Think twice! Om forholdet mellom naturvitenskap og religion …

 

For all del: Religionskritiske vitenskapsmenn skal ikke anklages for at de leser religiøse skrifter på samme måte som mange troende – som en slags populærvitenskapelig avisartikkel fra det hinsidige. Svært mange kristne, jødiske og muslimske strømninger har i sin religiøse praksis et uklart åpenbaringsbegrep. Mange i begge leirer, i både vitenskap og religion, er seg lite bevisste at religiøs og vitenskapelig språkbruk skiller seg grunnleggende fra hverandre. Men så lenge man anser religiøs og vitenskapelig måte å artikulere verden på for å ligge på samme plan, er kollisjonen uunngåelig, og religionskritikere som f.eks. evolusjonsbiologen Richard Dawkins har sitt på det tørre, i hvert fall for tenkende mennesker. Verden ble ikke skapt på 7 dager og Adam ikke formet av en leirklump. Likevel gjør naturvitenskapen to tunge metodiske feil dersom den tilbakeviser Guds ekstistens på basis av tekster som f.eks. bibelen. Religion og vitenskap står riktig nok under samme sannhetskrav ? men måten å uttrykke og etterprøve sannhet på er vidt forskjellig:

 

1.Vitenskapens språk må brukes dekkende, siden den søker å beskrive virkeligheten innenfor verden. Religiøst språk kan aldri brukes dekkende, men utelukkende påpekende, fordi det omtaler en virkelighet utenfor verden. Det er legitimt og nødvendig å bruke språk på denne måten. Vi kan trekke en parallell til poesien. Poetisk språk handler selvsagt også om realitet, men om realitet som ligger «bak ordene», realitet som ikke er objektiv, men likefullt unektelig til stede for dikter og leser. På samme måte taler religiøst språk åpenbarende om det som alltid forblir skjult, men som milliarder av mennesker opp gjennom historien har ant eksistensen av, har forholdt seg til og på svært forskjellige måter satt ord på.

 

2. Også måten å etterprøve sannhet på er vidt forskjellig. Følgende parallell viser dette: Noen sier til meg «Jeg elsker deg». Setningen stiller nøyaktig samme sannhetskrav som setningen «jorda er rund». Men kun den ene av de to setningene kan bevises, den andre setnings sannhet må jeg erfare ? og dette er kun mulig dersom jeg «forlater meg», stoler på setningen, tror på den. På samme vis kan religiøse setningers sannhet som for eksempel «Gud er god» kun erfares – ved tro! Likefullt er utsagnet like sant for den som har erfart dette som utsagnet at «jorda er rund». Dette er det med vitenskapelige metoder verken mulig å betvile eller å bevise.

 

De to andre argumentene viser at naturvitenskapen nettopp på grunn av sine strenge beviskrav aldri vil være i stand til å beskrive verden fullstendig. Det finnes virkeligheter som unndrar seg vitenskapelig betraktning, men som likefullt er reelt eksisterende. Dette må en vitenskapsmann ta høyde for. Å si at Gud ikke finnes, er av de nevnte grunner rett og slett uvitenskapelig.  

Advertisements

2 responses to “Think twice! Om forholdet mellom naturvitenskap og religion …

  1. «Religiøst språk [taler] åpenbarende om det som alltid forblir skjult» God sagt Markus! Dette viser til paradokset i vår tale om Gud.

    Spørsmål: Vil ikke en «fundamentalistisk» vitenskapsmann kunne forklare det å elske noen kun ut fra biologi og kjemiske prosesser? Har inntrykk av at noen slike innbitte vitenskapsfolk tenker meget endimensjonalt, og ikke oppfatter de også må «erfare» virkeligheten sin.

  2. Velkommen som blogger, Markus! Dette var særs interessant. Bare en liten ting: «Verden ble ikke skapt på 7 dager». Vel, som der står: «Har Gud virkelig sagt?» (1. Mos. 3:1) Ja, det har han! … men jeg har kanskje for mye av biblisismen i meg enda.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s