I dag rydder jeg bort julekrybbe, stjerner og engler. Julefeiringa er over. Men julemysteriet kan ikke ryddes bort, heldigvis. Alt vi har sett og hørt har satt seg fast i oss, som Maria ønsker vi å gjemme det i våre hjerter og la det prege vår ferd videre.
En julesang fra folkelig tradisjon, laga av emissær Nielsen, Posrgrunn, på 1800-tallet, er antakeligvis ukjent for mange i dag. I enkel og direkte poesi rommer den flere dimensjoner, både det babylonske fangenskap, brudemystikk, sangen, inkarnasjonens under – og en aktuell oppfordring til slutt. Å synge denne sangen gir en ganske annen effekt enn bare å lese den, men det får vente til anledningen kommer. (rettskrivningen er slik som den synges):
I Babels land sidder Sions enke, så mang en gang
Hun græde må når hun blot vil tenke, på Sions sang
Ved floden sidder hun hjerteklemt,
skjønt harpen henger på grenen stemt
Opp Sions datter, nå kan du kaste din enkedrakt!
Det ende har med din gråt og faste , thi Gud har sagt
Så sant jeg lever, jeg er din Gud,
Og Sion er min utvalgte brud
Se Jesse rot, hvor den deilig skyter, et livsens blad
Derfor min sjel seg i Herren fryder, og er så glad
Thi Jakobs stjerne fra Betlehem,
Meg viser veien til himlen hjem
Min sang jeg blander med englemunne, som Jesu brud
Jeg vilje har, om jeg bare kunne rett prise Gud
Thi han er kommen, Immanuel,
Med blod at rense min arme sjel
Der ligger han som er englers glede, i mørke stall
Han vil deg føre til brudesete, i himlens sal
Kom alle store, kom alle små,
Vi vil til Betlehems krybbe gå!
Se, der er Jesus, min fryd og ære, min sjeleskatt!
Min sol og stjerne han nå vil være, i verdens natt.
Om ham jeg sjunger en Julesang,
Så vil ei tiden meg falle lang
Bort verdens vesen med dine skikke, på syndens vei
At holde jul blot med mat og drikke, det passer ei
Men prise Herren i ydmykhet
Det giver hjertet en salig fred
Ingrid Maria
NORDISKKATOLSK BLOGG 
Dette var en sterk sang med en utfordrende tekst. Herlig. Jeg ser frem til at anledningen byr seg 🙂