Two to lie

 

 

Når realøkonomien med dens boligbygging og oppussing går i trangere tider, blir folk opptatt av andre spørsmål enn hvilken farge kjøkkenet skal ha. Med tynnere lommebøker søker mennesker behovsdekning i atspredelser som kan gi livet meningsfylde. I for eksempel 1920-årenes Berlin blomstret underholdningsindustrien og kabaretene trakk fulle hus.  Et godt eksempel på at man i nedgangstider produserer mer underholdning er den amerikanske musikalindustri som blomstret under depresjonen i 1930-årenes USA. Økonomisk krise påvirker ikke kunsten negativ, historien forteller det motsatte; at kunsten livner til i økonomisk trange perioder. Dette er selve det vestlige sivilisasjonssystemet vårt. Harde tider i frihet og liberalisme gagner kreativitet og stimulerer behov og vi har all grunn til tro at vi nå skal ha en tid med kreativ økonomisk destruksjon. 

 

Da er den kulturen som gjelder i Norge og Europa; trøst, atspredelse og forglemmelse. Sammen med et fasthold på en samfunnsidentitet som frigjort fra tiden og fortiden i en slags ny kulturliberalisme. De første impressionistene fulgte heller ikke konjunkturkurven nedover. De malte – selv om bildene deres overhode ikke ble solgt i en periode på over ti år, før kunsten ble akseptert av et bredt publikum. De franske impressionistene malte mens sosial elendighet påvirket helbred, familie og parforhold, men altså ikke kunsten selv. Dette behovet for å male sin egen virkelighet blir i dagens malerkunst båret frem internasjonalt av Norges fremste moderne klassisk eller bedre benevnt kitchkunstner og tabubryter, Odd Nedrum (1944-). En annen samtidig er science-fictioninspirerte, og Norges fremste popartkunstner, Hariton Pushwagner (1940-). Og vi kan ikke overse Norges mest profilerte samtidskunstner Bjarne Melgaard (1967-) som viser trøst, atspredelse og virkelighetsflukt i sin maleritematikk fra samfunnets- og seksualitetens yttergrenser. Men samtidig er det en økende muslims befolkning i Norge og Europa som ikke er liberale i sin kunst og kulturforståelse, men krever mer tildekking og styrking av tabuer.

 

Liberalismens kjerne er rotfestet i den kristne forståelse av Gud; relasjonen til Gud som skapte mennesket i sitt bilde, og gav mennesket frihet. Uten dette fundament mister liberalismen sitt grunnlag og berettigelse. Norges og Europas identitet har sitt utgangspunkt i sitt kristne liberale fundament. Tapes dette fundamentet til fordel for et multikulturelt samfunns konsept, vil friheten dø. Kristne kan fristes til religiøs dialog når de føler noe felles med muslimer i moralske og symbolske saker, men dette er ikke mulig uten å kompromittere sitt eget verdigrunnlag. For en som lyver og en som forteller sannheten, spiller på hver sin banehalvdel, men i samme spill. En som er stille, må du velge hvilken side å lytte til. ”It takes two to lie, Marge: one to lie and one to listen” (Homer Simpson).

 

dn. Ole G.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s