De gudløse

I urkirkens tid ble de kristne kalt «de gudløse». De levde for bekjennelsen «Jesus Kristus er Herre». I praksis betød dette en fornektelse av denne verdens guder og avguder. Kristne kunne ikke ofre til de romerske gudene eller keiseren, for de tilhørte Guds rike. De tok ikke del i den pluralismen som var så vanlig, at man ofret til de guder man fant for godt, avhengig av hva man ville oppnå.

Vitnesbyrdet om Jesus som Herre kostet. Det kostet så mye at de kristne for ettertiden gav det greske ordet for vitnesbyrd det innhold vi nå kjenner: martyrium. Omvendelsen og etterfølgelsen var et spørsmål om liv og død. Nåden var ikke billig, man måtte være villig til å ofre livet. Til tross for dette «kravet» ekspanderte kirken i denne tiden. Martyrenes blod var kirkens såkorn. Hvor der det da blitt av denne kostbare nåden vi skal ofre livet for?

Er det ikke blitt slik at vi i det såkalte kristennorge gjør stikk motsatt av hva mannen i Jesus lignelse om perlen gjorde? «Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den». I dag blir jo perler kastet etter oss på hvert gatehjørne: Annonser forsøker å trekke folk til kristne møter. Vi prakkes på brosjyrer der det reklameres for hvor «lave terskler» det er i «vår» menighet… Kirken blir da et fellesskap av løse forbrukere, og ikke omvendte kristne. Prisen på nåden er så latterlig lav at man begynner å forakte perlen. Til slutt vil ingen lenger betale det perlen virkelig koster, martyriet og bekjennelsen. Vi må være oss bevisst på at vi velger Jesus fordi han gir oss sitt eget liv. Vi må bli stående når samfunnet bølger frem og tilbake ettersom hva som er populært. Først da blir vi eksklusive, først da blir kirken noe å dø for, fordi hun forkynner det sanne evangelium om Jesus Kristus!

Advertisements

4 responses to “De gudløse

  1. Ja, det er et tankekors at i oldtiden ble kristne kalt gudløse, mens i våre dager er det gjerne de kristne som sier det samme om folk som ikke tror som dem. Noe å tenke på i disse adventstider.

  2. Interessant! Vil det seia at me i ein forstand bør ha høg terskel for å verta medlem i kyrkja? Kyrkja består jo av omvendte menneske, og å vera omvendt betyr jo å ha vendt seg bort frå syndene. Ganske høg terskel, med andre ord? Eg mistenkjer vel at ein type språkbruk som seier «dersom du vil bli frelst så selg alt du eig og gi til dei fattige, sjå deg ikkje tilbake, gi opp ditt eige liv og du skal finna det evige livet» vil både gi høg terskel og gjera det meir attraktivt å prøva å klatra inn. Folk vil ha det som er ekte og radikalt, er mi erfaring. Dersom ein vert lokka inn i ein lågterskel, lågkyrkjeleg lågkvalitets kristendom ved hjelp av underholdningsindustriens hule latter og reklamegimmicks, er faren stor for at ein kjem ut att uforandra, eller forandra til det verre. Endå meir framandgjort og desillusjonert. Er me på same side?

  3. Ein mann fann ei perle i ein åker. Så grov han perla ned igjen, gjekk bort og solgte alt han åtte og kjøpte åkeren og grov opp perla.

    Åkeren var ikkje hans. Der låg hass dyraste eigedom, hass trelka og tilsmussa, dyrebare born. Av sin store kjærleik gjekk han bort og ofra alt, han gav avkall på himmelen, vart menneske lik oss og kjøpte sin eigedom attende for å fri oss frå trellehuset.

    Perla, vart lagt attende i mørke jorda ei stund, trudde vel all von var ute, slik vi kan tru når vi fekk eit glimt av Den himmelske for så å misse han av syne att. I tru måtte vi vente i mørkret til han kom attende og grov oss opp for godt, for no hadde han frikjøpt oss med sitt eige liv.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s