Ekteskapet – en skaperordning?

 

Luther la vekt på at ekteskapet var en skaperordning. Det fantes ikke noe særegent kristent ekteskap. Slik blir all tale om ekteskapet som sakrament vanskelig innenfor en luthersk sammenheng. Denne motstanden hos lutheranere finner vi igjen i artikkelen om den nye ekteskapsloven på http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Samfunn/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=59787&articleView=true. Her gjør msgr. Flemestad gjeldende at ekteparet ikke vies hos byfogden under den nye ekteskapsloven, men at de skriver en samboerkontrakt som ivaretar de juridiske anliggender. Samtidig vies ekteparet i kirken, slik at det blir et «kristent ekteskap». Et kritisk spørsmål i artikkelen var om ikke en slik ordning gjør ekteskapet til et sakrament.

 

Situasjonen viser at den lutherske tanke om ekteskapet som skaperordning alene, bare kan fungere dersom allmennkulturen også praktiserer «skaperordningen». Luthersk etikk fungerer bare når allmenn etikk fungerer, fordi det etiske kun er en sak for «første trosartikkel», dvs skaperordningen. Den andre trosartikkel (Jesus) har med frelsen å gjøre – og frelse og gjerninger (etikk/moral) kan som kjent ikke blandes med frelsen i luthersk tenkning.

 

Det sant lutherske er derfor å følge allmennkulturen og allmennetikken. Dette er selvfølgelig et enormt problem for konservative lutheranere. Men her må man altså velge hvem man vil følge – i nettopp denne konkrete saken. Vi lever i en tid der kampen mot «det naturlige» er et karakteristisk trekk. Derfor må lutheranerne også snart forstå at det nå er Jesus som gir oss den etiske fordring, og at «det naturlige» i dag kun kan forstås ut fra åpenbaringen i Jesus Kristus.

 

Kanskje noen lutheranere der ute har et svar på hvordan ekteskapet skal vernes som skaperordning, uten at man gjør det til en «kirkelig affære», og dermed et sakrament? Personlig tror jeg det er et umulig prosjekt.

Advertisements

2 responses to “Ekteskapet – en skaperordning?

  1. Interessant det du skriver her, fr. Johannes, og det blir jo stadfestet av professor Gunnar Heiene i denne artikkelen: http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Samfunn/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=59839&articleView=true

    Nå er ikke dette uventet fra statens religionsvesen, men konsekvensene er fatale for kristne samfunn. For eksempel vil frikirkene dilte slukøra og tiltaksløse etter kirken, Den norske – jamfør pastor Ola Emil Sprakehaug i pinsebevegelsens lederråd. Han sier han er uenig i loven, men velger stilletiende å akseptere den…

  2. Det er underlig – som du sier – at man fra kirkelig/frikirkelig hold(Andersen og Løyning m.fl.) maner til samarbeid og felles front, mens det faktiske innhold av det som blir sagt av disse er nonsens. Hvem kan forestille seg at slike teologer vil sette foten ned? Spørsmålet er om deres passivitet egentlig betyr at å akseptere homofile forhold som legitime, så lenge man ikke bryter med den umoral den nye ekteskapsloven står for. Jeg tror disse reagerer mot msgr. Flemestad pga egen unfallenhet. «Tiltaksløshet» er et godt ord for det som nå skjer – eller ikke skjer… Jeg tror lutheranere står meget svakt i denne saken, av de grunner jeg nevnte i artikkelen over.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s