Faste bønner

Den tidlige kirke arvet tradisjonen om tre daglige bønnetider direkte fra jødedommen. Tre ganger om dagen ”må jeg klage og sukke” roper kong David i salme 55, og vi leser at også Daniel, vendt mot Jerusalem, ba tre ganger daglig til sin Herre. Selv når han risikerte å bli kastet til løvene, bryter han ikke denne tradisjonen. Jesus tar også de faste bønnene i bruk, og i sin dødskamp på korset roper Han ut salme 22: ”Eli, Eli, lama sabaktani – min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg?”

I bibelen leser vi at de første kristne holdt seg trofast ”til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene” (Apg 2:42). Det er ikke tilfeldig at bønnene står i bestemt form flertall. Det er Salmenes bok det refereres til – boken som alltid har vært kirkens bønnebok fremfor noen. Faste bønner – ofte salmenes bok med innslag av Fadervår, Sakarias lovsang, Marias lovsang og Simeons lovsang – har alltid vært sentrale ledd i den kristne bønnetradisjonen. Men den frie bønnen var bestandig med og utdypet ofte særlige behov i menigheten.

Hvorfor er denne faste bønnetradisjonen viktig for oss i dag? For det første har den vist seg å være slitesterk og til uvurderlig hjelp for mennesker i nød og fare.  For det andre kan slike faste bønner skape trygghet og fred. Møtet med Gud blir et sted hvor man slipper å prestere med fine og fromme ord. De faste bønnene befrir oss fra prestasjonsangst og forebygger fristelsen til innbyrdes konkurranse om hvem som er mest åndelig.  Vi får hvile i de ferdiglagte bønnene som behager Gud og som gir Ham ære. Profeter og apostler, martyrer og helgener har gått foran og vist oss denne bønnens vei. Selv om bønnen kan virke liten og ubetydelig, så er det makt i de foldede hender. Det vet alle som har erfaringer fra bønnens verden.

Kim

Advertisements

5 responses to “Faste bønner

  1. Vel sagt, Kim. Jesus-bøna «Jesus Kristus, Guds son, forbarm deg over meg, ein syndar» er eit godt døme på ei enkel, men kraftfull bøn (som eg sjølv nyttar ein heil del).

    Men eit relatert poeng: ein ting er korleis ein kan be, men korleis får ein det ein ber om? Jesus seier i Matteus 6: «Når de bed, skal de ikkje ramsa opp mange ord liksom heidningane, for dei trur dei vert bønhøyrde når dei brukar mange ord. Ver ikkje som dei! For Far dykkar i himmelen veit kva de treng, før de bed han.»
    Og deretter lærer han disiplane korleis dei skal be, nemlig Fadervår.

    Bønesvara har altså lite med om ein ber faste eller frie bøner å gjera, men med andre ting. Kanskje særleg relevant i forhold til det er Jesu ord i Markus 11, 24: «Alt de bed om når de er i bøn, tru berre at de får det, så skal de få det.»

    – Kva tenkjer folk om det?

  2. Hei Øystein, kjekt at du likte posten.

    Ja, hvordan får man det man ber om? I bønnens merkelige verden finnes det ikke lettvinte løsninger. Erfaringsmessig har jeg fått bønnhørelser på områder jeg ikke helt klart hadde formulert og lagt frem for Gud, men som jeg ser i etterkant var min grunnleggende begjæring til Gud. Og andre ganger har jeg opplevd at Gud har vært mer taus. Det er likevel min tro at når Gud ikke gir meg det jeg ber om, er det fordi han vil gi meg noe større; seg selv. Hvis vi anser Gud for å være stum eller døv, er det kanskje fordi vi ikke har skjønt nattverdens dyp. Den besvarer vårt mest vesentlige spørsmål, og tilfredsstiller vårt opprinnelige behov.

    Kanskje finnes det en rangordning i det vi ber om, med utgangspunkt i Fadervår? Både st Thomas og St Johannes av korset antyder noe av dette. Først ber vi om at riket må komme (komme ditt rike/søk først Guds rike…) og deretter det som trengs for å ta imot det og samarbeide i dets komme.

    Men mye mer kunne vært sagt om dette og annet 🙂

    Kim.

  3. Ja, takk Gud for at han gir oss det me treng meir enn det me begjærer. Samtidig trur eg me må erkjenna at ofte kan det skorta på vår tru også. Blant dei ortodokse er det vanleg å seia at me kristne i vesten «snakkar om miraklar som om me ikkje trur på Gud». Og eg opplever ikkje Jesu påbod om å tru at me får det me ber om som ei lettvint løysing. Tvert om, syns eg det er kjempe-utfordrande.

  4. Enig med deg, Øystein. Jesu ord er en kjempeutfordring, noe vi ikke lett blir ferdige med. Og ja, det skorter ofte på vår tro. Takk Gud at han likevel holder ut med oss.

    Forfatteren til hebreerbrevet skriver: «Uten tro er det umulig å være til glede for Gud» (Hebr 11:6). Troens rolle er sentral også i bønnens verden. Men hva er troens kjennetegn? Jeg tror det tydeligste tegnet er at vi ser vår nød, innrømmer vår hjelpeløshet og kommer til Jesus med alt vårt, overgir oss selv til ham. Det var jo det de gjorde de som kom til Jesus og fikk høre ordene, «din tro har frelst deg». Vi har tro nok når vi vender oss til Jesus i vår hjelpeløshet. Det kan være en trøst for tvilere, ja for oss alle.

    Ellers er jeg litt usikker på om jeg forstår påstanden fra de ortodokse, at de kristne i vesten «snakker om mirakler som om me ikkje trur på Gud». Jeg opplever at troen spiller en avgjørende rolle i bønnelivet hos de fleste vestlige mystikere, og at mirakler (hva legger du i det, forresten?) skjer hele tiden.

  5. Du har nok rett, Kim. Og det kan godt henda at sitatet eg gjengav berre demonstrerer kor dårleg dei vestlege og austlege kristne kjenner kvarandre. Det er kanskje mindre som skil dei (eller oss) enn ein skulle tru? Instinktivt tenkjer eg at kvar gong Gud grip inn, altså kvar gong han svarer på bøn, er det eit mirakel. Sitatet var sagt av ein russisk munk, og det var ein amerikansk ortodoks prest som sa det vidare til meg. At den vestlege kristendommen si strenge rasjonalisme til ein viss grad er framandt for austlege kristne, er nok likevel ei utbreidt haldning.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s