Konflikt og samvirke

 

Kjære Roy-Olav og fr. Johannes!

 

Jeg verdsetter de kritiske spørsmålene fra dere, men sitter igjen med et inntrykk av at dere kan ha tolket mitt innlegg som en slags støtteerklæring til Kristelig Folkeparti! Det er i så fall langt fra mitt anliggende. Det var ikke min hensikt å støtte tanken om at det kan etableres et kristent samfunn, men å fremholde at det gis kristne anliggender i samfunnslivet. Noen av disse gjelder viktige etiske spørsmål; andre angår religionsfrihetens vilkår. 

 

Innvendingene som dere reiser, er altså høyst legitime i møtet med drømmen om at vi kan skape et kristent samfunn i den falne verden. Som kristne skal vi ikke tilstrebe å redde verden fra det onde med et politisk program. Erfaringen viser at forsøk på å opprette et Guds Rike på jorden har endt i en eller annen form for totalitært helvete. Også terroren i Calvins Génève tjener til skrekk og advarsel.

 

Som kristne må vi ikke fordunkle at seieren over det onde ble vunnet på Kristi kors og fullbyrdes på Dommens dag. I ventetiden må vi ikke tro at håpet om et fremtidig Guds rike skulle gjøre statsmakten overflødig. De styrende inngår på sin måte i Guds plan (Rom 13:1ff). Følgelig ber de kristne for konger og alle i høy stilling (1 Tim 2:3f).

 

Som kristne i dag er det vår oppgave å vise omsorg for alle mennesker i en fallen verden, ved å fremelske alt som er godt i menneskelivet, slik Paulus formaner: ”For øvrig brødre: Alt som er sant, alt som er edelt og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!” (Fil 4:8) Ved vårt eksempel skal vi vinne den sekulære kulturs respekt, slik apostelen Peter skriver om de kristnes liv i verden: ”Lev rett og godt blant hedningene! De baktaler dere og sier at dere er dårlige mennesker. Derfor skal dere la dem se at dere gjør gode gjerninger, så de kan prise Gud den dag han kommer. ” (1 Peter 2:12)

 

Spørsmålet om hvordan de kristne skal forholde seg til samtidskulturen er et tilbakevendende tema i Oldkirken, ikke minst under forfølgelsene. Det klassiske svaret var at vi ikke skal flykte fra samfunnet, men tjene det ved vår annerledeshet. Parolen er gitt i brevet til Diognet, hvor vi leser: «Hva sjelen er for legemet, det er de kristne i verden.» (6:1)

 

Forøvrig er de kristnes forhold til den verdslige statsmakt hovedproblematikken i Augustins verk «Om Guds stad». Hans tanker om samvirket mellom kirke og stat skulle komme til å tjene som inspirasjon til den kristne middelalderkulturen. Det postkristne samfunn som vi ser stige frem i dagens Europa, gjør Augustins modell aktuell på nytt.

Advertisements

8 responses to “Konflikt og samvirke

  1. Dette var en avklarende presisering som innholdt mye bra og fornuftig. Jeg er glad for at du går så langt som du gjør: «Det var ikke min hensikt å støtte tanken om at det kan etableres et kristent samfunn» … «Erfaringen viser at forsøk på å opprette et Guds Rike på jorden har endt i en eller annen form for totalitært helvete».

    Jeg vil likevel påpeke en ting. Med dette bakteppet, ser jeg ikke helt Augustins aktualitet i dagens samfunn – kanskje tvert imot. Hans påvirkning på den kristne middelalderen var jo mildt sagt fatal. Vi må nok lengre tilbake i kirkehistorien for å finne samfunn som ligner – og inspirasjon til å handtere dagens situasjon. Eller?

  2. Problemstillingen er jo hva vi skal tenke om «den skapte orden» så lenge Gud er Fader, Sønn og Ånd. Hl. Basilios sier at erkjennelse om Guds handlinger i verden kommer fra Faderen, gis ved Sønnen i Den hellige Ånd. Det må bety av vi ikke kan avskille en «sfære» av virkelighet fra den treenige Guds virke. Staten og den verdslige orden kan altså ikke løsrives fra kristen tenkning – vi må ha noe å si om statsordning også. Spørmålet er hva vi gjør når det kristne språket ikke lenger er forståelig i kulturen, når det vi sier ikke har en adekvat bakgrunn å tolkes ut fra. Da gjelder kun omvendelse, ikke konvergering ut fra «naturlig» erkjennelse – eller hva man måtte kalle det.. Dialog tror jeg derfor blir vanskelig, siden premissene er så ulike mellom kultur og kirke.

  3. Fr. Johannes skriver at «Dialog tror jeg derfor blir vanskelig, siden premissene er så ulike mellom kultur og kirke.» La meg minne om at det finnes også dialog uten ord.

  4. Ja, det er alvorlig ment. Jeg lurer på hva du mente med «dialog uten ord». Er det felles bønn, er det sosialt arbeid, er det vennskap – Jeg synes ikke det var helt lett å forstå uten videre. Især siden begrepet «dia-logos» viser til nettopp «ord» – (logos). 🙂

  5. Tror det er en premiss som er viktig å holde fast ved:

    «For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve VERDEN, men ved den rettferdighet en får ved tro.» Rom 4,13.
    Videre: Salig de saktmodige, for de skal arve JORDEN.
    Denne arv er gjemt i HIMMELEN.

    Det er vel hevet over tvil at det opp gjennom kirkens historie, spesielt fra pietismens og opplysningstidens tid (men og all slags gnostisisme i oldkirkens dager) har vært vanskelig å holde fast på nettopp dette himmelsyn – at Gud ved tidenes slutt skal slå sin bolig opp blant menneskene. Materien har aldri vært noen himmelsk tabbe, den er villet og elsket.

    Når vi synger «mitt hjem er ei på jorden, i himmelen det er» kan det jo synes både åndelig og rett, men er det det? At vi er fremmede, eller for tiden fremmedgjort på en åndelig okkupert jord, betyr vel ikke at Gud har gitt opp sin skapelse. Skapningen selv sukker og lider sammen med Guds barn og ser fram til den dag da våre LEGEMER skal forløses.

    Når det står at det ikke er ved LOVEN Guds barn skal arve jorden tror jeg vi som kirke skal være meget på vakt når vi kommer i maktposisjon, blir pengesterke og gallupsterke. Ikke at det er forbudt, men det kan bli meget farlig både for oss selv og andre.

    Kan noen spinne videre på denne premissen?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s