Teologiens formål

Tilspisset kan man si at avisenes debattsider i dagens kulturklima fremstår som teologiens viktigste forum. Her drøftes store og små spørsmål i kamp om den kirkelige opinion. Problemet med dette er både debattformen og relevanskravet. Problemstillingene som reises, springer ofte ut av et ønske om å fornye kirkelivet på basis av det dagsaktuelle og fremtidsrettede. Historieløsheten fratar refleksjonen kontinuitet og konstans. Dermed mister den teologiske refleksjon sin normative kraft. Strømmen av innlegg og motinnlegg ender som regel med at du har ditt syn og jeg har mitt, og så får vi være enige om å være uenig.

Dette uavklarte leder til at teologien mister sitt kateketiske formål. Teologiens grunnleggende oppgave er å tjene menigheten i undervisningen om den troens innhold og konsekvenser. I dagens situasjon kan det virke som om mange akademiske teologer finner selve tanken om en forpliktende læreoverlevering irrelevant. Istedet får teologien til oppgave å tjene som premissleverandør for en rekke gode saker i tiden.

Denne utvikling er ikke tilfeldig, men avspeiler et fundamentalt skifte i forståelsen av hva kristendommen skal tjene til. Helt siden opplysningstiden har religionens sannhet blitt forstått som en funksjon av dens sosiale nytte. Rousseaus såkalte ”sivilreligion” hadde til oppgave å styrke samfunnsånden ved å knytte individene sammen i en høyere enhet. Åpenbaringstanken måtte samtidig avvises fordi den knytter befolkningen til en høyere autoritet enn statsmaktens. På samme måte mente Kant at ”Gud” kun er en annet navn på den moralske lovs hellighet. Jesus inngår i Kants fornuftsreligion som et vitne om hva som er god moral, men hans hjelp er egentlig unødvendig, ettersom fornuften på egenhånd kan fortelle oss hva som er rett.

To hundre år senere ble Jesus gjort en forløper for vår tids store profeter. Rundt 1980 begynte det å dukke om bøker med titler som A Marxist Reading of St Luke eller A Freudian Reading of St John. I dag ser vi hvordan denne antroposentriske lesemåte av Bibelens budskap har resultert dels i en frigjøringsteologi til politisk bruk og dels en terapeutisk teologi til hjelp for individbasert frigjøring. Kort sagt: Evangeliet verves i den gode saks tjeneste.

Denne reduksjon av kristentroen til dennesidig antropologi fører til en forkrøpling av kristen teologi. Teologien ikke har til oppgave å underbygge samtidskulturens løpende forestillinger og anliggender. Teologiens formål er å vitne om en annerledes virkelighet, den som ble gitt i Kristi død og oppstandelse. Betydningen av disse frelsende hendelser er teologiens subjekt, og teologen reflekterer over dem i forventning om Kristi gjenkomst i herlighet. Slik har teologisk tenkning evangeliet som sin målestokk.

Advertisements

One response to “Teologiens formål

  1. Vel skrive. Forventningane vi velstandskristne synest å ha, er at Gud skal ordne oss eit godt liv her på jord, kjenslemessig, sosialt, seksuelt og materielt. Men er vårt livsperspektiv dette, er vi blinde for det æveperspektivet vi er kalla til å leve i: Å vitne for menneske til frelse og evig liv, i ord og gjerning. Det inneber både forsaking og offer, men kven våger å forkynne slikt i dag? Vi kan kome til å støte menneske. For å dag ser det ut tii å vere ein menneskerett å ikkje verte såra og krenka, same korleis vi lever. Herren miskunne seg over oss!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s