Arvesynd?

I vestleg kristendom finn ein mange snodige og ubibelske teologiske tankar. Eg kan nemne i fleng, men lèt det vere. Likevel står kanskje læra om arvesynda som det fremste av alle kyrkjelege havari. Ideen om at barn blir fødde med ein ”billett til avgrunnen” har slavebunde menneske sidan Augustins tid på 400-talet.

I Skrifta finn ein sjølvsagt ingen belegg for at menneska blir kasta inn i verda med synd (original sin) – tvert imot. Jehova seier sjølv at; ”Aldri meir vil eg forbanna jorda for menneska skuld” (1. Mos. 8:21) og; ”fedrar skal ikkje lata livet for det borna har gjort, og born ikkje for det fedrane har gjort. Kvar skal døy for si eiga synd” (5. Mos. 24:16).

Bibelen er like klar på at ein først blir syndar i det ein startar å gjere synd – blir medvitne om synd. Mosebøkene seier det slik; ”og småborna dykkar … dei borna som enno ikkje kan skilja godt frå vondt, dei skal koma inn i landet” (5. Mos. 1:39), og profeten; ”For før guten skjønar å vraka det vonde og velja det gode, skal det verta audt i landet …” (Jes. 7:16) (Sjå òg Rom. 9:11).

No er det sjølvsagt mange som er glade i arvesyndslæra. Desse brukar i hovudsak romarane 5:12 og 1. Kor. 15:22 i forsvaret sitt. Det førstnemnde verset fell grunna feilomsetjing frå gresk til latin. På engelsk kan ein seie at tabben gjekk frå gresk ”because of” til latinsk ”in whom” – noko som blir fatalt feil (jf. Meyendorf). Det sistnemnde verset talar om død og ikkje synd (sjå nedanfor).

Nokre kjem også dragande med salmevers som skriftsbelegg (slm. 51:5; 58:3, men det held ikkje sidan desse er i hovudsak lyriske vendingar som må tolkast litterært. Til samanlikning er det vel ingen som har tenkt seg tilbake til mors liv sjølv om Jobs bok seier at; ”naken kom eg frå mors liv, naken fer eg attende”.

Ortodoks kristendom held seg til Bibelens lære om at menneska er ansvarleg for eiga synd – også Adam og Eva. Spørsmålet er heller kva som vart overført, og svaret er døden – ikkje synda (Jf. fr. Hughes). Det er ikkje skuld, men ein tilstand – ein sjukdom – som blir ført vidare (ancestral sin). Jehova vart ikkje fylt med sinne og straffelyst etter syndefallet, men utestengde dei frå hagen av medkjensle.

Kvifor skal ein i så fall døype barn dersom dei ikkje blir fødde inn i verda med ein billett til avgrunnen? Vel, biskop Per Oskar Kjølaas svarar slik på dette spørsmålet; ”Dåpen er i Østkirken en ny start der mennesket igjen får de Åndens gaver som ble tatt fra det i syndefallet. Ethvert nyfødt barn er bærer av gudsbildet og hellig. Men det har ikke Helligåndens gaver. Dem får det i dåpen…”.

… så det er vel på tide å foreta eit par justeringar i dokumentet ”Vegen til einskap”? 😉

Advertisements

15 responses to “Arvesynd?

  1. Det er veldig viktig lese tekstene med presisjon.
    Djevelen hersker ved døden, ikke synden. Det er helt rett. Arvesyndbegrepet kan føre oss ut i dette uføret: Vi komme på tanken at det skapte er ondt, at kroppen er syndig osv.

    Tilbake til døden. Døden kom inn i verden med ett menneskes ulydighet. Jeg tror vår «syndekarriere» starter den dagen vi oppdager at vi skal dø, og det kan være ganske tidlig. Denne herskeren senker oss alle ned i et grunnleggende mismot som effektivt åpner opp for all mulig synd. Skal dø, nyttesløst å kjempe. Røvere og fromme, dø må de. Alt er lagt under dødelighet.

    Jeg tillater meg å tenke høyt nå, fordi her er mange brikker. Ikke er vi de første som tumler med dette heller. Jesus kaller oss en vanarta slekt. Peter snakker om å bli frelst fra fordervet i verden. Og manges erfaring er trøstesløs – det var vel her Augustin og Luther fant hverandre, i alt mitt fromme strev skal jeg likevel dø. Og da ikke bare dø i overfladisk mening, men tvers gjennom fra kropp til sjel og ånd.

    Vi må drøfte begrepet «kjøtt». Det er et åndelig tap at en hel generasjon har mistet kontakten med det begrepet. Når det står: Alt kjøtt skal se Guds frelse er jo dette store ting – altså ikke bare mennesket (som jeg har lest i mange år i en dårlig oversettelse) men alt dødelig, hele skapningen. Her har vi som kirke virkelig noe å forkynne ikke minst i miljøkampen. Kjøtt er maktesløs, men likevel gjenstand for stort håp ved Guds ånd. Jorden skal forløses sammen med Guds barn som nettopp skal arve jorden. Kjøtt av kjøtt, ånd av ånd.

    Det som kan være en grøft om vi forkaster Augustins «arvesyndtanke» er at vi kan fristes til å tro at syndfrihet er en tilstand en del av min stutte start. Det er godt mulig, og det er da heller ikke så viktig å slå fast et slikt dogme for faktum er : Absolutt alle er underlagt dødens lov, også fosteret, for alle er det et tidspørsmål før synden vil akslerere i våres liv, tidlig har vi behov for dåpens og evangeliets trøst. «Født med menneskeslekten synd og skyld…» tja, kunne det være mer presist å si «Født under døden og forgjengelighetens lov..», for det skal man være passelig fysisk og åndelig blind for å ikke se.

    Jeg lar dette henge litt ubeskyttet, litt spørrende?

  2. «….for det skal man være passelig fysisk og åndelig blind for å ikke se.» var selvsagt ikke arrogant ment eller noe hint, men en slags kommentar til dåpsforeldre som sammen med mange reagerer på dåpsliturgien at «de søte små skulle være så alldeles syndige».

    Kanskje nettopp en vektforskyvining mot dødens herredømme og dåpens gjensvar ville være oppklarende for hvor fortvilet og håpefull situasjonen er for dødelige og syndige mennesker.

  3. Hei Magne. Neida, jeg følger deg helt til døren, for i det vi kommer inn i verda blir vi jo utsatt for djevelens angrep, for han er jo denne verdens fyrste og herre. Jeg følger deg likevel ikke så langt som å påstå at vi har et slags syndegen.

  4. Ein annan ting som gjerne kan henge litt i samband med arvesynda:

    Mange har hevda at det var –både teoretisk og i praksis – umogleg for menneska å oppfylle moselova, men er det riktig? Er det ikkje heller slik at ”døra stod på gløtt” for menneska under lova? For kva er konsekvensen dersom det også teoretisk var umogleg å følgje lovene i den gamle pakta?

    Jehova seier i 2. Mosebok 19:5 at; ”vil de no lyda vel etter orda mine og halda pakta mi, så skal de vera min eigedom framfor alle andre folk; for heile jorda er mi”, men dette blir jo eit umogleg prosjekt dersom vi er fødde med synd. Vi må vel få ein sjanse til å prøve i alle fall…

    I andre enden blir det sameleis. Jesus kom jo til jorda for å oppfylle alle dei 2277 bod, reglar og føresegner som ein finn i toraen. Samstundes står det i hebrearbrevet at vi ikkje har; ”ein øvsteprest som ikkje kan lida med oss i vår vanmakt, men ein som er prøvd i alt på same måten som vi, men utan synd” (Hebr. 4:15). Men dersom vi er fødde med synd, og Kristus ikkje(!), er han vel ikkje prøvd i alt på same måten som oss?

    Dermed må vel arvesynda avvisast for at matematikken skal gå opp, eller heng resonnementet mitt i ein tynn tråd? 🙂

  5. Først gen.
    Begrepet syndegen var ny for meg. Jeg smakar på det og finner det suspekt da det er nærliggande å kunne avle det vekk om ein fann det. Det skulle ta seg nydelig ut at noen etter hvert går rundt som naturlige helgner uten behov for hverken nåde eller frelser eller en Frelser. Jeg er redd slike mennesker skulle bli de verste av alle. Så langt eg har fått med meg er vår livslengde programert i våre gener på den måten at hver gang en celle fornyes er DNA litt forkortet, men restituerer seg litt tilbake, men aldri til utgangspunktet. Tilslutt dør cellen, kroppen like så når det er blitt mange nok av dødsdømte celler.

    Jeg er fortsatt litt på dødsnivået, fordi det er døden som er selve syndeprodusenten. Vi er jo så vant med å tenke at syndens lønn er døden, men jeg forstår dette slik at døden kom inn i verden pga synden og syndens holdes vedlike på grunn av døden, det er som de hisser hverandre opp.

    En annen brikke jeg må legge fram på bordet er det Jesus sier om hjertet, fra hjertet kommer de onde tankene….

    Problemet i følge Rom 8 er ikke om vi kan oppfylle loven – det er loven som ikke kommer noen veg med oss nettopp pga vår dødelighet. For min del er dette blitt en stor aha-opplevelse, dette med dødligheten, det er grunnproblemet.
    Ja da, problemet er løst, vi tror det og er svært lykkelige i troen!!!

    Siste avsnittet ditt er litt uhandterlig. Jeg har selv tumlet med nettopp dette at «Kristus er prøvd i alt i likhet med oss». En litt beslektet problematikk er «Jesus tok straffen for oss.» Vår straff er et evig helvete, Kristi helvete varte i tre dager. Hvordan skal vi da forstå dette utsagnet? Hva ligger det i at Kristus ble gjort til synd? Hvordan kunne Jesus legge sitt hjerte inn i Salmenes bok, som var hans bønnebok, der salmisten bekjenner sine synder?

    Her er mange slike doble bevegelser som forvirrer oss. Syndefall og inkarnasjon som komplementære mysterium. Hvilke synder var det Kristus bekjente for Johannes i Jordan? ikke sine egne vil jeg tro, så hvorfor kom han i køen av angrende syndere, han som ikke hadde noe å angre?

    Har lyst å si litt mer om loven, men venter på din kommentar, trenger jo ikke ta heile fjøla med en gang.

  6. Hei igjen, Magne. Vi får vel flytte praten vår over til fr. Roald sin post, men heilt kort: spørsmålet er vel også hva du legger i ordet «helvete»? Er ikke det nettopp «evig død»?

  7. Bra skrive, Roy-Olav, men biskopen tek feil. Dåpen er ei vedkjenningshandling. Me fær inkjevetta i dåpen, men vedkjenner oss det me hev fått.

  8. Her er det nok du som tek feil, Lars-Toralf. I ein del protestantisk kristendom har ein gjort dåpen til lite meir enn ei symbolsk handling, og det minst viktige i prosessen det er å verta kristen. For dei tidlege kristne, derimot, var dåpen av avgjerande betydning. Det skjedde ei reell overnaturleg forvandling i dåpen. Justin Martyren (ca år 100 – 165) til dømes: «Det finst ingen annan måte [å få del i Guds lovnader] på enn dette – å verta kjent med Kristus, verta vaska i vasskjelda som Jesaja talte om, til forlating for syndene, og resten av tida på jord leva syndfrie liv». Kyrkja forstod frå den tidlegaste tida Jesu ord om å verta fødd av vatn og ande (Joh 3,5) som ein referanse til dåpen.

  9. Eg er einig i at det kan verta eit «feilskjer» dersom ein tolka arvesyndsdogmet til at born er fødde med foreldra si skuld. Men eg har framles til gode å møta ein «latinsk» teolog (luthersk, katolsk, etc.) som faktisk meiner det. I romersk-katolsk lære er det nettopp eit poeng at ein i dåpen får igjen del i dei gåvene ein mista i dåpen.

    Ein snakkar frå romersk-katolsk side om «overnaturlege» og «før-naturlege» gåver; dei fyrste handla om nåde, dei andre om ting som heva menneskenaturen ti sitt øvste «naturlege» potensiale. Desse gåvene gjekk tapt i fallet, og i dåpen får vi igjen del i dei. Dette er den romersk-katolske læra, i tråd med det Kjølaas skriv.

    I reformert og kalvinsk lære, derimot, finn ein ideen om at at mennesket før fallet ikkje trengde nåde, men levde i ei pakt «upon condition of perfect and personal obedience.» (Westminster Confession of Faith 7,2) Når mennesket ikkje klarte å leve i denne, kom Gud med ei nådepakt. (Ibid: 7,3)

    Her ser ein problemet som Roy-Olav påpeika. Ein snakkar om at mennesket fall frå ein naturleg tilstand til ein under-naturleg tilstand.

  10. Kjetil,
    kan du presisere hva du (?) mener? Fallt mennesket fra over- natur til natur i fallet, eller falt de fra natur til «under – natur»? Dette er jo litt teknisk, men likevel relevant.

  11. Takk,
    i så fall er jo overnatur noe som kommer «over» el. utenpå naturen, i dåpen. slik jeg ser det kan ikke dette helt forenes med tanken om at Kristus er «i oss». Nåden blir «kun» et tillegg til det naturlige mennesket. Hva tenker du?

  12. Eg tenker at du skapar ein falsk dikotomi, og at du ikkje tenker på at nåden faktisk er Gud sjølv. Dersom nåden er Gud, så vil jo vår deltaking i den vere det same som å ta del i Kristus.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s