Hyklarar

På heimesida til NKK-Bergen står der å lese at hyklarar ber masker, men ber vi ikkje alle masker? For framstiller vi oss ikkje alle som langt betre enn det vi eigentleg er? Pyntar vi ikkje alle på livet vårt for å gjere oss meir akseptable både i eigne og andres auge? Dreg vi ikkje sjølvrettferda tettare om oss når ein kven lastar oss for ikkje å halde mål, når vi vert kritiserte for noko vi har sagt, gjort eller forsømt? Er det ikkje slik med oss at vi ser flisa i auga til vår neste, men bjelken i vårt eige auge merkast vi ikkje med? Ergo er vi alle hyklarar.

Men det vedunderlege store under er at Jesus døde for hyklarar. Jesus skjelte ut farisearane og dei skriftlærde for at dei skulle få hjelp til å sjå seg sjølve og skjøne at dei også var syndarar som trengte frelse frå synd og skuld. Kva så med oss? Let vi oss avsløre av Jesu gjennomborande blikk? Kva stikk djupast i oss, farisearen eller syndaren?

Advertisements

5 responses to “Hyklarar

  1. Det spørs om det bli skjelt ut også åpner for selvinnsikt. Det er gjerne noe annet utskjelling åpner for. Så mitt inntrykk er at Jesu utskjelling av fariseerne mer er en advarsel til andre.

  2. Så langt eg har erfart er det kun små born, menneske med psykisk utviklingshemming, demente og fulle folk som ikkje har maskert seg i denne så ellers så vellukka verda (og rastlaust ulukkelege).

    Utanom det har eg møtt menneske der eg berre anar ein kontakt med det sanne og ekte, for kvart menneske er ein lygnar som Paulus seier.
    Dei gongane eg har møtt desse velsigna menneska som let sitt andlet lyse over oss, også når vi er nakne, er svært sjeldne. Men det har hendt at ein har kome inn i desse lommene av fønvind som ein kan oppleve ein kald kveld.

    Likevel – vi veit om éin – han som frå dag ein har lyft sitt åsyn på oss med velsigning, også då vi i vår nakne skam leikte gøymsle med Gud, han som kalla oss ut or hykleriet der i buskene.

    «Kven har sagt at du er naken?» Kvifor gøyme seg?

    Jau då, i denne verda må vi vel det, full som den er av farisearar og dommarar. Eg trur Jesu «harde» ord til desse karane ikkje var så mykje fordi dei gøymde seg i skam, (for det var vel han som kom i den svale kveldsvinden i Paradis ein gong før med sitt nåderike spørsmål) men like så vel dette at dei effektivt skapte nye hyklarar, for hykleri er smittsamt. Eg trur det var dette som opprørte Jesus mest.

    Difor – korleis kan vi verte ei kyrkje der folk forsiktig kjem fram frå gøymestaden i tillit til han som nok ein gong spør: «Kven har sagt at du er naken?» og som vil kle oss i festeklede.

    Eg trur dette spørsmålet rommer store djup i Guds hjarte.

  3. Slik jeg ser det, er det bare en genuin vei ut av selvforherligelse og hykleri, og det er å se situasjon sann fra Guds perspektiv.
    Det er å slutte å måle andre, slå seg på sitt bryst og med hjertet be:
    Herre vær meg nådig, helbred min sjel, for jeg har syndet i mot deg.
    Eller som salmeteksten sier:
    Jeg står for Gud som ALLTING vet, og slår mitt øye skamfult ned, jeg ser min synd at den er stor, i tanker, gjerninger og ord. Det meg i gjennom hjertet skjær, Å Gud, meg synder nådig vær!
    Med fare for sitatoppgulp, minner jeg om en liten snutt av Isak Syreren, en av «de gamle»:
    Dersom nåden ser at et visst overmot begynner å smyge seg inn i en persons tanker, slik at han begynner å få for høye tanker om seg selv, så tillater den at fristelser angriper ham med større styrke, inntil han selv innser sin svakhet, tar sin tilflukt hos Gud og i ydmykhet holder seg til ham. Slik når han sin fulle vekst i troen og håpet på Guds Sønn, og blir løftet inn i kjærligheten. For det er når Guds kjærlighet kommer som en gave midt i ulykken og fortvilelsen at en person erfarer det under som denne kjærligheten er. Gud viser da sin Kraft ved å redde ham. For mennesket lærer aldri å kjenne Guds kraft når det lever i bekvemmelighet og har fremgang.

  4. Alltid forfriskende med kirkefedrene.

    «Det opprinnelige er det friskeste»

    er det en som har sagt.

    Kommer på et par vers her som var skrevet for hundre (++) år siden av Rosenius i Sverige, men flere hundre år etter Isak Syreren delte sine tanker om rensing fra overmotet.

    Vik ei fra mitt hjerte
    dyrebare smerte
    åndens fattigdom,
    vis meg mine brister
    så jeg aldri mister,
    nådens legedom

    Blir du selvfornøyet,
    har du alt deg bøyet,
    bort fra livets sti,
    bare de som kjenner
    syndens nød seg vender
    hen til nåden fri.

  5. CHRISTO ANESTI

    Greetings from the USA

    Can any of this website be translated into English? As you know the Lutheran Church in the US is being fractured and many would welcome the opportunity to speak with the NCC.
    Pax
    Vicar Robert Rainis

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s