Vekst og fred

 

For nordmenn som har vært i en økonomisk Edens hage virker det absurd at verden kan falle sammen som et korthus. Finansiell ortodoksi som dominerer universiteter, sentralbanker og finansmiljø er troen på det effisiente markedet hvor prisene stabiliserer markedet og sørger for likevekt over tid. Sentralbankene har latt seg styre av denne teorien, og ikke sett farene ved uhemmet kredittvekst.

 

Høy utlånsvekst går hånd i hånd med høy økonomisk vekst. Bankene er helt sentrale i denne prosessen. De låner ut pengene med sikkerhet i eiendom og andre eiendeler som f.eks. aksjer. Økte utlån fører til økt etterspørsel etter disse eiendelene som dermed stiger i pris. Da blir sikkerheten til bankene bedre og dermed kan de låne ut enda mer penger. Slik blir kredittveksten en selvforsterkende prosess. Problemet nå er at denne prosessen virker i motsatt retning! Eiendelene faller i verdi, bankene taper på sine utlån, kapitalen skrumper inn og hele kredittspiralen snur.

 

I den økonomiske kollapsen er det som ellers i verden noen skurker, men de aller fleste har tross alt handlet i god tro. Folk er jo ikke dumme. For å opprette lån må det foretas en kredittvurdering. Kredittvurderingsbyråene foretar øyeblikksvurderinger av eiendoms- og eiendelssituasjon i stedet for å spørre seg hvordan forholdene for selskapet ser ut i tiden fremover. Dermed gis høy verdikarakter til det som senere åpenbares som lavverdi. Dette er ikke hyggelig å oppleve.

 

Når mennesker skal ha en tid der materiell velstand begrenses da er ikke Kirkens oppgave å ta et oppgjør med liberalisme og pengejag. Det kristne håpet har ingen ting å gjøre med at folk skal flykte fra børsen til katedralen. Evangeliet er ikke om økonomisk nedtur for å få religiøs opptur. At: (1.Tim 6:10)”kjærlighet til penger er en rot til alt ondt”, menes at mennesker bygger sin trygghet i øyeblikksverdi og ikke i evighetsverdien.

 

Kanskje er finanskrisen en påminnelse for noen at det finnes andre og viktigere ting i livet utenom materielle verdier. Da kommer vi ikke utenom Nobels fredspris som i år er gitt til en fredsmekler hele vårt politiske miljø oppfatter som ikke-kontroversiell. Blant hans fredsbidrag er å være mannen som med FN i ryggen splittet det kristent ortodokse Serbia fordi den muslimske befolkningen i provinsen Kosovo fikk flertallet. Så fred ved å gi flertallstyrken rett, hylles i Norge og FN som statsmannskunst… I et avkristnet samfunn er kulturen endret til den sterkestes rett, mn dette er nok ikke evangeliets Guds fred sendt med Jesus Kristus.

 

Dn. Ole G.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s