Sult

 

Sult (utgitt 1890) som den fattige og hungrige Knut Hamsun skrev da han var 30 år, åpner med de berømte linjene: ”Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merke av den…”.

 

Dette kan være innledning til hallusinasjoner et unikt trettiårig individ ”jeg” har om den gamle hovedstad. Da er romanen virkelighetsfjern patos, med klar distanse til vårt liv. Alternativt kan innledningen tenkes å avkle noe objektivt et individ dypt personlig opplever ved opphold i en materiell urettferdig verden. Da er romanen samfunnskritisk svevende prosa. Forstår vi derimot det innledende utsagnet bokstavlig; at mennesket på jorden er drevet av sult og blir preget av det, da er romanen høyverdig poesi.

 

Hamsun sier at mennesket først og fremst er et sultent vesen. Først når det er slått fast kan vi gå videre i romanens materielle brutalitet og oppleve skinnet av ånd som higer mot nyskaping og kjærlighet. I Sult veksler Hamsuns berømte jeg-person mellom kjødelig øyeblikksbehov for mat og åndelig skapertrang av varig art. Jeg-personen vipper mellom normalitet og galskap eller sagt bedre, det balanserer mellom det naturlige og det overnaturlige. Og fra livstruende kald vintervind, søker jeg-personen til varme og lys i kvinnens kjøkken for egen nyskaping eller om du vil; i det profane finnes det sakrale skinn. 

 

Det som kjennetegner all enestående poesi er det allmenngyldige og det gjenkjennelige. At leseren opplever at romanen forteller om deres eget liv, det at individet finner igjen seg selv. 

 

Den beskrevne virkelighet i Sult er også bibelsk, som sier at når mennesket prøver å stille sult ved å ta frukter, vandrer det hvileløst uten å bli mett. I Sult sammenfaller Hamsuns jeg-person med det bibelske som ikke kategoriserer mellom materiell vs åndelig, naturlig vs overnaturlig, profan vs sakral. Virkeligheten er summen av alt synlige og usynlig. 

 

Å avklare og utdype det som driver mennesket, gir forståelse av menneskets gjøren og laden. I samfunnet er det en selvfølge at mennesket styres av sult og grådighet. ”What makes you tick”? – Hva vekker din appetitt?  Bak all vår sult står Gud. Det er «Blodets hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv».  For å bli mett må mennesket spise av korstreets frukt, Kristus fra himmelen. ”Smak og se at Herren er god”.

 

Sult avslutter med: ”Ute i fjorden rettet jeg mig op engang, så inn mot land og sa forvell for denne gang til byen, til Kristiania hvor vinduene lyste så blankt fra alle hjem…”

 

dn. Ole G

Advertisements

2 responses to “Sult

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s