Forfengelighet

 

Vi lever i forfengelighetens tid. Da tenker jeg ikke først og fremst på opptatthet av klær og utseende. En langt mer alvorlig utgave av fenomenet er å måle seg selv gjennom andres øyne, å være opptatt av hva andre synes om meg. Det andre tenker om meg, eller det jeg vil at andre skal tenke om meg, styrer mine handlinger og holdninger. Vi bærer på en konstant drøm om at andre skal synes vi er betydelige.

 

Den polske komponisten Penderecki sier at han aldri har spurt publikum om noe. Selv om han har møtt sterk motstand både mot sin person og mot musikken sin, spør han aldri etter hva folk vil ha. ”Jeg skriver for dem som lytter. Det er nok”, sier han.

           

En av våre store kvalitetsskuespillere sa en gang, at hvis man begynner å tenke på hva andre synes, er man ferdig som kunstner.

 

Vi står overfor et paradoks: Jo mer vi higer etter andres gunst, jo mindre troverdige blir vi. Fruktene uteblir.

 

Penderecki samler på trær. Han har 1500 forskjellige trær i hagen sin. Også her går han imot det folk vil ha. Trær er  noe helt fundamentalt, har vært det til alle tider    bare ikke i dag. I dag hugger vi trærne ned fordi de står i veien. Store, staselige trær, som har vokst i over hundre år, deiser i bakken. De stenger for sola, sies det. De lager skygge, og vi vil ikke ha skygge, vil ikke være i skyggen av noe(n).

 

Forfengelighet. Forgjengelighet.                            

Advertisements

2 responses to “Forfengelighet

  1. Har noenganger tenkt litt på hvordan det er sammenhengen mellom trærne og jorda som danner et «fast» fundament, fordi røttene holder jorda på plass og forhindrer erosjon. I nåtiden ser vi vel på mange måter at «jorda» forsvinner under oss, fordi de åndelige røttene er borte. Selv om man ikke ønsker å fjerne røttene, dør røttene når veksten hugges ned… Her har du pekt på noe viktig, Ingrid.

  2. Sammenhengen vekst og røtter, slik du skriver her, får også meg til å tenke videre. Da blir jo også forfengeligheten virkelig veldig forgjengelig. Vekstene hugges ned og røttene forsvinner. Det blir bare selvopptattheten igjen.
    Men jeg ser jo at sammenhengen vekst og røtter innebærer flere viktige poenger. Takk for innspillet.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s