Vårt ekumeniske engasjement

For oss kristne er ekumenikk ingen bisak. Arbeidet for kristen enhet er en plikt gitt oss i Jesu yppersteprestelige bønn. (Joh 17:20f) Derfor er det nødvendig at også vi i Den nordisk-katolske kirke besinner oss på ekumenikkens hva, hvem og hvordan.

I løpet av våren er det påfallende at debatten omkring den nye ekteskapsloven i vår hjemlige sammenheng har utkrystallisert en interessant ”ad hoc” ekumenikk, innenfor en forbløffende samling av karismatiske menigheter, lutherske konfesjonelle og katolikker av ulik observans. Det er for tidlig å si hva som kommer ut av samtalene, men møtene manifesterer ikke bare samforstand i sak, men også et åndelig fellesskap med sikte på samhandling. Forhåpentligvis tegnes her perspektiver av videre ekumenisk betydning.

På den annen side problematiserer ekteskapsloven forholdet til Den norske kirke. I påvente av en samlivsutredning som forventes å ville ta noen år, håper man at det nåværende vigselsrituale skal forhindre det likekjønnede ekteskap gjennom de første rundene. Utviklingen som avtegnes minner dessverre om hvordan kvinneprestordningen ble innført bit for bit på sekstitallet. Statsmaktens kontroll over kirken fremstår snart hensynsløst tydelig, snart like diskret som effektiv. Det ekumeniske hovedproblem i møtet med Den norske kirke er åpenbart selve beslutningsprosessen. Kort sagt: Hvordan man skal føre ekumeniske samtaler med et statlig kirkevesen hvor lærespørsmål avgjøres av kirkedepartementets politiske ledelse?

Til det å være kirke hører nødvendigvis strukturer som lar evangeliet hevde sin egen autoritet. I den ekumeniske samtale er dette premiss blitt utmyntet med begrepene ”Faith and Order” – teologi og sakramentsforvaltning. Samtalen tar sikte på å nå frem til en konsensus vedrørende forkynnelse, gudstjenestefeiring og prinsippene for kirkelig ledelse. Når dette grunnlaget er på plass, kan kirkelig skikk og bruk variere fra kultur til kultur. I hele kirkens historie har det vært forskjellige saksforhold og ting hvor det er blitt akseptert at man hverken har gjort galt om man fulgte de gitte skikkene eller om man lot så være.

For å gå inn i en slik ekumenisk dialog har Den nordisk-katolske kirke et privilegert ståsted i det som kalles ”Den udelte kirkes tro”. Dette begrepet er sentralt i ”The Road to Unity”, dokumentet fra samtalene på syttitallet mellom gammelkatolikker og ortodokse, som nå er blitt oversatt til nynorsk med tittelen ”Vegen til einskap”. Denne dokumentsamlingen viser en fundamental konsensus mellom ortodokse og gammelkatolikker, og konkluderer med håpet om fremtidig nattverdfellesskap.

Betydningen av ”den udelte kirkes tro” som ekumenisk modell ble på nytt aktuell ved at pave Johannes Paul II i encyklikaen ”Ut unum sint” fra 1995 innbød hele kristenheten til en fornyet ekumenisk dialog på basis nettopp av den udelte kirkes tro. Fromhetslivet og konsilene i det første årtusen, skriver paven, viser hvordan kirkens katolisitet manifesteres som en enhet i mangfold og kan derfor tjene som modell for den ekumeniske dialog.

Forestillingen om ”Den udelte kirkes tro” er en utfordrende og spennende modell for kristen enhet. Bak uttrykket ligger en implisitt påstand om at splittelsen i den vesterlandske kristenhet mellom katolikker og protestanter i det annet år tusen til syvende og sist var en følge av bruddet mellom Rom og Konstantinopel i 1054. I så fall vil veien til enhet bestå i å lege den opprinnelige skade. Følgelig fremstår samtalen med ortodoksien som det avgjørende ekumeniske prosjekt.

Underveis er det nødvendig å besinne seg på ekumenikkens vilkår. All samtale og samhandling utøves av pilegrimer på vandring mot det nye Jerusalem. Den kristne enhet vi søker, fremstår derved som en foregripelse av det himmelske mål med nattverden som reisekost. Ved nattverdbordet er det ikke kvinne og mann, ung og gammel, fattig og rik, jøde og greker, men alle er én i Kristus Jesus. Som foregripelse av det himmelske gjestebud er altså nattverdbordet stedet her i verden vor kristen enhet synliggjøres.

Uten dette sakramentale, eskjatologiske perspektiv er det ikke mulig å gå inn i arbeidet for kristen enhet. Her bortfaller såvel hovmod på egne vegne som forfengelig stolthet over rikdommen vårt eget kirkesamfunn. Likesom ved nattverdbordet søker vi kristen enhet i ydmyk overgivelse til Guds frelsesplan.

Msgr. Roald Nikolai

Advertisements

One response to “Vårt ekumeniske engasjement

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s