Far/medmor

 

Noen av oss har vært på møte i Bergen om den nye ekteskapsloven som trer i kraft fra 1.1. 2009. 

 

Selv gikk jeg i vår i protesttog med 5000 andre, men til ingen nytte. Vi kom knapt i avisene. At regjeringen ikke tok hensyn til oss bygdetullinger, var vel kanskje bare å vente. Da loven ble vedtatt, fikk jo heller ikke Stortinget utrede saken gjennom de vanlige prosedyrene. Utredninger og høringer var unødig tidsspille, anførte familieminister Anniken Huitfeldt, ettersom det hele var et etisk spørsmål. Som begrunnelse for loven, må det bety at vi som protesterte, representerer noe uetisk. Strengt tatt burde vi vel være satt i omskoleringsleir.

 

Følgene av den nye loven ble på møtet kritisk analysert av Nina Karin Monsen og hennes mann Helge Thue.  Perspektivene er dystre:

 

Loven opphever for det første ekteskapsinstitusjonen, slik den har vært til nå. Ordet ”ekteskap” står der som et slags skjellett, idet alle begreper som henspeiler på brudepar, brud og brudgom, er fjernet. En lignende skjebne gis ordet ”far” som i lesbiske forhold erstattes med begrepet ”medmor”. Fremkommet ved inseminasjon har barnet altså ingen far, men to ”mødre”.  Hva er etikken i dette? Loven legaliserer jo overgrep mot barnet!

 

Den nye ekteskapsloven utfordrer oss kristne prinsipielt; bruddet med kjønnspolariteten som Guds gode skaperordning opphever den kristne forståelse av ekteskapet.

 

Spørsmålet blir da, hva vi skal gjøre som kirke. Frelsesarméen vurderer for tiden om man skal gi fra seg vigselsretten for i stedet å innføre en intern ordning for ekteskapsinngåelse. En lignende problemstilling er oppstått også for Den nordisk-katolske kirke. Det er viktig tidligst mulig å komme i gang med en debatt om hvordan vi skal sikre ekteskapet som skaperordning og kristent sakrament.

 

Msgr Roald Nikolai

Advertisements

11 responses to “Far/medmor

  1. Hei, og takk for sist. Eg, med mitt ringe vit, tenkjer at me som kyrkje umogeleg kan sei i frå oss ekteskaps-vigslinga. Kyrkja kan vel ikkje gi frå seg eit sakrament? Og viss det kjem homofile som ynskjer å verta vigsla, så kan korkje dei eller staten tvinga oss til å vigsla det som ikkje vigslast kan. Då må me gjera som biskop Ambrosius av Milan gjorde mot keisar Theodosius, nekta å møta dei før dei vender seg frå si synd.

  2. Interessante poenger, Øystein. Likevel har det vel vært ei tid da «det kristne» ekteskapet ikke eksisterte eller var mulig. Og den tiden er svært lik den vi har i dag.

    For meg er det slik at i alt for mange hundre år har vi kristne prøvd å prakke på samfunnet våre leveregler og våre tanker. Alt til ingen nytte, for mennesker møter ikke Gud ved at en kristen minoritet skal styre over majoriteten, men ved at mennesker får møte Jesus Kristus.

    Så for å si det med ordene til fr. Johannes i en annen debatt: “vi må begynne på et nullpunkt og forkynne istedenfor å protestere”. Og slik sett er den nye ekteskapsloven en gave fra Gud…

  3. Det vesle eg har lese av kyrkjefedre tyder på at dei var klare på kva som var synd i kontakten med ikkjekristne filosofar og autoritetar. Kva treng ikkjekristne Jesus til viss dei ikkje ser synda si? Det er Den Heilage Ande si oppgåve å overtyda om synd, men då må vel kristne fyrst halda denne standarden opp, ikkje senka garden endå meir? Eller er det eg som tenkjer heilt på tverka?

    Samtidig kan ein spørra om kyrkja bør vigsla ikkjekristne i det heile. Viss det er det som er problemstillinga, så er eg med. Men å gi opp å vigsels-retten? Kvifor skal den nye ekteskapslova tvinga kristne par til å gifta seg hjå byfogden? Me treng vel ikkje framskunda den situasjonen dei fyrste kristne befann seg i, heller.

  4. Det kristne ægteskab er noget spesielt og enestående. Der er principielt ingen lighed mellem et hedningeægteskab og et kristentægteskab.

  5. I dag lever vi i eit post-kristent samfunn på line med dei første kristne. Dette er det berre å innsjå først som sist. Difor må vi legge om strategien vår omgåande. Å heve ein garde som vi har lagt ifrå oss i ei anna tid, er det liten vits i. Vi må difor gå tilbake til det som vi er kalla til; å vinne menneske og bygge Guds rike. Det gjer vi ved å la kyrkja få vere kyrkje – ein stad for forkynning og tilbeding, og ikkje ei politisk arena. Først då vil menneske igjen bli tiltrekt av oss kristne.

    … og som Paulus skriv: ”Du skal minne dem om å underordne seg styresmaktene og myndighetene, rette seg etter dem og være villige til å gjøre alt som er godt”. Og kvifor? Jo, for at vi skal kunne leve i fred og få drive med seg som er viktig her i verden.

    Gud stifta det varige samlivet mellom mann og kvinne, men om det heiter ekteskap – kristent eller heidensk – eller sambuarskap, er vel av mindre betyding?

  6. Fra noen av kommentarene her, kan en nesten få det inntrykk , at noen mener det å leve i et totalt hedensk samfunn ,er det beste utgangspunkt for kristent virke. I sannhet lever vi i et post-kristen samfunn , men det gjorde ikke de første kristne. Vi kan ikke sette strek over en nesten 2000 årig kirkehistorie. Og de kristne verdier og normer som i gjennom denne ¨historien er blitt tilført samfunnet vil vi vel neppe være foruten. Er fullstendig klar over at til himmelen kan det ikke ikke tvinges, men bare ringes. Men at kristendom setter preg på et samfunn er til velsignelse for alle mennesker, både troende og ikke troende. Det er velsignelse i seg selv å etterleve gudgitt ordninger selv for ikketroende.

  7. Ja, selvsagt er det å leve i et hedensk samfunn det beste utgangspunktet for kristent virke. Da er vi opptatt med å vinne mennesker, ikke å drive kirkepolitikk. Under press jobber vi best 😉

    Neida, vi kan ikke sette strek over 2000 år med kirkehistorie. Likevel er det umulig å forandre et samfunn ovenfra ved å tre Bibelen ned over hodene på folk. Et samfunn forandres nedenfra ved å vinne mennesker. Gjør vi det, vil vi i sannhet kunne få en samfunnsreformasjon og en ny ekteskapslov.

  8. Tror ikke det handler om å jobbe under press eller ikke. Men om i hvilken grad kristus får vinne skikkelse i oss. Jeg deler helt patriarkens syn når det gjelder dette om å tre Bibelen ned over ørene på noen. » Tvang til tro er dårers tale.» Men
    jeg tror heller ikke at Bibelen er det som mest tres ned over ørene på folk i dag ,men helt andre ting.På den annen side er det jo i trengselstider kirken har hatt sin største vekst. Og slike tider er vel ikke så langt unna også her hos oss.Vi har jo lenge hørt ulvehylene ved den minste lukt av kristensmannsblod.

  9. Jeg mener vi bør si fra oss vigselsretten på grunnlag av det Rene Yde har sagt ovenfor; den prinsipielle likhet som før var mellom borgelig og kirkelig syn på ekteskapet er nå forsvunnet, idet kjønnspolariteten ikke lenger er konstituerende for hva som kalles ekteskap. Et annet prinsipp er jo at ekteskapet varer livet ut, det er jo også forlatt. Så hva har Jerusalem igjen i Athen? Ingenting. Vi har vårt eget lovverk og våre egne sakramenter. Samfunnet og dets institusjoner kan ikke lenger kalles kristent, og derfor må vi satse på å omvende folk, fremfor å tilpasse oss deres stadig nye påfunn.

  10. Det var bra fr. johannes. Fint at du også fikk debatten tilbake til sitt rette tema. Satt å leste litt på dette i går kveld og så at her har vi sporet av fra emnet fr. Roald skriver om.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s