Jerusalems dåpskatekeser

  1. Ja, det er veldig bra at kirkefedrene kommer fram i lyset for allmenheten.

    Men, likesom prinsippet om «skriften alene» ender opp i dogmatisk kaos, så vil også studien av «utvalgte kirkefedre» kunne ende opp på samme vis.

    Dette fordi et utvalg av Kirkens tradisjon aldri vil kunne gi innsikt i hele Kirkens tro. Skal man få oversikt må man leve seg inn i Kirkens strider, seiere, oppgangstider og nedgangstider – århundre for århundre, og tolke dette på Kirkens egne premisser, dvs all akkumulert tradisjon – inklusive det som Jesus lærte men som ikke ble skrevet ned.

    Dette sier jeg fordi det ser for meg ut som den kristne tro er best bevart i det allmene fremfor i det spesielle. Kristendommen er ikke en bokreligion, men lever, ekspanderer og bevares i «kristi legeme», som er Kirken.

  2. Ikke vanskelig å være enig i det du sier, Rootsman. Likevel; ett sted må man begynne, man kan ikke sluke over all tradisjon på en gang…, eller bare lese introduksjonsbøker om hva Tradisjonen er (det var sikkert ikke det du mente heller..).

  3. Fantastisk at min store helts skrifter nå endelig har kommet i norsk (moderne) språkdrakt. Denne skal jeg kjøpe. Jeg skrev hovedfagsoppgave om Kyrill av Jerusalem i 2005 og har stadig latt meg forundre over denne biskopen i Jerusalem.

    Flott anmeldelse av boken, fr Johannes. Det er noen fantastiske katekeser Kyrill skriver, som jeg tror mange vil ha glede av – ikke minst hans tolkning av GT, som du også er inne på.

    Et lite eksempel. Ifølge Kyrills forklaring av salme 23, leder den gode hyrde dåpskandidatene til vannet (dåpen) hvor kandidatene kan finne hvile. Han dekker bord for dem midt i verden og salver deres hoder med olje (krismaet). Det sakramentale beger – som forårsaker en edru beruselse – flyter over av nåde og gleder menneskenes hjerter.

    Alt godt til dere begge to, Kim.

  4. Tilbakeping: Om konservative kristne i Noreg « Nordiskkatolsk·

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s