Fornuftig?

 

I dag er alle de store fornuftsfilosofene døde, de som fra opplysningstiden av spådde fornuftens seier over det guddommelige. Men den gang ei; Kant, Hegel, Marx – de er alle døde. Men Gud klarer seg helt fint. Religionens «førstehjelp» kom ikke fra de religiøse lederne, som man kanskje skulle trodd. Disse var dessverre for opptatt med å tilpasse religionen sin til fornuftens profeter, slik at det skulle være lettere for folk å akseptere det budskapet de forkynte. Dette holder mange av dem fortsatt på med, selv om det slett ikke er noen mening i det. Religionens førstehjelp kom ironisk nok fra filosofien selv, fra de tenkerne som selv gikk for å være ateistene blant oss.

 

Når Nietzsche proklamerte at «Gud er død» markerte det fornuftens endelikt, ikke religionens. Nietzsche drepte gudene til de som med fornuftens hjelp skulle gjøre gud «nærværende» blant oss, de som hevdet at man kunne fange gud med det menneskelige blikk. Wittgenstein og Heidegger fortsatte prosjektet med å avvæpne filosofiens gud. De avviste at det var mulig å tale om overbyggende «Fornuft» alle fenomener står i en klar relasjon til. Det finnes mange perspektiver, mange måter å beskrive virkeligheten på. Mennesket klarer ikke å sette seg «utenfor» sin livsverden og bedømme sakene objektivt, det er selv en del av den verden det forsøker å beskrive.

 

Var denne nye tilnærmingen nærmest suicidal å forstå? Ville tenkningen gjøre ende på seg selv? Den ville i hvert fall gjøre ende på «totaliserende» tendenser i tenkningen. Slike tendenser som skaper «rasjonelle» fundamentalister (det finnes ennå noen slik blant de såkalte vitenskapsmenn). Dette betyr at selve begrepet «fornuft» måtte forstås på en annen måte – mer i retning tro. Det vi kaller fornuft er historisk og kulturelt foranderlig. Kunnskap er underlagt betingelser. Fornuft er blitt en praktisk måte å vite hvordan vi kunne bruke generelle og relativt tomme handlingsregler på en konkret måte. Filosofien og fornuften har blitt mer ydmyk, med andre ord. Forskjellen mellom tro og fornuft er uklar.

 

Når fornuften ikke er «total» lenger, kom det mystiske og religiøse tilbake. Kanskje det er et guddommelig paradoks, at Gud ville la mennesket egen tankevirksomhet, den som så lett blir en avgud, gjøre ende på seg selv? Uansett, som kirke må vi gå ut av skolestuen – der det argumenteres og bevises – og gå ut på markene der folket tørster etter åndelighet. Folk trenger verken bevis eller argumenter, men sann tro i kjærlighet.

 

fr. Johannes

Advertisements

One response to “Fornuftig?

  1. Ditt innlegg er svært opplysende for meg Johannes, når du fastslår fornufts filosofenes død forteller det meg at: Tanken (på samme måte som følelsen,)er flyktig, og at «tenkingens problem» er lik «føleriets problem», nemlig mangel på kynisme og skeptisme og overser det kreative.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s