Doktrine

 

I 1814 lå den politiske makten i Norge hos en liten gruppe embetsmenn, uten noen adel å konkurrere med, og et med et ubetydelig borgerskap. Samtidig var bøndene lite politisk selvbevisste. Utover 1800-tallet gikk bygde-Norge fra naturalhusholdning til pengehusholdning, med bruk av nye typer redskap og maskiner i landbruket. Dette gav overskudd av arbeidskraft og mengder av arbeidsledige på landsbygden. Utvandringen til Amerika startet. Norge ble industrialisert og tilpasset en større europeisk helhet, og forandret seg i økonomien og demografien. Dette store hamskiftet er Norges paradigmeskifte fra u-land til i-land. I 1830-årene fikk bøndene selvtillit og reiste seg i opposisjon mot embetsmennenes makt i det norske samfunnet. Husmenn og arbeidere mistet fotefeste på landsbygda, og derfor vokste byene og sentralisering startet. En fri norsk skipsfart i trelast vokste stort med et nytt borgerskap ut over 1840.

 

Industrialiseringen endret arbeidslivet og familielivet, miljøet og forholdet mellom samfunnsklassene. Arbeiderforeninger spredte seg raskt utover 1850-årene og Thranebevegelsen er den første organiserte politiske bevegelsen i Norge. Embetsstaten var under ild og dette gav futt i en lekmannsbevegelse som samlet seg i møter og arrangementer og lagde seg bedehus. Opposisjon mot embetsmannsstyret, utgått fra bønder og byradikale akademikere, styrket i 1884 det folkevalgte Stortinget sin makt i forhold til regjeringen. Flere kalte seg sosialister og enkelte sågar ateister, men for å lage sitt manifest trengte arbeiderbevegelsen byggverket fra det kristne liberale fundament: humanismen.

 

2000-tallsskiftet i Norge er overgangstid i økonomi, demografi og globalisering. Dette gigantiske hamskifte kommer på toppen av en dyp spirituell krise. Samfunnet er helt sekularisert og statskirken har mistet sin kraft samtidig som Norge er under press fra islamske verdier. Disse underliggende religiøse realitetene utfordrer oss i å ta vare på vårt eget verdigrunnlag, vår egen tro og praksis. Vi må vite om hva det kan være berikende å snakke offentlig om – og med hvem skal vi ha dialog med for mulig og nødvendig, gjensidig tilpasning. Det gamle politiske manifest er gått ut på dato, og våre politikere trenger en ny offentlig doktrine. Den nye doktrinen kan få sine føringer fra humanister som har det kristne liberale syn på menneske som fritt, verdifullt og uavhengig. I utformingen av vår tids offentlige doktrine trenger humanismen all den åndens kreativitet som den udelte tros Kirke har. Og Kirken kan da håpe at humanister vil holde fast på sitt kristne fundament og kjemper for kristen religionsfrihet i Norge, fordi kun Kirkens ortodokse dogme kan gi Norges offentlige doktrine frihet.

                        dn. Ole G.

Advertisements

2 responses to “Doktrine

  1. Johannes, du har naturligvis rett i det du ser her, og ett anliggende er da å støtte humanistene som ikke søker eller kjenner den åpenbaringen de bygger sine saker på. Humanismens rot i det kristne liberale menneskesynet, må få stell og gjødslel. (Tilgi meg den sene kommentar responsen)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s