Kulturkamp

 

I det postmoderne samfunn er kulturspørsmål blitt den store utfordringen for oss kristne. Det som på sekstitallet begynte som et narsissistisk studentopprør, fremstår etter femti år som et radikalt kulturskifte med store religiøse konsekvenser. Ser vi bort fra innvandringen, domineres det religiøse liv i dagens vesteuropeiske samfunn av New Age i ulike avskygninger. Religion er blitt en del av den postmoderne lykke- og opplevelsesjakt. Vi må bare konstatere at kristendommen har liten innflytelse over samfunnsutviklingen.

 

Situasjonen blir ikke bedre ved at den kulturelle endring skjer parallelt med oppløsning av nasjonalstaten. Heller ikke kulturarven makter å hevde sin rett som annet enn nostalgisk underholdning. Videre inviterer den løpende teknologiske revolusjon oss til å tenke at alt skal måles mot det dagsaktuelle og fremtidsrettede.

 

I historieløsheten erstattes den etiske tenking av en rettighetsetikk basert på overnasjonale avtaler. Initiativet til rettighetene synes å stamme fra pressgrupper med politisk makt og kontroll over media. De anliggender som opphøyes til rettigheter, tydeliggjør til enhver tid hva som er politisk korrekt. Det siste i så måte er homoseksuelles rett til å inngå ekteskap. Det neste ser ut til å bli innskrenkning av ytringsfriheten for å sikre islam mot kritikk.

 

Som kristne kan vi beklage utviklingen, men vi må innse at kulturskiftet ikke lar seg reversere. I stedet for å drømme om de gode gamle dager må vi besinne oss på hvordan vi skal leve under de nye betingelsene, slik at vi hverken taper vår egenart eller mister muligheten til å gjøre oss gjeldende i samfunnslivet.

 

Spørsmålet blir da: Hva kan vi som kristne forvente av det sekulære samfunn? Det umiddelbare krav er at de styrende må ta oss på alvor. Vår protest mot den nye ekteskapsloven ble møtt med øredøvende taushet. I oppbygningen av en ny rasjonell samfunnsorden synes politikere og teknokrater å anse religion som et forkludrende problem. At maktens mandariner opptrer så nedlatende, skyldes vel at hverken kultureliten eller politikerne kan forestille seg at det gis en normativ sannhet. Sannheten om samfunnet gir seg alene som frukt av den demokratiske prosedyre, slik Rousseau lærte.

 

Oppgaven blir da å gjøre gjeldende at demokratiet har sine begrensinger. Man behøver ikke å være kristen for å innse at det gis etiske imperativ som ikke går opp i politiske kategorier. Dernest er det vår oppgave som kristne å holde frem ”sannheten slik den er i Jesus”. (Ef 4:21) For at vårt vitnesbyrd skal tas på alvor, må vi opptre på en måte som avtvinger respekt ikke bare gjennom vår livsførsel, men også ved viljen til å føre en redelig dialog med den nye sekulære kultur. (1 Pet 3:15f)

 

Til denne selvbesinnelse hører også at vi reiser spørsmålet om hvorfor det gikk så galt. Tafattheten i forhold til den nye ekteskapsloven er kun et symptom på hvordan mange kristne miljøer har lukket øynene for alvoret i kulturkampen. Et vekterrop er sannelig på sin plass.  

Advertisements

3 responses to “Kulturkamp

  1. Den «postmoderne kultursammenheng» som du beskriver her innebærer også at et «vekterrop» kun kan forstås og leves ut av de som befinner seg innenfor samme «horisont» som «vekteren». Utfordringen blir da å fremstå som noe annet en en «særing» i den sekulære offentlighet. Jeg har mer tro på en – til – en omvendelser enn store vekkelser i vår tid, nettopp fordi det felles kristne fundament i kulturen er i ferd med å smuldre bort.

  2. Eg har no lese dette notatet nokre gonger, og sit igjen med nokre undringar. Når dei store spørsmåla innan kristendomen blir kulturspørsmål, at religiøsiteten dominerast av New Age og nasjonsbygging, er det eit teikn i seg sjølv om at det er på tide å rope eit vektarrop – ikkje til samfunnet, men til dei kristne.

    Det er vel heller slik at tida er komen til å ta stilling for kva rike ein skal kjempe for. Vi må no leggje vekk all sekundærkristendom og vende skuta heimover mot Det himmelske landet vårt (Gal. 6:14-16). Herren treng oss til gjenreisinga av hans rike.

    Guds rike er i utgangspunktet ikkje eit rike her på jorda, men eit åndeleg rike. Jesus seier at hans rike ikkje er av denne verda (Joh. 18:36), Lukas skriv at Guds rike er inne i oss (Lukas 17:21) og den gode bodskapen om riket har blitt forkynt frå døyparen Johannes sine dagar (Lukas 16:16).

    Dermed har ikkje vi kristne del i rika på denne jorda, for vi skal ikkje tene to Herrar (Joh. 15:19; 18:36, Matt. 6:24). Vi er i staden ambassadørar for Kristus (2. Kor. 5:20, Ef. 6:20) – vårt heimland er i himmelen. Dette må vi ta innover oss og ta konsekvensane av (Apg. 17:7).

    Og konsekvensane er at vi må slutte med å reformere desse samfunna som tilhøyrer ein annan herre (2. Kor. 4:4). Jesus seier at dersom Guds rike hadde vore eit rike på linje med dei andre rika, skulle vi ha kjempa med same midlar som andre statar, men slik er det ikkje (Joh. 18:36).

    Jesu Kristi rike er eit kjærleikens og nådens rike, og desse prinsippa er dei styrande for kvar innbyggjar (1. Kor. 16:14). Dermed blir det nærmast umogleg å forsvare drap og partidanningar – sjølv om det blir utført i Guds namn, i ei god hensikt og mot vranglærarane.

  3. Vet ikke om jeg er 100% enig med deg Roy- Olav, men jeg er ihverfall enig i din skepsis mot å bruke mer energi på å omvende «den nye sekulære virkelighet» som f. Roald beskriver her.
    Jeg synes utsagnet: «For at vårt vitnesbyrd skal tas på alvor, må vi opptre på en måte som avtvinger respekt ikke bare gjennom vår livsførsel, men også ved viljen til å føre en redelig dialog med den nye sekulære kultur», fremstår som meget uforstålig. Hvorfor skal sekularistene og ateistene og nihilistene sette standar for hva som er «bra» livsførsel og «redelig dialog»? I mine ører virker dette meningsløst i vår sammmenheng. Hadde vært fint om f. Roald kom på banen her…

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s