Guds time

 

Vår store tabbe er at vi ikkje konsentrerar oss om dagen i dag. Vi lever anten i fortida eller i framtida i påvente av den store hendinga som skal forandre alt, og føre oss inn i nye himmelske eventyr. I dette merkar vi ikkje at Gudslivet renn som elvar gjennom oss.

 

Gud sender stadig menneske, hendingar og oppgåver som kan vere starten på eit djupare liv med Herren. Det er slik han møter oss. Likevel ignorerar vi dei fleste av desse, for vi vil ha skrifta på veggen. Slik kjempar vi mot hans vilje, og legg oss aude for sjelerøvaren.

 

Starten på reisa er å ta notida på alvor. Om vi aksepterar kvar time i livet vårt som timen der Jahve møter oss på ein særskilt måte, vil vi øse av den ufattelege kjelda som vi eigentleg dagleg ber med oss i vårt indre. Det er først då vi vandrar med Herren. 

Advertisements

3 thoughts on “Guds time

  1. Veldig bra sagt Roy-Olav. Nå er Guds time.

    Samtidig har du det Paulus skriver om å legge bak seg det som har vært, og feste blikket. Men det får vi se litt bort fra nå, for det er så sant så sant det du skriver 🙂

  2. Wilfrid Stinissen er inne på noe av det samme i sin bok, «Evigheten mitt i tiden». I dette skriftet argumenterer han for at den evige Gud lever i ”et evig nu”, og at dersom mennesket skal ha kontakt med virkeligheten, som dypest sett er Gud, må det leve i nuet. Alt er presens for Ham. Dette får selvsagt konsekvenser for vårt menneskesyn, gudsbildeforståelse og spiritualitet, og det fordrer at vi ikke befinner oss andre steder enn i øyeblikket for, hevder Stinissen, nuet er fylt av uendelighet, ”av Guds skapergjerning”. I messen ser vi dette veldig tydelig. Kristi ene offer blir gjort nærværende for oss her og nå.

    Vi bør kanskje slå et slag for den spiralformede tiden? Spiralen blir en syntese av det sykliske og det lineære. Alt kommer tilbake og samtidig skjer allting på nytt. Nøkkelen til et sant liv finnes kanskje i denne spenningen. Vi kan starte med blanke ark, samtidig som vi gang på gang tar utgangspunkt i tidligere erfaringer. Det kontemplative livet i klostrene har nettopp bevart noe av dette. Monotone dagsrytmer hvor samme sak bes om og om igjen, men leder likevel munkene (og oss) til stadig nye dyp.

    Alt godt, Kim

  3. Hei Dag og velkommen hit!
    jeg ser ingen motsetning i det du sier, tvert imot. Å feste blikken på nuet, krever å slippe fortida og gripe fremtiden 🙂

    Ja, blir det «Familien på Gilje» hos deg på torsdag?

    Kim: Amen!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s