Krigen er i gang!

 

Fordelingsutvalget i Barne- og familiedepartementet krever at 13 kristne organisasjoner åpner for homofile som ledere. Hvis ikke står de i fare for å miste statstøtten. Man må forvente seg at dette kun er første steg i retning av økonomisk sanksjonering mot grupper som ikke følger regjeringens verdisyn.

 

Ennå et tegn har vi altså fått på at krigen mellom gudløsheten og Kirken er i gang. Man trenger ikke lenger være profet for å se dette. Likevel sitter mange «troende» hjemme i sofaen på søndag. De har ikke forstått alvoret, at krigen må kjempes på fronten der slagene står. Kirken og den troende kjemper på tre fronter: Slagmarken er først og fremst det indre liv. Jeg må kaste ut fristeren – Løgnens far – han som sier at det ikke er så farlig om man går til kirken, om man ber, eller om man kaller dette eller hint for synd. Han som sier at jeg ikke trenger å gå i kirken for å ruste meg.

 

For det andre er slagmarken det offentlige rom. Dersom jeg ikke kjemper med den «onde lyst i mitt hjerte» på den første slagmarken vil jeg heller ikke makte å stå i denne frontlinjen når det gjelder som mest: «Den som er tro i lite er tro i mye». Derfor er det mange som har blitt slått av feighet når mediakjøret er som verst, når man må stå til rette for sin motstand mot kvinnelig prestetjeneste eller homofil praksis eller abort.

 

For det tredje står slaget innad i kirkene selv.  Det empiriske grunnlaget for at «liberale» kirkesamfunn går til grunne er lett å se. Man kan til og med lese det av på statistikken. Likevel gir mange kristne etter for presset og tilpasser seg samtidskulturens etikk og mangel på etikk. Begrunnelsen er ofte at en tilpassning skal gi større tilstrømning av folk fordi man er inkluderende og åpen. De liberale gjør ikke det ikke bare enkelt for djevelen, de gjør endog hele jobben for han.

 

Vi må derfor ruste oss til den strid vi står ovenfor. Fasten som kommer er en god mulighet for å gjøre dette. Få vekk alt unødvendig, få klarert de åndelige blikk ved å fokusere på det ene som gjelder: Å holde fast ved Jesus og la han lede oss! Så kan vi la regjerning og Konge og andre i denne verden forsøke seg på det som så ofte har vært prøvd oppigjennom historien: Å rydde Han av veien ved å forfølge hans disipler.

 

Alltid har Kirken reist seg.

Advertisements

19 responses to “Krigen er i gang!

  1. Jeg er enig i det problematiske at en stat krever spesielle ting som går mot et trossamfunns fundament, men jeg skulle også ønske at vi kristne kunne legge til side krigsmetaforene og -retorikken. En ting er vår kristne opplevelse av situasjonen, men en annen ting er den frontale måten vi formidler vår opplevelse på. Å formidle kristen krigsretorikk er kanskje noe vi kan spare verden for? Det er da nok krigsspråk som vi daglig må forholde oss til.

    Ellers takk for en god blogg.

  2. Jeg er ikke i krig, men jeg registrerer med bekymring at andre kristne både ser verden som et slagfelt og åpent benytter seg av krigsretorikk. Mitt ønske er at vi som kristne avstår fra å spre krigsmetaforer. Det er nok av andre som gjør slikt og det er nok av virkelig lidelse og krig her i verden. Det er mulig jeg er navi, men jeg er av den oppfatning at det hjertet er fullt av, det renner munne over med. Da blir det trist å se kristne bruke krigsretorikk.

  3. Hos mystikerne er i alle fall krig et velkjent fenomen. Kampen mot det onde har vært avgjørende helt fra mystikkens første tid. Tenk bare på ørkenfedrene, som heller ikke skydde ord fra krigens vokabular. Hemmeligheten, eller paradokset er at opplevelsen av det ondes realitet forsterkes jo mer man nærmer seg Guds fullkomne godhet. I den dype spenningen mellom ondt og godt befinner mennesket seg livet igjennom. Her er det også at mennesket lærer ydmykhet. Mystikeren og oppbyggelsesforfatteren Heinrich Müller skriver at å stride mot det onde er helt livsviktig. Var det ingen strid, var det heller ingen seier. «Alltid i strid. Rust deg! Spydene blinke. Fienden er der. Hvor da? I deg selv fekter han imot deg,» skriver Müller. Denne kampen står i sammenheng med at den troende er underveis, som Müller skriver: «Ikke en væren men en bliven; ikke en rolighet, men en øvelse. Vi er det ikke ennu, men vi blir det; det er ennu ikke gjort, men det er igang. Enden er der ikke ennu, men det er dog veien.»

  4. Når jeg ser på Den norske unitarkirkes lære og syn på både Jesus, Bibelen og kristne sentraldogmer kan jeg forstå at du sier du ikke er i krig – er ikke unitarismen mer en filosofi og dermed i verden og en del av verden? Jeg bare spør… 🙂

    Jeg vil likevel si meg enig i dette med krigsretorikk. Vi har svært lite å hente på å bruke slikt språk og slike frasar. Men når dette er sagt, befinner vi oss selvsagt i en krig – en krig på liv og død, en krig om våre liv, en krig mot demoniske åndehærer…

  5. Er det ikkje underleg? I sin iver etter å hindre diskriminering av homoseksuelle,risikerer regjeringa sjølv å diskriminere annleis truande… Og det utan å skjøne det?

  6. Har ikke fått kommentert dette før, fordi jeg er utenlands.

    Saken er at krigsmetaforen blir brukt i kristen tradisjon selv, blant annet av Paulus. Han taler om å ta den «fulle rustning på». Den åndelige krigen er like virkelig (eller mer…) som en hvilken som helst annen krig. Men dette er altså en metafor, dvs den må forstås innenfor sin kontekst – som er evangeliet. Som kristne er vi kallt til å leve evangeliet i praksis.

    Videre tror man i kirken på at djevelen finnes. Da må det også være en kamp mot det onde. Virkelige fiender krever en virkelig kamp. Åndelig blindhet og latskap er en av djevelens fremste våpen. Vi må kjempe mot dette.

    At ikke alle føler seg truffen av krigsmetaforen er helt i orden. Men jeg ser gjerne at de kommer med en alternativ bekskrivelse/tolkning av den situasjonen vi er inne i som kristne. Skal vi satse på dialog? åpenhet? Jeg mener vi må ta kampen nå, hvis ikke kristendommen skal forsvinne helt fra kulturen.

  7. UnitarKnut,
    Jeg tror det blir veldig vanskelig å etablere en felles plattform der katolikker og unitarer kan snakke sammen om «åndelig virkelighet», når vi i utgangspunktet har så forsjellig forståelse av hva den åndelige virkelighet dreier seg om. Jeg forstår, etter å ha sett deres internettsider http://www.unitarforbundet.no at du kan regere på min språkbruk.. Men jeg tror vi må rydde vekk noen mer grunnleggende uenigheter først, som gudsbilde f.eks.

  8. Jeg vil fortelle om en ganske anskueliggjørende opplevelse fra min egen kirkevirkelighet, Kirken den norske:
    Samlet til menighetens årsfest med utlodning og kaker i bygdas storstue. Samtidig i foajen ved siden av – 40-50 unge voksne i kinokø for å se Ringenes herre. De mer eller mindre mette og middelaldrende kirkefolk burde jo spørre seg, kan det tenkes at den koselige kirkevirklighet faktisk IKKE speiler virkeligheten i det hele tatt?
    Når kroppen ikke lenger har naturlige fiender å kjempe i mot, utvikles allergier. Når Guds nåde og kjærlighet ikke lenger settes i sant relieff mot ondskapens åndehær vendes krigen inn i egen kropp med uttallige religiøse allergier. Når tenåringer ikke møter motstand finner de snart på så aparte gjerninger at foreldrene kanskje DA MÅ reagerer. (for.. montro om de egentlig bryr seg om meg?)
    Kjærligheten har så mange dimmensjoner.

  9. Fr. Johannes. Takk for at kommenterer. Det er for meg noe underlig at kommunikasjon om kristen krigsretorikk først kan finne sted når grunnleggende teologiske uenigheter er oppklart. Fra mitt ståsted er det en selvfølge at kristen krigsretorikk er konfronterende og går inn i en sjanger som er konfliktskapende. Dette mener jeg er synlig uavhengig av ortodoks eller unitarisk teologi. Men som sagt, takk for at du tok deg tid til å kommentere.

  10. Knut,
    poenget mitt er at kultursynet vårt som troende, uansett retning, er betinget av vårt Gudsbilde. Dvs. når vi som katolske kristne ønsker å være en mot-kultur (når det f.eks gjelder seksualmoral) så er ikke dette begrunnet ut fra almenne kriterier for rett og galt, men i selve troen på Gud. Når dere, unitarene, er kritisk til denne type språk, så må det være fordi dere tillegger gudsbilde noen egenskaper som vi ikke tror på. Det er en ærlig sak, men det innebærer at vi kan ha forskjellig språk knyttet til beskrivelsen av troen og kulturen.
    Og, ja – krigsretorikk er konfronterende. Det er hele poenget når man ikke deler språk og praksis med resten av samfunnet. Mitt anliggende har aldri vært å skjule det 🙂

  11. Roy- Olav,
    «Vi har svært lite å hente på å bruke slikt språk og slike frasar. Men når dette er sagt, befinner vi oss selvsagt i en krig» – hva mener du? At man kan skille språk og virkelighet? Jeg mener at viktige aspekter forsvinner for oss hvis vi slutter å snakke om dem.

  12. Selvsagt kan man skille språk og virkelighet 😉

    Om en stat er i krig er det ikke alltid like lurt å fortelle om de hemmelige forsvarsanleggene eller at man tenker bruke atomvåpen. I vår sammenheng er det ikke alltid like lurt å snakke om at vi er i en krig selv om man er det. Her må man ta taktiske hensyn…

  13. I så fall må du også hevde at man kan tenke «ingenting», dvs uten språk. For det andre må du forklare hvordan man kan tenke om fenomener uten å innvolvere språket i en prosessen. For det tredje mener jeg vi kan se av historien at ting man slutter å snakke om, også forsvinner ut av den menneskelige bevissthet.

    Når det gjelder hva vi skal snakke om eller ikke, så tror jeg nå tiden er inne for å reise seg mot de ugudelige styresmaktene vi har i landet vårt. Vi må gi oss til kjenne, fordi vi er de som bærer Kristus frem i kulturen vår. Vi røper ikke kirkens hemmeligheter om vi forteller dem at vi ikke akter å imøtekomme deres krav. Men hvor vi får kraften fra, det er noe som kun den troende forstår.

  14. Ja, fr. Johannes, jeg må innrømme at det er vanskelig å forstå hvordan katolske kristne kan ønske å være en motkultur og samtidig bruke krigsretorikk. Det gudssyn unitarene bygger på, hevder at det å avstå fra krigsretorikk er å praktiskere en effektig motkultur. Vi tenker som så at i en verden full av krig er det ikke vår oppgave å bidra med med av samme tankegangen. Men det får så være. Igjen takk for at du tar deg tid til disse kommentarene. Jeg har ikke mer å legge til. Dessuten er det faste, og da går det jo an å skjære ned på ord også 🙂

  15. Roy Olav,
    Dette er jo nettopp problemet. Vi må derfor ikke slutte å snakke om synd (slik som noen i norsk kristendom forsøker seg på). Hvis vi gjør det, så vil man miste av syne hva synd er.
    En forutsetning som du kanskje ikke deler med meg, er at hvert menneske konstruerer sin virkelighet ut fra det språket vedkommende bruker. Språket formes videre av den sosiale og kulturelle bakgrunn. Jeg tror derfor det er vanskelig å tale om «Virkeligheten» i bestemt entallsform, med andre ord. I katolsk sammenheng er vi jo del av et større fellesskap med samme religiøse språk og dermed en felles virkelighet (-er). Så om jeg slutter å tale om synd, forsvinner ikke synden som sådan, siden det fellesskap jeg identifiserer meg med fortsatt taler om den. Uklart?

  16. Knut,
    Siden ikke fasten begynner før i morgen, vil jeg si noen ord til:
    Jeg tror at forskjellen mellom din og min tilnærmelse til det religiøse språket knytter seg til hvordan det brukes. Jeg ser f.eks. at dere praktiserer vigsel under den nye ukjønnede ekteskapsloven (arrester meg hvis det er feil). Jeg forstår det da også slik at det i deres kirke ikke finnes en motstand mot den utvikling denne nye loven er et uttrykk for. Derved blir «krigsretorik» mot denne utviklingen helt malplassert.
    For vår del truer denne loven vår identitet som kristne. Vi kan ikke godta å vie folk under de premissene loven setter. Derfor får det språket som former vår identiet en ytterside som kan kalles «krigsretorikk», selv om vår lære går ut på «fred». Den indre fred må noenganger forsvares også, så lenge man ser en forskjell mellom oss og samfunnet forøvrig.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s