Moderne evangelisering?

I mange kristne forsamlingar er det i dag eit auka fokus på korleis ein skal nå ut til menneska. Ein har gjennom lengre tid sett at dei moderne strategiane har slått feil. Traktatar, kampanjar, politisk engasjement og avisskriving er alle velprøvde metodar som i beste fall har klart å flytte kristne frå éi forsamling til ein anna. Difor har mange byrja å tenke nytt, og ordet «postmoderne» er blitt lansert som det nye mantraet, men er det her løysinga ligg?

Simon Peter var eitt av dei næraste augevitna til Jesu Kristi liv og teneste. Tretti år etter frelsaren sin død, skriv han om hendingane i to små brev. Her er han ikkje sein om å dele med oss erfaringane sine med Meisteren, men det interessante er at han like fullt set det profetiske ordet (les: Det gamle testamentet) høgare enn alle ”jesus”-eventyra sine (2. Pet. 1:15-21). Det gjer han fordi desse er eit sterkare prov – no som då – på Herren Jesus Kristus enn alle augevitne.

Jesus vart sendt til jorda med fleire oppgåver. For det første skulle han oppfylle dei over 360 profetiane i Det gamle testamentet som var mynta på han (Matt. 5:17). For det andre prova han at han var Guds son gjennom mirakla han gjorde (Joh. 20:30-31), og for det tredje gav han menneska tilbod om tilgjeving for synder og evig liv gjennom sin død og oppstode (Joh. 3:16-18). Alt dette gjorde han ikkje av seg sjølv, men fordi Faderen hadde bedt han om det (Joh. 5:19, 12: 49, 14:24).

På same måten som Faderen og Sonen er eitt, er vi og Jesus Kristus eitt (Joh. 15:1-8). Vi er kalla til å leve eit liv som han gjorde (Joh. 17; 1. Joh. 2:6), og det er dette vi til slutt vil bli dømde i (Joh. 8:31-32). Men her ligg også framtidas misjonsstrategi, for slik som Sonen gjorde det han fekk beskjed om, må vi gjere det vi har fått beskjed om; Leve som Jesus levde, prove Jesus ut frå skriftene og vise Jesus som vegen til syndefridom og evig liv – gjerne med teikn og under.

Jesus brukar same oppskrifta i historia om Emmausvandrarane (Luk. 24:13:35). Først driv han litt relasjonsbygging, deretter kjapt i gang med Bibelstudium med Kristus i profetiane som hovudfokus og så til slutt Jesus som forsonaren og livgjevaren (brødet og vinen) med påfølgande moglegheit for omvending. Paulus snakkar om den same strategien i 1. Kor. 15 – han forkynte ikkje anna enn det Jesus Kristus gjorde. Difor kunne han også seie; bruk meg som døme.

Apostelgjerningane er sameleis. Paulus og Silas var til dømes maks seks månader i Thessaloniki – kanskje ikkje meir enn tre veker –, men på den korte tida vart tusenvis av menneske frelste. Relasjonsbygginga kunne med andre ord ikkje ha vart mange dagane før han drog fram ”Bibelen” for å prove Kristus ut i frå skriftene. Liknande døme finn ein seinare hos tidlege kyrkjefedrar som Ireneus og Hipolyt.

I dag er det vi som burde vere ”jesus” i historia om Emmausvandrarane. Det er trass alt Kristus som dreg menneske til seg (Joh. 6:44, 12:32), men utan at der finst folk som lever og gjer som han gjorde, ser det mørkt ut for kristendomen. I dag er vi blitt det som brevet til Diognet frå 100-talet nærast åtvarar mot; «deres (de kristne) lære er ikke frukt av dypsindige lærdes logikk og fantasi» eller som Johannes i Joh. 5:39-40.

I sommar skal fokuset mitt vere å leve som Jesus gjorde og lærde (Bergpreika). På stranda og i fjellet skal eg møte menneske med eit «hei og hå og Guds fred», og ved den minste interesse skal eg invitere dei heim til meg for eit Skriftstudium – dersom dei ikkje allereie trur at Jesus Kristus er Messias og at Bibelen er historisk haldbar. Men korleis blir det med deg; strandevangelisering med transubstansiasjonslærer, hypostasar og andre hypofysar?

… i alle høve; God sommar!

Advertisements

6 responses to “Moderne evangelisering?

  1. Veldig viktig det der. Jeg leste et lite hefte som het «Jesus og Skriften» av Hugo Odeberg. Han skriver bl.a. om de som gikk til Emmaus. Når Jesus skal sette hjertene deres i brann henviser han ikke til seg selv og sine «jesus-eventyr» (morsomt), men han begynner å legge ut hva Moses og profetene har sagt om Messias. Da brant hjertene.

    Så kan vi spørre – er Moses og profetene nok til å sette hjerter i brann i det europeiske ny-hedenskap? Moderne hedninger har selvsagt ikke det religiøse rotsystem som Emmausvandrerne hadde. Vekkelsene på 1800-tallet fløt på en pute av solide katekismekunnskaper hos Ola og Kari, det var nok å nevne ett stikkord og hele historier poppet opp hos allmugen.
    Men moderne hedninger har «helt sikkert» samme tomhet og tørst som gamle hedninger for lenge siden.

    Jeg ser at det moderne avguderi er til forveksling lik det gamle hedenskap både her i nord og i oldtidens Rom. Jeg opplever, spesielt innefor den sekulariserte kirke, at talen om én Gud, én Kirke, én tro én dåp, étt ekteskap osv. er meget provoserende for den pluralistiske, «mangfoldige», underveistro som faktisk ikke liker tanken på at det finnes noen absolutte svar.

    Det finnes bare én Gud. Jeg tror sprengkraften i denne visjon ikke kan undervurderes. Den splintrer den indviualistiske, selvsentrerte tro som maser om opplevelser, kick, «frihet» og grenseløshet. Vi ser at denne individualisme også trives i kristne sektmiljøer. Samtidig er denne visjon en trussel mot den akslerende sekularisering innen norsk/europeisk kirkevirkelighet. Sekterisme tror jeg fører til sekularisme, for der og er det «min tro» som er høyeste fasit for livet. Der er det viktig å holde på valgene. Det burde gå kaldt nedover ryggen på oss når noen innfører valgfrihet i f.eks. ny nadverdliturgi som Den norske kirke nå legger opp til.

    Som vi vet – heresi betyr – jeg velger meg. Men slik taler ikke en ortodoks kristen – han sier ikke noe annet enn det han har lært hos fedrene, de sa intet annet enn det de hadde lært hos Mesteren, og Mesteren selv sa intet annet enn det Skriften hadde sagt og det han hadde sett hos sin Far i himmelen. Djevelen derimot, sier Jesus, taler ut fra seg selv.

    Men vi tro på Den hellige ånd, én hellig, katolsk kirke…

  2. «Difor har mange byrja å tenke nytt, og ordet “postmoderne” er blitt lansert som det nye mantraet, men er det her løysinga ligg? »

    Kan det tenkes at de «postmoderne» metoder er en reaksjon på at de «moderne» metoder ikke lenger fungerer, eller at de kanskje aldri har fungert?

    Når spørsmålet ender opp med å bli hvilke metoder man skal bruke, da må man vel si at troen er endt opp med å bli et rent pragmatisk, nesten ateistisk, menneskelig motivert krampeaktig «prosjekt» for å «redde verden», eller kanskje for å bekrefte, og utbre «min» private variant av Guds rike.

    Men den apostoliske Kirken er bygget på martyrenes blod … den premoderne metoden.

  3. Svært interessant det du skriver, Magne. Nettopp det at kunnskapen er mangelfull i dag gjør det nødvendig å å vise utifra skriftene hvem Jesus er. Mange vil også stille spørsmål ved skriftenes troverdighet, og da må vi nok kunne hjemmeleksen vår…

    Sant, så sant, når en er kommet dit hen at man må velge metoder, har man bommet. Et Kristusliv er nok, og det var det som ledet til martyriet – ikke «søndagskristen»-livsstilen.

  4. Er litt skeptisk til hele inndelingen av tiden som «epoker», premoderne, moderne og postmoderne. Tror ikke det fanger opp hvor vi vil hen, ihverfall ikke det å klassifisere alt det negative som «postmoderne». Hvis noe kan kalles «postmoderne» så har ihverfall dette befridd og revet ned en del av modernismens menneskeskapte byggverk og tankesystemer. Og det synes jeg er helt flott. Først når man har revet ned og dekonstruert vil menneske innse at det trenger å bli frelst av en kraft utenfor seg selv. Derfor er det store muligheter for misjon i vår kultur slik jeg ser det.
    Det finnes forøvrig mange gode «postmoderne» kilder for å fortolke kristendom og misjon som «levd liv» i reaksjonen mot det moderne. Liv og handling har en større troverdighet enn «prospsjoner» om hva som er sannheten.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s