Rett eller rakn

Jo da, det er en bitter vei å skulle finne sannhet og rettferdighet gjennom å erkjenne med psalmisten at ”ja, jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv” (Ps 51:7) Hvordan ellers, skal mennesket forklare og forstå i sin egen selvtilfredse selvforsynthet, den utestenging han har for andres kjærlighet. For det saken gjelder er å akseptere at jeg trenger en Annen utenfor meg selv, til å frigjøre meg fra min egenkjærlighet og innelukkingen av det som jeg anser som ”mitt eget”.  Opplevelsen av denne hjertets frigjøring, er den ”sannheten som frigjør”, og innsikten i denne sannheten finnes kun i frihet. Da har du vederlagsfritt mottatt det som er Hans – Jesus Kristus. Og dette er nådens rettferdighet.

Hvordan dette er knyttet opp til Stortinget kan klargjøres ved å ta et vår egen Grunnlov, som inneholder de allmenne friheter og rettigheter som ikke kan endres ved parlamentariske flertallsavgjørelser. Hvis det ikke finnes noen sannhet innen lovens område og altså ingen makt over sannheten, da er en slik grunnlov de dødes makt over de levende. Hvis de grunnleggende rettighetene bare er uttrykk for de personlige forestillingene hos lovskriverne, da betyr de ganske enkelt tyranni. Det er noe annet hvis lovskriverne hadde uttrykt en sannhet om mennesket og dets verdighet som de på ingen måte betraktet som noe som hadde sitt opphav i deres egen forestillingsverden.

I Johannes-evangeliet svarer Jesus på Pilatus’ spørsmål, om han var en konge: ”Min oppgave er å vitne om sannheten – det er derfor jeg er født, det er derfor jeg er kommet til verden.” Fra naturens side regjerer ingen mennesker over andre. Konge og Regjering er bare den som kjenner og forstår sine undersåtter i dypet av deres vesen og deres vilje, og derfor leder dem dit de egentlig og i grunnen selv vil gå. Sannhetens makt er det eneste alternativet til noen menneskers makt over andre mennesker. Norges Grunnlovs rett er bygget på en kristen-humanistisk forestillingsverden, dette fundamentet rakner den dagen Stortinget åpner for sharia. Kristelig moralistiske nordmenn kan forledes til sympati med Islam fordi den er antisekulær, men Islams problem er at den vil lede kulturen vår, og ikke bare styre over muslimers liv, men også bestemme hvordan resten av samfunnet skal forholde seg til muslimer.

Det norske samfunnet må holde fast på sitt demokratiske vis med våre lover, regler og verdier. Religionen er en del av vår frihet, men den står ikke over den norske forfatningen. Men Islam skiller ikke mellom religion og politikk og samtidig har denne verdensanskuelsen ingen enhetlig lære om hva denne troen utgjøres av. Den er alt, og samtidig ingenting, et troll som må settes lys på for å sprekke. Norge må ikke vurdere å ta inn noe som helst sharia men vise islam hvor grensen går og at muslimene selv må løsne båndene til sharialovene. Muslimene må komme seg ut av sin selvtilfredse selvforsynthet og bannlyse politiske islam. Det finnes ingen annen vei – med mindre de søker full opprakning…

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s