Språket som en «fraktal»

 

En fraktal vil i matematisk sammenheng si et «geometrisk objekt som er ru eller uregelmessig på alle målestokker, og ser ut til å være «oppstykket» på et radikalt vis. Noen av de beste eksemplene kan deles slik at hver av delene ligner det originale objektet. Fraktaler sies å ha uendelige detaljer, og de kan faktisk ha en selvliknende struktur » (Wikipedia). Snøfnugg er et eksempel på en fraktal struktur. De er forskjellige, men ligner.

 

Opplysningsfilosofen Hegel utalte at «det virkelige er det rasjonelle». Det virkelige kan altså tenkes og forestilles i den menneskelige tanke slik at forestillingen og selve virkeligheten er helt like på alle måter. Forholdet mellom «verden» og slik vi erfarer og tenker «verden» er altså identisk.

 

Problemet med Hegels oppfatning er selvinnlysende i et pluralistisk samfunn. Det er ikke sikkert at jeg klarer å uttrykke meg forstålig i alle sammenhenger. Hver sosiale, historiske og kulturelle sammenheng har sitt eget språk. Mine ord oppfattes ulikt ettersom hvor og når de ytres.

 

Som alternativ til Hegel mener jeg at språket kan lignes med matematikkens «fraktaler». Det er uregelmessig, og oppstykket. Men det er også en likhet – både mellom ulike språksammenhenger og mellom begrep og tanke. Likheten til tross, det er like vanskelig å utlede «virkeligheten som den er i seg selv» ut av språkbruk som det er vanskelig å forutse hvordan neste snøfnugg skal se ut.

Advertisements

4 responses to “Språket som en «fraktal»

  1. «Studentrevolusjonen» er blant elitisk intelektuelle på sett og vis spørsmålet: pro et contra Arthur Koestler (1905-1983) Som post modernistisk skeptiker var hans paranormale mystisisme ateistisk og leder til en tvangsaktig tro på naturvitenskap og utestenging av Logos.

  2. Først og sist er Logos Kristus og også Fornuft. Hva så med Matten & Køstler? Køstler fremstår for meg som postmodernismens konsentrat. Skjønt spesielt bagavet og ord(logos)rik skrumpet hans sannhet inn i realfaglighet.. før han begikk selvmord. For meg tydeligjør dette på at postmodernismen er død. Vår tid er tiden for den sanne kristen mystikk Logos ble kjød. Men fremdeles har vi hellige tall.

  3. Det spørs om begrepet «postmodernisme» lar seg bruke, fordi det refererer til en uendelighet av fenomener, alt fra julehandel til kirkekunst. Det jeg sikter til er at vi er gitt endel betingelser, hvorpå vi forkynner evangeliet for å frelse folk også i vår tid. Vi forandrer ingenting, men må forsøke å omvende også mennesker i vår tid.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s