Reformasjon startar med folket

 

Det er sjeldan ein nasjon blir forvandla gjennom politikk, og ingen kristne politikarar har i moderne tid gjort samfunnet meir moralsk og etisk. I beste fall har dei bremsa og utsett ugudleggjeringa for deretter å gje etter for presset og kompromisset. Grunnen er at politikken er eit resultat av den allereie rådande moralen i samfunnet. Difor blir det slitsamt og nyttelaust å kjempe på politikkens tindar. Vi må starte med folket, for stort sett kjem all reformasjon nedanfrå og går oppover i hierarkia. Når folket går ned på kne, vender om og finn tilbake til løynkammera, blir det vekking. Andrew Wommack seier i ei av talene sine at: «If the man is bad, the government cannot be good. If the man is good, the government will not be bad». Dette er eit tankekors som burde sende alle oss som ønskjer samfunnsendringar ut av korridorane og tilbake til bønn og diakoni.

 

Jesus Kristus har gjort det enkelt for oss. Han sa rett ut at; «be, så skal de få … for kvar den som bed, han får». Hadde han vandra rundt på jorda i dag, hadde vi nok tvinga han til å dementere orda sine og korrigert dei til; «grip makta, forvandl verda»! Det hadde vore lettare for oss og mindre keisamt enn å be, men neppe meir effektfullt. Trygve Bjerkreim seier at «det er makt i de foldede hender». Dette er sanning som det postmoderne mennesket har forkasta, men som 2000 år med historie vitnar om. Maria Stuart, skots dronning på 1500-talet, sa at ho frykta bønnene til John Knox meir enn all verdas militærmakt, og i songen «Weapon Of Prayer» går første verset slik: «In that land across the sea there’s a job for you and me. Though our presence there may not be found, we must stay standing there on the battle lines and pray. We must never lay our weapons down».

Advertisements

6 responses to “Reformasjon startar med folket

  1. «Maria Stuart, skots dronning på 1500-talet, sa at ho frykta bønnene til John Knox meir enn all verdas militærmakt…»

    Jeg har alltid hørt at hun fryktet ham for at Gud hørte hans bønner.

    Men det var vel heller slik at hun fryktet Knox’s trusler – han truet henne offentlig i sine prekner på torget hver søndag der han proklamerte at hun skulle dø. John Knox var nok ingen helgen.

  2. Jo, det er vel riktig det, men så var vel ikke dronningen særlig snill mot Knox heller. Uansett er jeg enig i at han ikke var noen helgen. Han vinglet for eksempel fra katolisismen via reformasjonen til prestbyterianismen samt rotet med statskirketanken…

  3. Enig i poengene dine Roy- Olav. Men jeg lurer på hvorfor du sier at det postmoderne menneske ikke tror på «makt i de foldede hender» – det er jo nettopp det de/vi gjør: Se bare på snåsamannen og Märthas engler, begge erkeeksempler på postmodernitet. Det er vel heller tale om religiøsitet på villspor eventuellt? Åndelighet har ihverfall kommet tilbake.

  4. Det var kanskje en uklar formulering, Johannes. Den økende åndeligheten er selvsagt et særtrekk ved dagens samfunn. Poenget mitt er at dette ikke gjelder kirken. Mens verden blir mer og mer åndeliggjort, går storparten av Kirken den andre veien – bort fra det åndelige. Hvem er for eksempel de største kritikerne av snåsamannen og Märhas engler? Jo, kirken den norske.

    Kirken er ikke et åndelig alternativ fordi vi har solgt den åndelige arven vår. De søkende går stort sett andre steder…

  5. Helt enig! Og vil også legge til at avkristningen og «nyreligiøsiteten» i samfunnet vårt nettopp har sin årsak i frafallet i «den norske kristenheten». Derfor er det riktig som du sier, at vi må begynne misjonen der det først glapp, nemlig blant folket.

  6. Herrens kirke er på jord,
    nu og indtil verdens ende
    overalt, hvor Gud vil sende
    kraftens Ånd med nådens ord.
    Over alt, hvor ordet lyder,
    må og Åndens gjerning ske
    så at blinde selv seg fryder
    ved Guds klare dag at se.

    Og det sker, hvor Gud det vil
    Ingen djævel kan det hæmme,
    ingen helgen kand det fremme,
    ingen gør et gran dertil.
    Og når kirkens Herre tier,
    er den selv kun jord av jord,
    er en tomhed, kun der bier
    efter fylden av hans ord.

    Er det efter Himlens råd,
    kommer de, de onde dage,
    holder Gud sit ord tilbage,
    uden gavn er suk og gråd;
    pintes hjertet end av hunger
    søgtes der fra hav til hav,
    råbtes det af fulde tunger,
    nytteløst, når Herren tav.

    Herre, se din kirke vil,
    i sin fattigdom bekende:
    Når du ej ditt ord vil sende,
    er din kirke ikke til.
    Den må leve af din nåde,
    alltid bie på din Ånd,
    til din tid og på din måde
    løser du dens tungebånd

    Da skal korsets ord med fynd
    slægten frem for dommen råbe,
    flænge hver en hellig kåbe,
    alt indslutte under synd,
    åbenbare så sin gåde,
    at alene Gud er god;
    slægtens syndeskyld i nåde
    soned han i Jesu blod.

    Norsk salmebok 541
    K.L.Aastrup 1939

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s